Emneside for MAVE4280 Hybridkrig og samfunnspåvirkning
Hva lærer du
Hva er militærmaktens rolle i kriger der det ikke skytes? Er «hybridkrig» et nyttig begrep for å forstå og analysere ikke-militære fiendtlige handlinger mot Vesten eller er det kun et moteord for å beskrive en variant av ordinær utenrikspolitikk? Er det i det hele tatt riktig å kalle Russland og Kinas påvirkningsstrategier overfor Vesten for «krig»? Hvis ikke, hva skal vi så kalle dem og hvordan forstå dem? Hvordan kan Forsvaret bidra til stats-, samfunns- og individsikkerhet når truslene utspiller seg alle andre steder enn det militære domenet? Og hva har de nye truslene å si for Forsvaret, Norge og NATO?
Sentralt i emnet står å tilegne seg inngående kunnskap om hvor begrepet hybridkrig—og en rekke tilknyttede begreper—kommer fra, hvordan det har utviklet seg og hvordan det har endret meningsinnhold over tid. Vi skal utforske om og eventuelt hvordan hybridkrig er et nyttig begrep for å forstå ikke-kinetisk konfrontasjon og påvirkning i det internasjonale systemet og vurdere hva som eventuelt skiller hybridkrig fra det vi vanligvis oppfatter som deler av utenrikspolitikken. Vi skal studere hvorfor og hvordan statlige aktører—med vekt på Russland og Kina—benytter sammensatte ikke-militære virkemidler i gråsoner mellom fred, konflikt og krig for å oppnå politiske og strategiske målsetninger. Vi skal diskutere hybridkrigens faktiske og mulige sektorovergripende samfunnsmessige konsekvenser for vestlige liberale demokratier. Vi skal også granske militærmaktens evne til å bidra til stats-, samfunns- og individsikkerhet når trusler utspiller seg i parallell på tvers av en rekke ikke-militære domener.
Hybridkrigslitteraturen er fortsatt i et tidlig stadium og kunnskapen er spredt over en rekke fagdisipliner. Emnet benytter forskningskunnskap fra statsvitenskap, samtidshistorie, jus og rettssosiologi, men inkluderer også profesjonserfaringer. Emnet vil benytte nåtidseksempler fra Russlands krigføring i Ukraina og påvirkningsoperasjoner i Norge for å bedre forstå nyere aspekter ved hybridkrig. Studentene vil også få egneopplevde erfaringer fra teknologiske læringsprogram basert på utvidet virkelighet (Extended Reality (XR)) og kunstig intelligens, for å utforske hybride trusler og militærmaktens rolle. Emnet søker å bidra til vitenskapelig, kreativ og kritisk tenkning om et utvidet sikkerhetsbegrep basert på eksisterende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, ny utdanningsteknologi og pedagogikk.
-
Kunnskap
Kandidaten
- Har inngående kunnskap om vitenskapelige forklaringer på begrepet hybridkrig og tilliggende begreper.
- Har avansert kunnskap om hvordan hybride trusler kan skape sektorovergripende negative effekter på stats-, samfunns- og individuell sikkerhet.
- Har inngående kunnskap om Russland og Kinas tilnærminger til hybridkrig.
- Har avansert kunnskap om militære, samfunnsmessige, rettslige og etiske faktorer som påvirker militærmaktens nytteverdi og begrensninger i møte med hybridkrig.
Ferdigheter
Kandidaten:
- Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer knyttet til begrepet hybridkrig
- Kan analysere hybride truslers påvirkning på stats-, samfunns- og individsikkerhet
- Kan vurdere militærmaktens nytteverdi i å motvirke disse truslene.
Generell kompetanse
Kandidaten:
- Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å bidra til nytenking innenfor planprosesser og innovasjon i Forsvaret og NATO om militærmaktens nytteverdi og begrensninger i hybridkrig.
- Kan kommunisere om relevante problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, med egen profesjon, med spesialister og til allmennheten.
-
Gitt et umodent og fragmentert fagfelt og omdiskutert begrepsbruk er dette et modningsemne. Valgemnet forsøker å inspirere til og legge til rette for videre læring gjennom karrieren. Emnet er designet etter prinsipper om problembasert læring, der hver uke veiledes av et overordnet spørsmål som legger til rette for strukturert student-til-student diskusjon om de tre viktigste bolkene i emnet: begrepsforståelse/forklaringsmodeller, samfunnskonsekvenser og militærmaktens rolle.
De to første ukene legger grunnlaget for å tilegne seg inngående kunnskap om begrepet hybridkrig og fenomenets konsekvenser for vestlige stater, samfunn og individer. Disse to ukene domineres av lesning av relevant forskningslitteratur, foredrag fra eksperter og student-til-student læring. Russland og Kina vil stå sentralt, selv om andre aktører også omhandles i litteraturen. Det er satt av fire lesedager i denne perioden, samt tid til diskusjon i grupper.
I tredje uke legger emnet vekt på erfaringsdeling fra relevante norske sivile og militære aktører for å bedre forstå praksisfeltet. Vi fortsetter også med utforskning av mulige konsekvenser for Norge og begynner å tenke på militærmaktens og Totalforsvarets rolle i møte med hybride trusler.
Den fjerde uken vil det i all hovedsak dreie seg om den russiske krigen i Ukraina, støttet av forelesninger fra forskere ved National Defence University of Ukraine i Kyiv og våre egne eksperter fra Ukrainaprogrammet og erfaringslæringsprosjektet ved Stabsskolen.
Den femte undervisningsuken dreier seg om å diskutere militærmaktens rolle i hybridkrig, et tema som har lite å lene seg på fra litteraturen. Temaet belyses gjennom forelesninger om operasjonell rett og rettslige rammer i ny kontekst og rettsosiologi.
Den sjette og siste uken er avsatt til å ferdigstille den individuelle skriftlige oppgaven.
Emnet benytter også nye læringsdesign gjennom bruk av teknologiske utdanningsprogram i utvidet virkelighet (Extended Reality/XR) kombinert med kunstig intelligens. Studentene får gjennom hele emnet selskap av en kunstig intelligent avatar (AI-companion) i en virtuell digital verden (VR) som skal være samtalepartner gjennom emnet. Målet er å oppnå en bedre forståelse av hybride trusler ved å sette seg inn i motpartens perspektiv (red-teaming).
-
Se lenke til Leganto.
-
Vurderingsformene består av ett arbeidskrav og én individuell skriftlig oppgave (eksamen).
Arbeidskrav:
Studentene utvikler en individuell prosjektskisse (maks to sider) som et ledd av arbeidet med den individuelle skriftlige oppgaven (eksamen). Emneansvarlig vil tilby veiledning basert på prosjektskissen som utvikles. Vurderingsuttrykk: godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Eksamen:
Eksamen gjennomføres som en individuell skriftlig oppgave innen fagområdet. Studentene jobber med oppgaven gjennom hele emnet og har i tillegg tre dedikerte dager på slutten til å ferdigstille oppgaven. Skissen som produseres som del av arbeidskravet er ment å danne utgangspunktet for oppgaven. Oppgaven skal bygge på pensumlitteratur, inkludert ca. 150 sider egenvalgt pensum som må reflekteres i referanselisten. Omfang inntil 3500 ord, ikke inkludert referanser. Vurderingsuttrykk A-F.
