Emneside for MILM1301 Sjømaktens grunnlag
Hva lærer du
Emnet bygger på fellesemna i fyrste semester og har som føremål å tilføre kadettane kunnskapar og ferdigheitar for å kunne forstå den sjømilitære profesjon og utvise skjønn i sjømilitære problemstillingar. Kjernen i den militære profesjonen er eins evne til å utvise godt skjønn i dei mellommenneskelege, etiske, taktiske og strategiske domena, og dette under kaotiske tilhøve med tidspress og potensielt stor fare. I emne 5 skal kadettane bli tilført kunnskapar og ferdigheitar som utgjer felles byggjesteinar i slik utøving av skjønn.
Emnet er tverrfagleg og mykje av undervisinga vil integrere dei ulike fagemna i kvarandre. Emnet vil i all hovudsak bli gjennomført på tokt med KNM Statsraad Lehmkuhl. Toktet gjev samstundes integrert praksis for den enkelte kadett i sjømannskap etter krav gitt i STCW konvensjonen. Praksisen registreras i kadettane si loggbok. Å være om bord er særs viktig for å få kunnskap og forståing om ein av dei mest særeigne tilhøva med den sjømilitære profesjonen, å være på havet. Det fysiske miljøet vil prega fagleg-, individuell- og gruppeutvikling. Det vil også påverke undervisingsformar og pedagogisk tilnærming. Fellesnemnaren er orlogsskipet (KNM Statsraad Lehmkuhl) og korleis få eit «happy ship».
(«Happy ship» er eit marineomgrep som betyr eit skip kvar mannskapet arbeidar harmonisk saman, ein organisasjon prega av lagånd, samspel og høg moral. Omgrepet «happy» har i seg sjølv ei spesifikk tyding i marinen. Å vere happy betyr at ein har forstått sine oppgåver, at ein ikkje har trong for vidare instruksar og føringar. Eit «happy ship» er med andre ord også eit skip kvar den einskilde løyser sine oppgåver aleine og i samarbeid, utan å måtte få føringar og instruksar. Mannskapet er sjølvdrive, den einskilde ser seg som ein del av ein heilskap og skipet blir drifta effektivt.)
Me vil løfte fram havdomenet, teori og historie (sjømakt og sjøkrig), samt setje dette inn i kulturelle og internasjonale omgjevnader (internasjonal politikk). Emnet tar utgangspunkt ein modell kvar me fokuserer på å skape eit felles narrativ, ei felles forteljing, som alle delemna tek utgangspunkt i.
Etter gjennomgått emne skal kadettane ha forståing for mogelegheiter og avgrensingar i bruk av sjømakt. Ein skal også ha eit overordna perspektiv på Noreg som maritim nasjon med omfattande maritime interesser og kva rolle Sjøforsvaret har i handsaming og trygging av desse. Samla skal dette gje kadetten eit klårt bilde av konteksten ein marineoffiser arbeidar i og kva for krav og forventingar som setjast til marineoffiseren og vedkommande sitt leiarskap. Samla skal undervisinga og utviklinga av individuell- og teamorientert leiarskap gi kadetten eit menneskeleg, fagleg og yrkesetisk grunnlag for å utvikle og utøve godt sjømilitær leiarskap.
Følgjande delemnar vil inngå i emnet:
- Sjømakt og tryggleiksstudier (ST): Emnet er eit profesjonsspesifikt kjernefag som skal gi kadetten forståing for bruk av sjømakt som eit tryggingspolitisk verkemiddel, nasjonalt og internasjonalt, i fred, krise og krig, i notid, framtid og fortid.
- Sjømilitært leiarskap (SL): skal gi kadetten eit menneskeleg, fagleg og yrkesetisk grunnlag for å utøve sjømilitært leiarskap.
- Sjømilitær engelsk (SE): skal gi skriftleg og munnleg kommunikasjonskompetanse i generell og sjømilitær engelsk.
Dei ulike delemna som inngår i emnet vil bli undervist parallelt, men også dels tverrfagleg.
Dei praktiske delar av STCW-konvensjonen som blir dekte ila toktet er beskriven i krysslistene for dei aktuelle studieprogramma.
-
Kunnskap
Kadetten...
- (K1) har kunnskap om grunntrekkene i sjøkrigshistorien og forståelse for den historiske utviklingen av sjømakten.
- (K2) har kunnskap om sjømaktsteori og sentrale sjømaktsbegreper.
- (K3) har kunnskap om sjømilitær ledelse med fokus på ulike ledelsesteorier, ledelsesfunksjoner, etisk refleksjon og tverrkulturelle perspektiver.
- (K4) har bred kunnskap om praktisk bruk av ledelsesteorier i en sjømilitær kontekst.
- (K5) har bred kunnskap om sikkerhet om bord i et fartøy, og kan oppdatere sin kunnskap om faget sikkerhet.
Ferdigheter
Kadetten...:
- (F1) kan nyttiggjøre seg kunnskap om sjømakt, sikkerhetspolitikk og internasjonal politikk for å vurdere, karakterisere, skildre og forstå væpnede konflikter og sjømaktens rolle i disse.
- (F2) kan vurdere sjømakten opp mot teknologiske, økonomiske og geopolitiske endringer.
- (F3) Kan beherske relevante sjømilitære uttrykk muntlig og skriftlig, på både norsk og engelsk.
- (F4) kan reflektere over hvordan enkeltindivider og grupper handler og tenker innenfor rammene av en militær organisasjon.
- (F5) kan nyttiggjøre teori for å skape et målrettet, problemløsende og språkskapende samspill med andre relevante.
- (F6) kan reflektere over egen rolle, samt bidra til å skape et læringsmiljø som setter avdelingen/teamet i stand til å forberede og gjennomføre maritime operasjoner som et «happy ship».
Generell kompetanse
Kadetten...:
- (G1) kan være del av et fartøys mannskap, inkludert tjenestegjøre sikkert, og gjøre seg forstått, på norsk og på engelsk, i en nødsituasjon på sjøen.
- (G2) kan formidle skriftlig og muntlig hvordan sjømakt nyttiggjøres innenfor en sikkerhetspolitisk ramme.
- (G3) kan bidra i fagdebatter i Forsvaret og det offentlige ordskiftet om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk innenfor det maritime domenet.
- (G4) har innsikt i sjømilitære fag- og yrkesetiske problemstillinger.
- (G5) kan formidle sentralt fagstoff i ledelse (teorier, problemstillinger og løsninger) skriftlig, muntlig og gjennom andre uttrykksformer.
-
Arbeidsmåtar
Emnet vil i all hovudsak finne stad om bord på KNM Statsraad Lehmkuhl med det føremål å gjere kadetten kjent med å være om bord på et fartøy. Undervisninga skal difor nyttegjere det at ein er om bord. Det skal fokuserast på arenaer kvar dei einskilde kadettar og kadettlag skal utarbeide presentasjonar og legge fram synspunkt, og ei tilnærming kvar ein arbeidar langsiktig med arbeidskrav. Dette inneber at den einskilde kadett både skal laga eigne arbeider og gje tilbakemeldingar på dei andre kadettane under kvalifisert rettleiing. Utover dette, så skal sjølvstudium under rettleiing ligge til grunn som felles metodisk tilnærming i emnet. Dette betyr mellomanna at lærekreftene i periodar skal fokusere på tilgjenge og tilbakemelding, framfor tradisjonell undervising (føredrag). Praktisk sjømannsskap skal utgjere bakgrunnen ein hentar dømer frå og skal nyttast for å fremje utvikling innan leiarskapsfaget.
Kadettane skal i løpet av toktet med KNM Statsraad Lehmkuhl gjennomføre 5 obligatoriske arbeidskrav. Samtlege obligatoriske arbeidskrav må gjennomførast og godkjennast til bestått for å kunne gå opp til eksamen i Sjømilitær Leiarskap eller Sjømakt og tryggleiksstudier.
-
Sjømilitært lederskap
Johnsen, E., Busch, T. & Vanebo, J. O. (1995). Ledelse av ledelsesprosessen. Oslo: Tano. (s. 9- 52, 71-83).
Sjøvold, E. (2014). Resultater gjennom team. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 13-145, 225-272).
Eidhamar, Are. 2007. "Etisk tenkning" i Lunde og Mæland. Militæretikk. Trondheim 2007, Tapir Akademisk Forlag. s. 31-47
SMP-17(B) Håndbok for brann og havariverntjenesten i Sjøforsvaret. (2018). Bergen: Sjef Marinen. (kap 3-14 og 32).
Vandergriff, D. & Webber, S. (Red.) (2017). Mission command. Seattle: Amazon. (s. 36-38).
Waaler, G., Nilsson, S., Larsson, G. & Espevik, R. (2013). Ars vitam tollendi - kunsten å slå i hjel. Pacem, (1&2), 5-26.
Espevik, R. & Olsen, O. K. (2009). Alle mann til brasene. Sjøkrigsskolen.Espevik, R., Saus, E. R., Eid, J. Johnsen, B. H. & Eid, J. (2018) Operativ psykologi- 3.utgave. Fagbokforlaget. Bergen
Forsdahl, S. H.. (2020 Korona - Ledelse i liminalsonen. Necesse, Vol 5 (2). Sjøkrigsskolen.
Espedal, V. (2020). Verdenen vi ikke forlot - Overgangen fra KNM Statsraad Lehmkuhl til «Korona-Norge» Necesse vol 5 (2), s . Sjøkrigsskolen.
Espevik, R. (2018). Team og moralsk handlekraft. . Necesse 2018, Vol 3, Issue 1, 72-82.
Johnsen, B. H., Brattebø, G., Nordstrand, A. E., Espevik, R., & Eid, J. Hva kan vi lære av andre som har vært isolert under ekstreme situasjoner?
Forsdahl, S. & Sjøvold, E. (2020). Two teams - the power of group dynamics Necesse. Vol 5 (1) s 166-180. Sjøkrigsskolen
Olsen, O. K. (2005) Mellom svik og moral - den vanskelege danninga. Pacem no 2 , 2015. Feltprestkorpset.Waaler, Gudmund.2011. «`Det flerstemte´ - en hjørnestein i klokt lederskap.» Pacem 14:
Bandura, Albert. 1999. «Moral Disengagement in the Perpetration of inhumanities." Personality and social Psychology Rewiew. Vol. 3. Nr. 3, s 193-209)
Olsen, Olav Kjellevold; Hystad, Sigurd; Harris, Anette. «God under press? En operasjonalisering av moralsk robusthet i krevende operative situasjoner» Necesse 2018, Vol 3, Issue 1, 72-82.
Løhre, A. L. og T. Krabberød: "Mission-based leadership and choice of teaching methods", i Vandergriff, D. og Webber, S (red). Mission Command: The Who, What, Where, When and Why 2019, s. 183-199. Objective Zero Foundation.
Brunstad, P.O. (2017) Beslutningsvegring. Oslo: Gyldendal Akademiske (s 89-143) (54 s) Kapittelet: Hvorfor frykter vi å ta beslutninger?
Brunstad, P.O. (2009) Klokt lederskap. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS (15-49) (34 s) Kapittelet: Klokt lederskap - hva er det?
Aadland, Einar (2004) Den truverdige leiaren. Oslo: Samlaget (S 1-35)
Aadland, Einar og Askeland, Harald. «Verdibevisst ledelse». Oslo, Cappelen Damm akademiske, 2017, s. 13-25; 113-136.
Norsk sjømakt og sjøkrigshistorie
Forsvarets doktrine for maritime operasjoner. (2015). Bergen: Sjøforsvarsstaben. (s. 24-47, 48-70, 84-120, 122-131, 170-187).
Hobson, R. & Kristiansen, T. (2001). 62 dager: Felttoget. I R. Hobson, T. Kristiansen & O. G. Engdal (Red.), Total krig, nøytralitet og politisk splittelse 1905-1940: Norsk forsvarshistorie, (bd. 3, s. 260-283, 296-318). Bergen: Eide forlag.
Joint Doctrine Publication 0-10: UK Maritime Power. (2011) (3. utg.). London: Ministry of Defence. (s. 3-1 - 3-12).
Kristiansen, T. (2010). 1940-1945: Sjøforsvaret i krig. I B. Terjesen, T. Kristiansen & R. Gjelsten (Red.), Sjøforsvaret i krig og fred: langs kysten og på havet i 200 år. (s. 307-339). Bergen: Fagbokforlaget.
Kristiansen, T. (2017). Sjøforsvarets rolle hjemme og ute gjennom 200 år. I B. Terjesen & R. Gjelsten (Red.), Sjømilitær kompetanse og lederutvikling i 200 år: Sjøkrigsskolen 1817-2017. (s. 33-45). Bergen: Bodoni forlag.
Lindbäck-Larsen, O. (1965). Krigen i Norge 1940. Oslo: Gyldendal. (s. 13-18).
Rahn, W. (2001). Operation Weseruebung April 1940: German and allied strategy and operational approach in Northern Europe 1939-40. Upublisert.
Riste, O. (1990). Weserübung: Det perfekte strategiske overfall? Oslo: Institutt for Forsvarsstudier, Oslo. (s. 4-21).
Ruge, O. (1989). Felttoget: general Otto Ruges erindringer fra kampene april-juni 1940. Oslo: Aschehoug. (s. 7-10, 203-216).
Tamnes, R. (2018). The high north: a call for a competitive strategy. I J.A. Olsen (Red.), Security in Northern Europe: deterrence, defence and dialogue (s. 8-22). Abingdon: RUSI.
Tamnes, R. (2004). Major coastal state, small naval power: Norway’s cold war policy and strategy. I R. Hobson & T. Kristiansen (Red.), Navies in northern waters : 1721-2000 (s. 222-248). London: Frank Cass.
Terjesen, B., Kristiansen, T. & Gjelsten, R. (2010). Introduksjon. I B. Terjesen, T. Kristiansen & R. Gjelsten, Sjøforsvaret i krig og fred: langs kysten og på havet i 200 år. (s. 15-21). Bergen: Fagbokforlaget.
Andersen, S,. Hærem, T. & Kost, D. (2019). Kognitive og organisatoriske utfordringer i et navigasjonsteam. I Statens Havarikommisjon for transport, rapport sjø 2019/18. Delrapport 1 om kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankbåten Sola TS utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden, Hordaland, 8. november 2018.
Internasjonal sjømakt og sjøkrigshistorie
Freedman, L. (2007). The official history of the Falklands campaign: Vol. II. War and diplomacy. London: Routledge. (kap. 5, 21-22, 29-30, 48)
Grove, P. D. ( 2005). Falklands conflict 1982: the air war: a new appraisal. I S. Badsey, R. Havers & M. Grove (Red.) The Falklands conflict twenty years on: lessons for the future. (s. 265-281). London: Frank Cass.
Hughes, W. P. (2013). A tactical model of carrier warfare. I T. C. Hone (Red.), The battle of Midway: the Naval Institute guide to the U.S. Navy’s greatest victory.
(s. 300-304). Annapolis: Naval Institute Press.
O’Brien, P. P. (2015). How the war was won: air-sea power and allied victory in World War II. Cambridge: Cambridge University Press. (s. 228-265).
Potter, E. B. (1986). Seapower: a naval history. Annapolis: Naval Institute Press. (s. 257- 269).
Symonds, C. L. (2005). Decision at sea: five naval battles that shaped American history. Oxford: Oxford University Press. (s. 197-262, 263-320).
Till, G. (1994). The battle of the Atlantic as history. I S. Howarth & D. Law (Red.), The battle of the Atlantic 1939-1945: the 50th anniversary International Naval Conference. (s. 584-595). Annapolis: Naval Institute Press.
Till, G. (2013). Midway: the decisive battle. I T. C. Hone (Red.), The battle of Midway: the Naval Institute guide to the U.S. Navy’s greatest victory. (s. 305-311). Annapolis: Naval Institute Press.
Sjømilitær engelsk
Kompendium med tekster og terminologi i sjømilitær og maritim engelsk Kompendium i engelsk grammatikk
Kompendium i Sjømannskap
Kadettloggboka
-
Obligatoriske arbeidskrav:
1 Kunnskapstest i Sjømakt og tryggleiksstudier
2 Skriftleg og munnleg, i lagsforband evaluere eiga lagsarbeid
3 Essay i leiarskap
4 Essay i Sjømakt og tryggleiksstudier.
5 Kadettene skal ivareta dokumentert integrert praksis ved å fylle ut og få godkjent kadettloggboka
Vurderingsform: Praksis
Gruppering: Individuell
Karakterskala: Bestått / ikke bestått
Offisersvurdering
Vurderingsform: Prosjektoppgave i sjømilitær ledelse, individuell
Varighet: Samsvarer med toktets varighet.
Karakterskala: A-F
Vekting 50%
Vurderingsform: Skoleeksamen i sjømakt og sikkerhetsstudier, individuell
Varighet: 5 timer
Karakterskala: A-F
Vekting 50%
