Emneside for MILM4101 Politikk, strategi og militærmakt

Kunnskap

Etter endt emne kan studenten:

• analysere og definere sikkerhetsbegrepet og strategibegrepet.

• drøfte hva som har preget og formet vestlig strategisk tenkning og militær teori fra 1800-tallet og frem til i dag.

• analysere forhold som påvirker internasjonalt samarbeid og konflikt, herunder staters sikkerhetspolitikk og strategi.

• redegjøre for sentrale rettslige regler og etiske kriterier for anvendelse av militærmakt ad bellum.

• redegjøre for ulike strategier og virkemidler i sikkerhetspolitikken og drøfte strategivalg med vekt på hvordan militærmakt innenfor ulike rammer kan brukes til å nå politiske mål.

• analysere trender i internasjonal politikk etter den kalde krigen, herunder i: (i) maktfordeling, geopolitikk og konfliktlinjer; (ii) stormaktenes maktgrunnlag, atferd og rolle (USA, Russland, Kina); og (iii) institusjonenes innretning og rolle (NATO, EU og FN).

• redegjøre for og forklare grunntrekk og utviklingslinjer i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk under og etter den kalde krigen, herunder innretningen av Forsvaret og totalforsvaret.

• drøfte betydningen av ulike rammer for bruk av norske styrker i operasjoner ute og hjemme, med vekt på rammer for Forsvarets rolle i nasjonal beredskap og krisehåndtering inkludert totalforsvaret og alliert samarbeid.

• redegjøre for sivil-militære relasjoner og prinsipper i det norske krisehåndteringssystemet.

• redegjøre for sentrale trender innenfor norsk militær tenkning og doktrineutvikling og drøfte hva som har påvirket denne tenkningen.

• vurdere strategiske alternativer for Norge og alliansen i lys av aktuelle sikkerhetsutfordringer

Ferdigheter

Etter endt emne kan studenten:

• analysere staters sikkerhetsatferd og strategier, med vekt på Norge sett i en alliert sammenheng og militærmaktens muligheter og begrensninger.

• vurdere hvordan internasjonal og norsk sikkerhetspolitikk utgjør rammebetingelser og forutsetninger for militær beslutningstaking på strategisk og operasjonelt nivå.

• benytte historisk kunnskap og vurdere opphavet til og relevansen av strategisk teori for å forstå sikkerhetspolitikk og militærmaktens rolle

• formidle fagkunnskapen muntlig og skriftlig på en strukturert og drøftende måte.

Generell kompetanse

Etter endt emne kan studenten:

• reflektere over og diskutere militærmaktens muligheter og begrensninger i lys av teoretisk kunnskap, rettslige og etiske vurderinger, historiske erfaringer og den sikkerhetspolitiske kontekst.

• bidra med relevant fagkompetanse i beslutningsprosesser som berører sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder kunne fremme velfunderte fagmilitære vurderinger innenfor ulike politiske og strategiske rammebetingelser.

Forelesninger i plenum, videoforelesninger, gruppearbeid med muntlig presentasjon av resultater i plenum eller gjennom videooverføring, arbeidskrav, paneldebatt/seminar, selvstudium, skriftlig oppgave.

Anvist (obligatorisk) litteratur utgjør ca. 1432 sider. Justeringer kan forekomme før og underveis i emnet.

DEL I: Internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og strategi

Uke 36: Introduksjon om internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og strategi

Anvist litteratur: 349 sider

Allison, G. T. (1969). Conceptual Models and the Cuban Missile Crisis. The American Political Science Review 63(3). Hentet fra https://www.jstor.org/stable/pdf/1954423.pdf (s. 689-718, s. 30)

Ekspertgruppen for forsvaret av Norge. (2015). Et felles løft. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/et-felles-loft-webversjon.pdf. (s. 13-30, s. 18)

Hobson, R. (2005). Krig og strategisk tenkning i Europa 1500-1945: samfunnsendring, statssystem, militærteori. Oslo: Cappelen. (s. 131-328, s. 195)

Johnson, R. & Matlary, J. (2020). Introduction: Military Strategy: Missing in Action? I Johnson, R & Matlary, J (Red.), Military Strategy in the Twenty-First Century: The Challenge for NATO. London: Hurst & Company. (s. 1-23, s. 22).

Walt, S. M. (1998). International Relations: One World, Many Theories. Foreign Policy, 110 (Spring). Hentet fra https://www.jstor.org/stable/1149275?seq=1#page_scan_tab_contents. (s. 29-32 & 34-46, s. 15)

Waltz, K. N. (1959). Man, the State, and War: A Theoretical Analysis. New York: Columbia University Press. (s. 1-15, 198-223, s. 39)

Waltz, K. N. (1979). Theory of International Politics Reissued by Waveland Press Inc, Long Grove: Illinois, 2010. (s. 116-131, 161-176, 30 s.)

Uke 37: Faktorer som påvirker sikkerhetspolitikk, strategi og bruk av militærmakt

Anvist litteratur: 120 sider

Berntsen, T. A. & Tyreid, T. (2016). Etikk og militære operasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt. (s. 105-125, s. 18)

Heier, T (2019) Et Farligere Norge? Bergen: Fagbokforlaget. (s. 13-32, 87-126, s. 57).

Johansen, S. R. & Staib, J. T. (2016). Rettslige rammebetingelser for anvendelse av militærmakt. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring Oslo: Abstrakt. (s. 89-103, s. 11)

Snyder, G. H. (1984). The Security Dilemma in Alliance Politics. World Politics, 36(4). Hentet fra https://www.jstor.org/stable/2010183?seq=1#page_scan_tab_contents. (s. 461-495, s. 34)

Uke 38: Strategier

Anvist litteratur: 90 sider

Art, R. J. (2015). The Four Functions of Force. I R. J. Art & R. Jervis, International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.). Boston: Pearson. (s. 164-171, s. 8)

Bowers, I. (2018). Small State Deterrence in the Contemporary World. Oslo: IFS Insight 9. Hentet fra FHS Brage: The Directorate-General for Defence Industry and Space. (unit.no) (s. 6)

Knopf, J. W. (2010) The Fourth Wave in Deterrence Research, Contemporary Security Policy, 31(1), (s. 1-33, s. 32). Full article: The Fourth Wave in Deterrence Research (tandfonline.com)

Levy, J. S. (2008). Deterrence and Coercive Diplomacy: The Contributions of Alexander George. Political Psychology, 29(4), (s. 537-552, s. 15). Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=34185332&site=ehost-live.(11 s.)

Schelling, T. C. (2008). Arms and Influence. New Haven: Yale University Press. (s. 1-34, s. 33).

Del II: Stormaktene og institusjonene

Uke 39: Internasjonale utviklingstrekk, stormakters adferd og strategier

Anvist litteratur: 236

Bukkvoll, T. (2016). Why Putin went to war: ideology, interests and decision-making in the Russian use of force in Crimea and Donbas. Contemporary Politics, 22(3), 267-282. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=117855928&site=ehost-live. (16 s.)

Beckley, M. (2018). The Power of Nations: Measuring What Matters. International Security, 43(2). Hentet fra https://www.mitpressjournals.org/doi/pdfplus/10.1162/isec_a_00328 7-44 (37 s.)

Light, M. (2015). Russian Foreign Policy Themes in Official Documents and Speeches: Tracing Continuity and Change. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations (s. 13-29). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (16 s.)

Melby, S. (2017). USAs ledervilje svikter: maktpolitiske utfordringer og nye nasjonale forutsetninger. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 191-221, s. 33)

Ross, R. S. (2013). US grand strategy, the rise of China, and US national security strategy for East Asia. Hentet fra https://www.jstor.org/stable/pdf/26270764.pdf?refreqid=excelsior%3A4661133161335aca73a1c2c7bec57864 Strategic Studies Quarterly, 7(2). (s. 20-40, s. 21)

Trenin, D. (2015). Russian Foreign Policy as Exercise in Nation Building. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations. Basingstoke: Palgrave Macmillan. (s. 30-41, s. 12)

Tunsjø, Ø. (2018a). The Return of Bipolarity in World Politics: United States, China and Geostructural Realism. Columbia University Press. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1708604&site=ehost-live. (s. 1-49, 126-149, s. 71)

Tunsjø. Ø. (2018b). Another Long Peace? The National Interest, 158 (nov/des), (s. 33-43, s. 10) Another Long Peace? | The National Interest

Zysk, K. (2018). "Escalation and Nuclear Weapons in Russia’s Military Strategy". RUSI Journal 163(2), (s. 4-15, s. 11)

Zysk, K. (2018). "Russlands militærstrategi i endring. Implikasjoner for Nordflåten, nordområdene og Norges strategiske veivalg." IFS Insights (12).

Zysk, K. (2015). "Forsvars- og sikkerhetspolitikken - nye muligheter, ny usikkerhet". I Naboer i frykt og forventning. Norge og Russland 1917-2014, redigert av Sven Gabriel Holtsmark, Pax Forlag. (s. 555-564). (s. 9)

Uke 40: Institusjonenes rolle og evne til å handle strategisk

Anvist litteratur: 163 sider

Allers, R. (2021). Aktiv europapolitikk og Norges sikkerhet. I Pharo, H et al. (Red.) Historiker, strateg og brobygger: Festskrift til Rolf Tamnes 70 år. Oslo: Pax (s. 259-278, s. 19)

Berdal, M. (2003). The UN Security Council: Ineffective but Indispensable. Survival, 45(2), (s. 7-30, s. 23). Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/003963303123313434761

Fiott, D. (2020). As you were? The Eu as an evolving military actor. I Fiott, D (Red.). The CSDP in 2020: The EU’s legacy and ambition in security and defence. Brussels: European Union Institute for Security Studies. (s. 110-124, s. 14) Hentet fra CSDP in 2020_0.pdf (europa.eu)

Hilde, P. S. (2019). Forsvar vår dyd, men kom oss ikke for nær. Norge og det militære samarbeidet i NATO. Internasjonal Politikk, 77(1). Hentet fra https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1626/3125 (s. 60-70, s. 10)

Kirby, P. & Shepherd, L. (2016). Reintroducing women, peace and security. International Affairs, 92(2), 249-254. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1468-2346.12550. (6 s.)

Lindstrom, G. (2020). Emerging Security Challenges: Four futures for the CSDP. I. Fiott, D (Red.). The CSDP in 2020: The EU’s legacy and ambition in security and defence. Brussels: European Union Institute for Security Studies. (s. 88-97, s. 9) Hentet fra CSDP in 2020_0.pdf (europa.eu)

Matlary, J. H. (2018). Hard Power in Hard Times: Can Europe Act Strategically? Cham: Palgrave Macmillan. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1816288&site=ehost-live. (s. 271-283, 12 s.)

Efjestad, S. & Tamnes, R. (2020). NATO’s Enduring Relevance. Whitehall Paper 95. London: RUSI. Hentet fra Full article: I. NATO’s Enduring Relevance (tandfonline.com) (s. 8-25, s. 17)

Saxi, H. L. (2019). The rise, fall, and resurgence of Nordic defence cooperation. International Affairs 95(3). Hentet fra https://academic.oup.com/ia/article/95/3/659/5426080. (s. 659-680, s. 21)

Svenbalrud, H. K. (2012). Fundament og ornament: FN som "hjørnestein i norsk utenrikspolitikk", 1970-2005. Internasjonal Politikk, 70(2), 159-181. Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2012/02/fundament_og_ornament_fn_som_hjoernestein_i_norsk_utenriks. (22 s.)

Tamnes, R. (2019). Småstatsrealisme i 70 år. Internasjonal Politikk, 77(1). Hentet fra https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1617/3121. (s. 49-59, s. 10)

DEL III: Norsk sikkerhetspolitikk, strategi og Forsvarets rolle

Uke 41: Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og det nasjonale krisehåndteringssystemet

Anvist litteratur: 271 sider

Bogen, O. & Håkenstad, M. (2015). Reluctant reformers: the economic roots of military change in Norway, 1990-2015. Defence Studies, 17(1), 23-37. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14702436.2016.1256210. (12 s.)

Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Norsk forsvarshistorie: bind 5: Allianseforsvar i endring 1970-2000. Bergen: Eide forlag. (s. 370-385, 16 s.)

Diesen, S. (2013). Det militære instrument i norsk krisehåndtering. I T. Heier og A. Kjølberg (Red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 45-52, 8 s.)

Diesen, S. (2018). Forstår vi dagens norske forsvarsproblem? Norsk Militær Tidsskrift 188 (1) (s. 4-16, s. 13).

Diesen, S. (2018). Forstår vi dagens norske forsvarsproblem? Norsk Militær Tidsskrift 188 (2) (s. 33-44, s. 12).

Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet. (2018). Støtte og samarbeid : En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra. https://www.regjeringen.no/contentassets/5a9bd774183b4d548e33da101e7f7d43/stotte-og-samarbeid-en-beskrivelse-av-totalforsvaret-i-da.pdf (s. 9-64, 55 s.)

Gade, J. & Hilde, P. S. (2015). Nordområdenes sikkerhetspolitiske betydning for NATO. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Norge og Russland: Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 96-110, s. 15)

Håkenstad, M. (2019). Den væpnede dugnaden: Totalforsvaret under den kalde krigen. I Norheim-Martinsen, P.M. Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. (s. 25-40, s. 15)

Johansen, S. (2019). «Nød kjenner ingen rett»? Totalforsvar, Beredskap og Folkerett. I Norheim-Martinsen, P.M. Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. (s. 117-133, s. 16)

Saxi, H. L & Stai, A (2020). Why Small European States Need Military Strategy: Theory and Practice. I Johnson, R & Matlary, J (Red.), Military Strategy in the Twenty-First Century: The Challenge for NATO. London: Hurst & Company. (s. 153-172, s. 19)

Skogrand, K. (2004). Norsk forsvarshistorie : 4 : Alliert i krig og fred 1940-1970. Bergen: Eide forlag. (s. 362-377, s. 16)

Smith, E. (2015). «Ministerstyre» - et hinder for samordning? Nytt Norsk Tidsskrift, 32(3), (S. 258-266, s. 8) Hentet fra https://www.idunn.no/nnt/2015/03/ministerstyre_-_et_hinder_for_samordning

Tamnes, R. & Eriksen, K. E. (1999). Norge og Nato under den kalde krigen. I C. Prebensen & N. Skarland (Red.), NATO 50 år: Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom 50 år. Oslo: Den Norske Atlanterhavskomité. (s. 7-38, s. 32) Hentet fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090904060

Tamnes, R. (2015). Et lite land i stormaktspolitikken. Internasjonal Politikk, 72(3), 384-393, s. 10). Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2015/03/et_lite_land_i_stormaktspolitikken

Tamnes, R. (2017). The Significance of the North Atlantic and the Norwegian Contribution. Whitehall Papers, 87(1), (s. 8-31, s. 24). Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/02681307.2016.1291018

Uke 42: Norsk militær tenkning og bruk av norske styrker

Anvist litteratur: 203 sider

Andersen, M & Sookermany, A (2020). The making of military strategy: The gravity of unequal dialogue. I Johnson, R & Matlary, J (Red.), Military Strategy in the Twenty-First Century: The Challenge for NATO. London: Hurst & Company. (s. 131-153, s. 22)

Bjerga (2019). Forsvarets bistand til politiet. I Norheim-Martinsen, P.M. (Red.) Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal, (s. 81-99, s. 18)

Bjerga, K. I. (2011). Militær tenkning mellom teori og praksis. I T. Heier (Red.), Nytt landskap - nytt forsvar: norsk militærmakt 1990-2010. Oslo: Abstrakt forlag. (s. 164-205, s. 42)

Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 54-74, s. 21)

Bjerga, K. I. & Haaland, T. L. (2010). Development of Military Doctrine: The Particular Case of Small States. Journal of Strategic Studies, 33(4), (s. 505-533, s. 26). Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/01402390.2010.489707

Forsvarsdepartementet (2017). Instruks om Forsvarets bistand til politiet. FOR 2017-06-16-789. Oslo: Forsvarsdepartementet. (s. 3) Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-06-16-789

Gade, J. G. & Hilde, P. S. (2016). Å gå til krig - et politisk perspektiv. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner: en innføring. Oslo: Abstrakt. (s. 73-88, s. 16) 

Libya-utvalget (2018). Evaluering av norsk deltakelse i Libya operasjonene i 2011, rapport utarbeidet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/rapporter-og-regelverk/libya-rapporten.pdf (s. 171-177, s. 7)

Matlary, J. H. (2013). "Give War a Chance" i Libya: Strategi på politisk nivå? I O. Bøe-Hansen, T. Heier & J. H. Matlary (Red.), Strategisk sukksess? Norsk maktbruk i Libya og Afghanistan. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 111 - 126, s. 15)

NOU 2016:8 (2016). En god alliert - Norge i Afghanistan 2001-2014. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/09faceca099c4b8bac85ca8495e12d2d/no/pdfs/nou201620160008000dddpdfs.pdf. (s. 45-58, s. 13)

Oma, I. M. (2014). Innenrikspolitiske spenninger om militær deltakelse ute. I T. Heier, A. Kjølberg & C. F. Rønnfeldt (Red.), Norge i internasjonale operasjoner: militærmakt mellom idealer og realpolitikk Oslo: Universitetsforlaget. (s. 79-87, s. 9)

Oma, I. M. & Bjerga, K. I. (2018). Avskrekkende snubletråd i Baltikum? (IFS Insights 3/2018). Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2495760. (s. 11)

Følgende er valgfritt pensum, men det er nyttig å oppdatere seg på debatter om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Disse debattene kan også brukes som utgangspunkt for spørsmål til forelesere som Diesen, Heier og Bjerga:

Bruøygard, Jankov og Diesen i Minerva:

Bruøygard, T. (2019). Norges sikkerhetspolitiske hovedproblem. Minerva. https://www.minervanett.no/norges-sikkerhetspolitiske-hovedproblem/

Diesen, S. (2019a). Hvordan kan Finnmark forsvares? Minerva. https://www.minervanett.no/hvordan-kan-finnmark-forsvares/.

Diesen, S. (2019b). Forsvaret av Finnmark - en siste gang. Minerva. https://www.minervanett.no/forsvaret-av-finnmark-en-siste-gang/

Jankov, A. (2019). Finnmark skal forsvares. Minerva. https://www.minervanett.no/finnmark-skal-forsvares/

Bjerga og Heier i Forsvarets Forum:

Bjerga

- En ærlig sak å være uenig, Heier! (forsvaretsforum.no)

Heier

- Opp av skyttergrava, Bjerga (forsvaretsforum.no)

Bjerga

- Avledningsmanøveren har feilet (forsvaretsforum.no)

Heier

- Nei, forsvarsdebatten er ikke på ville veier (forsvaretsforum.no)

Bjerga

- Høyrøstet debatt på ville veier (forsvaretsforum.no)

Heier

- Marginale endringer får konsekvenser (forsvaretsforum.no)

Bjerga

- Nei, Forsvaret er ikke «outsourcet» til amerikanerne (forsvaretsforum.no)

Diesen og Heier i Dagens Næringsliv:

Diesen

Innlegg: Fleksibelt fra Heier om årsaksforhold | DN

Heier

Innlegg: Sverre Diesen tilslører poengene i forsvarsdebatten | DN

Diesen

Innlegg fra Sverre Diesen: Heiers og Nævdals alternative fakta | DN

Diesen

Innlegg: Feilaktig om internasjonale operasjoner | DN

Heier

Ensidig om Forsvaret | DN

Diesen

Innlegg: Kunnskapsløst om Forsvaret | DN

Heiers uttalelser til NRK Dagsrevyen 22. februar som startet debatten med Diesen og Bjerga:

Dagsrevyen - 22. feb. - Strid om bombefly - NRK TV

Obligatorisk arbeidskrav: Individuell skriftlig innlevering (essay på inntil 2000 ord/besvare oppgave gitt til hjemmeeksamen), fremlegg og opponentrolle i gruppebasert oppgaveseminar. Hensikt: eksamensrelevant skrivetrening og arbeid med pensum.

Vurderingsform: Skriftlig skoleeksamen, individuell

Varighet: 5 timer

Karakterskala: A-F

Andel:50 %

Hjelpemidler: Ingen

Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen, individuell

Varighet: 3 dager

Karakterskala: A-F

Andel: 50 %