Emneside for MILM4101 Politikk, strategi og militærmakt

Kunnskap

Etter endt emne kan studenten:

• analysere og definere sikkerhetsbegrepet og strategibegrepet.
• drøfte hva som har preget og formet vestlig strategisk tenkning og militær teori fra 1800-tallet og frem til i dag.
• analysere forhold som påvirker internasjonalt samarbeid og konflikt, herunder staters sikkerhetspolitikk og strategi.
• redegjøre for sentrale rettslige regler og etiske kriterier for anvendelse av militærmakt ad bellum.
• redegjøre for ulike strategier og virkemidler i sikkerhetspolitikken og drøfte strategivalg med vekt på hvordan militærmakt innenfor ulike rammer kan brukes til å nå politiske mål.
• analysere trender i internasjonal politikk etter den kalde krigen, herunder i: (i) maktfordeling, geopolitikk og konfliktlinjer; (ii) stormaktenes maktgrunnlag, atferd og rolle (USA, Russland, Kina); og (iii) institusjonenes innretning og rolle (NATO, EU og FN).
• redegjøre for og forklare grunntrekk og utviklingslinjer i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk under og etter den kalde krigen, herunder innretningen av Forsvaret og totalforsvaret.
• drøfte betydningen av ulike rammer for bruk av norske styrker i operasjoner ute og hjemme, med vekt på rammer for Forsvarets rolle i nasjonal beredskap og krisehåndtering inkludert totalforsvaret og alliert samarbeid.
• redegjøre for sivil-militære relasjoner og prinsipper i det norske krisehåndteringssystemet.
• redegjøre for sentrale trender innenfor norsk militær tenkning og doktrineutvikling og drøfte hva som har påvirket denne tenkningen.
• vurdere strategiske alternativer for Norge og alliansen i lys av aktuelle sikkerhetsutfordringer

Ferdigheter

Etter endt emne kan studenten:

• analysere staters sikkerhetsatferd og strategier, med vekt på Norge sett i en alliert sammenheng og militærmaktens muligheter og begrensninger.
• vurdere hvordan internasjonal og norsk sikkerhetspolitikk utgjør rammebetingelser og forutsetninger for militær beslutningstaking på strategisk og operasjonelt nivå.
• benytte historisk kunnskap og vurdere opphavet til og relevansen av strategisk teori for å forstå sikkerhetspolitikk og militærmaktens rolle
• formidle fagkunnskapen muntlig og skriftlig på en strukturert og drøftende måte.

Generell kompetanse

Etter endt emne kan studenten:

• reflektere over og diskutere militærmaktens muligheter og begrensninger i lys av teoretisk kunnskap, rettslige og etiske vurderinger, historiske erfaringer og den sikkerhetspolitiske kontekst.
• bidra med relevant fagkompetanse i beslutningsprosesser som berører sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder kunne fremme velfunderte fagmilitære vurderinger innenfor ulike politiske og strategiske rammebetingelser.
• håndtere dataverktøy som brukes i video og online undervisning.

Forelesninger i plenum, gruppearbeid med muntlig presentasjon av resultater i plenum, paneldebatt/seminar, selvstudium, skriftlig oppgave.

Anvist (obligatorisk) litteratur utgjør ca. 1500 sider. Justeringer vil forekomme før emnets oppstart.

DEL I: Internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og strategi

Uke 36: Introduksjon om internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og strategi

Anvist litteratur: 248 sider (inkl ca 20 sider Minervatekster)

Bruøygard, T. (2019). Norges sikkerhetspolitiske hovedproblem. Minerva. https://www.minervanett.no/norges-sikkerhetspolitiske-hovedproblem/

Diesen, S. (2019a). Hvordan kan Finnmark forsvares? Minerva. https://www.minervanett.no/hvordan-kan-finnmark-forsvares/.

Diesen, S. (2019b). Forsvaret av Finnmark - en siste gang. Minerva. https://www.minervanett.no/forsvaret-av-finnmark-en-siste-gang/

Hobson, R. (2005). Krig og strategisk tenkning i Europa 1500-1945: samfunnsendring, statssystem, militærteori. Oslo: Cappelen. (s. 131-328, 195 s.)

Jankov, A. (2019). Finnmark skal forsvares. Minerva. https://www.minervanett.no/finnmark-skal-forsvares/

Jervis, R. (1999). Realism, Neoliberalism, and Cooperation: Understanding the debate. International Security 24(1), 42-63. Hentet fra https://www.mitpressjournals.org/doi/pdf/10.1162/016228899560040. (22 s.)

Walt, S. M. (1998). International Relations: One World, Many Theories. Foreign Policy, 110 (Spring). Hentet fra https://www.jstor.org/stable/1149275?seq=1#page_scan_tab_contents. (s. 29-32 & 34-46, 15 s.)

Uke 37: Faktorer som påvirker sikkerhetspolitikk, strategi og bruk av militærmakt

Anvist litteratur: 226 sider

Allison, G. T. (1969) Conceptual Models and the Cuban Missile Crisis. The American Political Science Review 63(3). Hente fra https://www.jstor.org/stable/pdf/1954423.pdf (s. 689-718, 30 s.)

Berntsen, T. A. & Tyreid, T. (2016). Etikk og militære operasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt. (s. 105-125, 18 s.)

Heier, T (2019) Et Farligere Norge? Bergen: Fagbokforlaget. (s. 13-32, 87-126, s. 57).

Johansen, S. R. & Staib, J. T. (2016). Rettslige rammebetingelser for anvendelse av militærmakt. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring Oslo: Abstrakt. (s. 89-103, 11 s.)

Snyder, G. H. (1984). The Security Dilemma in Alliance Politics. World Politics, 36(4). Hentet fra https://www.jstor.org/stable/2010183?seq=1#page_scan_tab_contents. (s. 461-495, 34 s.)

Walt, S. M. (2015). Alliances: Balancing and Bandwagoning. I R. J. Art & R. Jervis (Red.), International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.). Boston: Pearson. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1419343&site=ehost-live (s. 125-132, 7 s.)

Waltz. Kenneth N. (1959) Man, the State, and War: A Theoretical Analysis. New York: Columbia University Press. (s. 1-15, 198-223, 39 s.)

Waltz. Kenneth N. (1979). Theory of International Politics Reissued by Waveland Press Inc, Long Grove: Illinois, 2010. (s. 116-131, 161-176, 30 s.)

Uke 38: Strategier

Anvist litteratur: 85 sider

Art, R. J. (2015). The Four Functions of Force. I R. J. Art & R. Jervis, International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.). Boston: Pearson.Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1419343&site=ehost-live(s. 164-171, 8 s.)

Bruøygard, T og Qviller, J. (2020) Marinekorpsets endringer og konsekvenser for forsvaret av Norge. Utsyn. https://www.prosjektutsyn.no/marinekorpsets-endringer-og-konsekvenser-for-forsvaret-av-norge/ (s. 4)

Bowers, I. (2018). Small State Deterrence in the Contemporary World. Oslo: IFS Insight 9. Hentet fra https://forsvaret.no/ifs/ForsvaretDocuments/IFS%20Insights%209,%20small%20state%20deterrence%20in%20the%20contemporary%20world.pdf (s. 6)

Levy, J. S. (2008). Deterrence and Coercive Diplomacy: The Contributions of Alexander George. Political Psychology, 29(4), 537-552. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=a9h&AN=34185332&site=ehost-live (11 s.)

Schelling, T. C. (2008). Arms and Influence. New Haven: Yale University Press. (s. 35-91, s. 56).

Del II: Stormaktene og institusjonene

Uke 39: Internasjonale utviklingstrekk, stormakters adferd og strategier

Anvist litteratur: 262 sider

Bukkvoll, T. (2016). Why Putin went to war: ideology, interests and decision-making in the Russian use of force in Crimea and Donbas. Contemporary Politics, 22(3), 267-282. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=a9h&AN=117855928&site=ehost-live (16 s.)

Beckley, M. (2018). The Power of Nations: Measuring What Matters. International Security, 43(2). Hentet fra https://www.mitpressjournals.org/doi/pdfplus/10.1162/isec_a_00328 7-44 (37 s.)

Light, M. (2015). Russian Foreign Policy Themes in Official Documents and Speeches: Tracing Continuity and Change. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations (s. 13-29). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (16 s.)

Melby, S. (2017). USAs ledervilje svikter: maktpolitiske utfordringer og nye nasjonale forutsetninger. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 191-221, 33 s.)

Posen, R. B. (2015). Emerging multipolarity: Why should we care? I R. J. Art & R. Jervis (Red.), International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.). Boston: Pearson. (s. 552-560, 9 s.) Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1419343&site=ehost-live

Ross, R. S. (2013). US grand strategy, the rise of China, and US national security strategy for East Asia. Hentet fra https://www.jstor.org/stable/pdf/26270764.pdf?refreqid=excelsior%3A4661133161335aca73a1c2c7bec57864 Strategic Studies Quarterly, 7(2). (s. 20-40, 21 s.)

Trenin, D. (2015). Russian Foreign Policy as Exercise in Nation Building. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations. Basingstoke: Palgrave Macmillan. (s. 30-41, 12 s.)

Tunsjø, Ø. (2018a). The Return of Bipolarity in World Politics: United States, China and Geostructural Realism. Columbia University Press. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1708604&site=ehost-live. (s. 1-49, 126-149, 71 s.)

Tunsjø. Ø. (2018b). Another Long Peace? The National Interest, 158 (nov/des), (s. 33-43, 10 s.)

Zysk, K. (2015a). Managing Military Change in Russia. I J. I. Bekkevold, I. Bowers & M. Raska (Red.), Security, Strategy and Military Change in the 21st Century: Cross-Regional Perspectives. London: Routledge. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=999202&site=ehost-live(s. 155-177, 23 s.)

Zysk, K. (2015b). Mellom fredsretorikk og militær opprustning: Russlands sikkerhetspolitiske og militære adferd i nordområdene. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Norge og Russland: Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 71-84, 14 s.)

Uke 40: Institusjonenes rolle og evne til å handle strategisk

Anvist litteratur: 218 sider

Berdal, M. (2003). The UN Security Council: Ineffective but Indispensable. Survival, 45(2), 7-30. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/003963303123313434761. (23 s.)

Fiott, D. & Parkes, R. (2019). Protecting Europe: The Eu’s response to hybrid threats. Chaillot Paper 151. Hentet fra https://www.iss.europa.eu/sites/default/files/EUISSFiles/CP_151.pdf. (s. 1-33, 33 s.)

Hilde, P. S. (2019). Forsvar vår dyd, men kom oss ikke for nær. Norge og det militære samarbeidet i NATO. Internasjonal Politikk, 77(1). Hentet fra https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1626/3125 (s. 60-70, s. 10)

Kirby, P. & Shepherd, L. (2016). Reintroducing women, peace and security. International Affairs, 92(2), 249-254. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1468-2346.12550. (6 s.)

Matlary, J. H. (2018). Hard Power in Hard Times: Can Europe Act Strategically? Cham: Palgrave Macmillan. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1816288&site=ehost-live. (s. 271-283, 12 s.)

Ringsmose, J. & S. Rynning (2017). Now for the Hard Part: NATO’s Strategic Adaptation to Russia. Survival, 59(3), 129-146. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00396338.2017.1325603. (18 s.)

Efjestad, S & Tamnes, R. (2019). NATO's Enduring Relevance. Whitehall Papers, Vol 95, Issue 1, Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/02681307.2019.1731206 (s. 8-25, 18 s.)

Saxi, H. L. (2019). The rise, fall, and resurgence of Nordic defence cooperation. International Affairs 95(3). Hentet fra https://academic.oup.com/ia/article/95/3/659/5426080. (s. 659-680, s. 21)

Saxi, H. L. (2017). British and German initiatives for defence cooperation: the Joint Expeditionary Force and the Framework Nations Concept. Defence Studies, 17(2), 171-197. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14702436.2017.1307690. (26 s.)

Schilde, K. E., Anderson, S. B. & Garner A. D. (2019). A more martial Europe? Public opinion, permissive consensus, and EU defence policy. European Security, 28(2). Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/09662839.2019.1617275?needAccess=true. (s. 153-172, 19 s.)

Svenbalrud, H. K. (2012). Fundament og ornament: FN som "hjørnestein i norsk utenrikspolitikk", 1970-2005. Internasjonal Politikk, 70(2), 159-181. Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2012/02/fundament_og_ornament_fn_som_hjoernestein_i_norsk_utenriks. (22 s.)

Tamnes, R. (2019). Småstatsrealisme i 70 år. Internasjonal Politikk, 77(1). Hentet fra https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1617/3121. (s. 49-59, s. 10)

DEL III: Norsk sikkerhetspolitikk, strategi og Forsvarets rolle

Uke 41: Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og det nasjonale krisehåndteringssystemet

Anvist litteratur: 231 sider

Bogen, O. & Håkenstad, M. (2015). Reluctant reformers: the economic roots of military change in Norway, 1990-2015. Defence Studies, 17(1), 23-37. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14702436.2016.1256210. (12 s.)

Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Norsk forsvarshistorie: bind 5: Allianseforsvar i endring 1970-2000. Bergen: Eide forlag. (s. 370-385, 16 s.)

Diesen, S. (2013). Det militære instrument i norsk krisehåndtering. I T. Heier og A. Kjølberg (Red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 45-52, 8 s.)

Engebretsen-Skaret, S. S. (2013). Spesialstyrker i norsk krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 142-158, 17 s.)

Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet. (2018). Støtte og samarbeid : En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra. https://www.regjeringen.no/contentassets/5a9bd774183b4d548e33da101e7f7d43/stotte-og-samarbeid-en-beskrivelse-av-totalforsvaret-i-da.pdf (s. 9-64, 55 s.)

Håkenstad, M. (2019). Den væpnede dugnaden: Totalforsvaret under den kalde krigen. I Norheim-Martinsen, P.M. Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. (s. 25-40, 15 s)

Johansen, S. (2019). «Nød kjenner ingen rett»? Totalforsvar, Beredskap og Folkerett. I Norheim-Martinsen, P.M. Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. (s. 117-133, s. 16)

Skogrand, K. (2004). Norsk forsvarshistorie : 4 : Alliert i krig og fred 1940-1970. Bergen: Eide forlag. (s. 362-377, 16 s.)

Smith, E. (2015). «Ministerstyre» - et hinder for samordning? Nytt Norsk Tidsskrift, 32(3), 258-266. Hentet fra https://www.idunn.no/nnt/2015/03/ministerstyre_-_et_hinder_for_samordning. (8 s.) 

Tamnes, R. & Eriksen, K. E. (1999). Norge og Nato under den kalde krigen. I C. Prebensen & N. Skarland (Red.), NATO 50 år: Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom 50 år. Oslo: Den Norske Atlanterhavskomité. Hentet fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090904060. (s. 7-38, 32 s.)

Tamnes, R. & Offerdal, K. (2014). Introduction. I R. Tamnes & K. Offerdal (Red.), Geopolitics and Security in the Arctic : Regional Dynamics in a Global World (s. 1-11). London: Routledge. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=812511&site=ehost-live. (11 s.)

Tamnes, R. (2015). Et lite land i stormaktspolitikken. Internasjonal Politikk, 72(3), 384-393. Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2015/03/et_lite_land_i_stormaktspolitikken. (10 s.)

Åtland, K. (2013). Norsk krisehåndtering og forholdet til Russland. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 160-174, 15 s.)

Uke 42: Norsk militær tenkning og bruk av norske styrker

Anvist litteratur: 197 sider

Bjerga (2019). Forsvarets bistand til politiet. I Norheim-Martinsen, P.M. (Red) Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal, (s. 81-99, 18 s).

Bjerga, K. I. (2011). Militær tenkning mellom teori og praksis. I T. Heier (Red.), Nytt landskap - nytt forsvar: norsk militærmakt 1990-2010. Oslo: Abstrakt forlag. (s. 164-205, 42 s.)

Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 54-74, 21 s.)

Bjerga, K. I. & Haaland, T. L. (2010). Development of Military Doctrine: The Particular Case of Small States. Journal of Strategic Studies, 33(4), 505-533. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/01402390.2010.489707. (26 s.)

Forsvarsdepartementet (2017). Instruks om Forsvarets bistand til politiet. FOR 2017-06-16-789. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-06-16-789. (3 s.)

Gade, J. G. & Hilde, P. S. (2016). Å gå til krig - et politisk perspektiv. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner: en innføring. Oslo: Abstrakt. (s. 73-88, 16 s.) 

Libya-utvalget (2018), Evaluering av norsk deltakelse i Libya operasjonene i 2011, rapport utarbeidet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/rapporter-og-regelverk/libya-rapporten.pdf (s. 171-177, 7 s.)

Matlary, J. H. (2013). "Give War a Chance" i Libya: Strategi på politisk nivå? I O. Bøe-Hansen, T. Heier & J. H. Matlary (Red.), Strategisk sukksess? Norsk maktbruk i Libya og Afghanistan. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 111 - 126 , 15 s.)

NOU 2016:8 (2016). En god alliert - Norge i Afghanistan 2001-2014. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/09faceca099c4b8bac85ca8495e12d2d/no/pdfs/nou201620160008000dddpdfs.pdf. (s. 45-58, 13 s.)

Oma, I. M. (2014). Innenrikspolitiske spenninger om militær deltakelse ute. I T. Heier, A. Kjølberg & C. F. Rønnfeldt (Red.), Norge i internasjonale operasjoner: militærmakt mellom idealer og realpolitikk Oslo: Universitetsforlaget. (s. 79-87, 9 s.)

Oma, I. M. & Bjerga, K. I. (2018). Avskrekkende snubletråd i Baltikum? (IFS Insights 3/2018). Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2495760. (11 s.)

Tamnes, R. (2014). Roller og funksjoner i sentraladministrasjonen. I D. H. Claes, K. Heidar & C. Holst (Red.), Politikk i grenseland. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 55-71, 17 s.)

Slensvik, T. & Ydstebø, P. (2016). The Norwegian joint operational doctrine as a case: Heritage, content, process. Journal of Strategic Studies, 39(2). Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/01402390.2015.1115043 (s. 297-314, s. 18)

Uke 43: Aktuelle sikkerhetsutfordringer og norsk strategi

1. Brief om operativt nasjonalt planverk; 2) rolle-spill; og 3) oppsummering av emnet

Obligatorisk arbeidskrav: Individuell skriftlig innlevering (essay på inntil 2000 ord/besvare oppgave gitt til hjemmeeksamen), fremlegg og opponentrolle i gruppebasert oppgaveseminar. Hensikt: eksamensrelevant skrivetrening og arbeid med pensum.

Vurderingsform: Skriftlig skoleeksamen, individuell

Varighet: 5 timer

Karakterskala: A-F

Andel:50 %

Hjelpemidler: Ingen

Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen, individuell

Varighet: 3 dager

Karakterskala: A-F

Andel: 50 %