Emneside for MAVE4260 Avskrekking og teknologisk utvikling
Hva lærer du
Dette emnet skal emnet gi studentene et helhetlig bilde av staters avskrekkingstrategier på ulike nivåer: i) Det kjernefysiske nivået; ii) det konvensjonelle nivået iii) hybrid krigføring samt ikke-statlige aktører. Emnet vektlegger betydning for Norge på alle disse tre nivåene, og hvordan teknologiske endringer påvirker samspillet mellom dem. Avskrekking settes inn i en bred internasjonal og teoretisk ramme. Emnet skal bidra til å gjøre studentene bevisste på hvilke muligheter, begrensninger og dilemmaer ulike former for avskrekking skaper for stater.
Emnet har en tredelt struktur:
I emnets første del redegjøres det for utviklingen av avskrekkingteori fra Den kalde krigen og fram til i dag. Denne delen tar for seg sentrale begreper som «utvidet avskrekking» og «primæravskrekking», avskrekking gjennom straff og nektelse, og diskuterer forhold som kan påvirke hvorvidt en avskrekkingsstrategi oppfattes som troverdig av en motstander. Emnet diskuterer videre rollen kommunikasjon spiller i avskrekkingsteori.
Emnets andre del ser på avskrekking på ulike nivåer og på hvordan teknologisk endring påvirker staters strategier. Det legges vekt på å sammenlikne det kjernefysiske og konvensjonelle nivået, og å vurdere hvordan teknologisk endring påvirker skillelinjene mellom disse. Emnet vil videre vurdere hvorvidt og hvordan bruk av teknologier som cybervirkemidler og anti-satellittvåpen kan avskrekkes, samt hvordan stater kan utvikle strategier for å avskrekke hybrid krigføring/gråsonekonflikter og ikke-statlige aktører.
I emnets tredje del belyses ulike staters avskrekkingsstrategier, herunder stormakter som USA, Russland og Kina. I tillegg vil vi vurdere hvordan småstater som Norge kan utforme slike strategier, og hvilke forhold som bidrar til hvorvidt sikkerhetsgarantier fra stormakter er troverdige. Emnet legger vekt på hvordan stater integrerer ulike virkemidler.
-
Kunnskap
Etter fullført emne kan studenten:
Redegjøre for og kunne ta i bruk avskrekkingsteori og sentrale begrep fra denne teoritradisjonen.
Forstå hvordan teknologiske endringer påvirker staters muligheter og begrensninger for å utforme avskrekkingsstrategier.
Analysere avskrekkingsstrategier på ulike nivåer, herunder det kjernefysiske, det konvensjonelle, og knyttet til hybrid krigføring.
Gjøre rede for utviklingstrekk knyttet til ulike stormakters avskrekkingsstrategier, herunder USA, Russland og Kina.
Analysere hvordan småstater som Norge kan utvikle avskrekkingsstrategier i møtet med militært overlegne motstandere.
Ferdigheter
Etter fullført emne kan studenten:
Kritisk vurdere relevansen av avskrekkingsstrategi utviklet under Den kalde krigen for sikkerhetspolitikk i det 21. århundre, herunder betydningen av nye trusselbilder og teknologiske endringer.
Selvstendig analysere, med bakgrunn i relevante teoriske begreper, hvordan stater utvikler avskrekkingsstrategier.
Analytisk bearbeide og formidle forskningsbasert kunnskap om avskrekkingsstrategi på ulike nivåer: det kjernefysiske, det konvensjonelle, hybrid krigføring, samt overfor ikke-statlige aktører.
Analytisk kombinere forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om avskrekkingsstrategier på strategisk og operasjonelt nivå.
Generell kompetanse
Etter fullført emne kan studenten:
reflektere selvstendig over og diskutere militærmaktens muligheter og begrensninger i utviklingen av avskrekkingsstrategier, herunder for småstater som Norge.
gjennom kritisk tenkning og analyse av militære kapasiteter, teknologiske endringer og strategisk kommunikasjon kunne bidra med relevant kompetanse i beslutningsprosesser som berører sikkerhets- og forsvarspolitikk.
-
Emnet organiseres i form av seminarundervisning, med en kombinasjon av forelesninger og gruppediskusjoner. Det legges opp til aktiv deltakelse fra studentene, inkludert gjennom oppgaver knyttet til pensum som skal fremføres, diskuteres og forsvares i grupper.
-
Gjeldende litteraturliste for 2025 Vår finner du i Leganto
-
Arbeidskrav
Skrive og presentere en kort innleveringsoppgave (individuelt eller i gruppe). Arbeidskravet vurderes til "godkjent/ikke godkjent". Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Vurdering
Individuell skriftlig hjemmeeksamen (inntil 3000 ord) over tre dager. Vurderingsuttrykk: A-F.
