Emneside for NAV2307 Militær navigasjon 1

Hva lærer du

Hensikten med emnet militær navigasjon 1 er å dekke Sjøforsvarets behov innen navigasjon, og tilfredsstille kravene i STCW, 1978, med tillegg innen navigasjon i funksjonen navigering på ledelsesnivået.

Hensikten med emnet meteorologi og oseanografi er å dekke Sjøforsvarets behov, og tilfredsstille kravene i STCW, 1978, med tillegg innen meteorologi og oseanografi i funksjonen navigering på ledelsesnivå.

Faginnhold

Militær navigasjon 1

NAVIGASJON for maritime studier av Kjærstad

Del 1 - Koordinat & kartlære

• Jordens form kap 1.1.1 - 1.1.9
• Geodetiske grunnlag og datum kap 2.1 - 2.7         
• Kartprojeksjon kap 3.1 - 3.4       
• Sjøkartet Kap 4.1 - 4.10
• Hjelpemidler og symbolbruk i kart kap 5.1 - 5.2

DEL 2 - Merkesystemet & infrastruktur

• IALA systemet kap 1.1 - 1.6
• Fyr og merketeknologi kap 2.1 - 2.6

DEL 3 - Terrestrisk navigasjon

• Bestikkregning, kursretting og strømkobling kap 1.1 og 1.2
• Stedlinjer og stedsbestemmelse Kap 2.1 - 2.12

Veien til Båtførerprøven

• Hele boken

Kyst og innenskjærs navigering i Marinen av Ørnulf Øi

• Hele boken

Tidevannstabeller for den Norske kyst og Svalbard

• Hva som påvirker tidevannet.
• Tidevannsberegninger.

Sjøforsvarets navigasjonsmidler

• Gyro
• Peilesøyle
• ECDIS
• Logg
• Ekkolodd
• GPS & dGPS   

Sertifikatrettigheter:

• STCW-kode:               A-II/1 og A-II/2
• STCW-funksjon:          Navigering på det operative nivået og Navigering på Ledelsesnivået (F1)
• Emneplanen oppfyller den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk STCW, 1978 med tillegg.
• Militær navigasjon 1 delen av emneplanen tar utgangspunkt i IMO modellkurs 7.03 Skipsoffiserer med ansvar for en navigasjonsvakt:
  • Kapittel 1.1.2. Terrestrisk og kystnavigasjon
• Militær navigasjon 1 delen av emneplanen tar også utgangspunkt i IMO modellkurs 7.01 Skipsfører og overstyrmann:
  • Kapittel 1.2.1 Posisjonsbestemmelse under alle forhold
• Meteorologi og oseanografi delen av emneplanen tar utgangspunkt i IMO modellkurs 7.03 Skipsoffiserer med ansvar for en navigasjonsvakt:
  • Kapittel 1.1.2.11 Tidevann
  • Kapittel 1.1.7 Meteorologi
• Meteorologi og oseanografi delen av emneplanen tar også utgangspunkt i IMO modellkurs 7.01 Skipsfører og overstyrmann:
  • Kapittel 1.8.1 Synoptisk kart og værmelding
  • Kapittel 1.8.2 Karakteristikker ved forskjellige værsystemer
  • Kapittel 1.8.3 Havstrømmer
  • Kapittel 1.8.4 Meteorologiske forhold i tidevannsberegningen
  • Kapittel 1.8.5 Ulike publikasjoner og internettsider for strømmer og tidevann

Faginnhold Meteorologi og oseanografi

Utgitte powerpoint-leksjoner er pensum. For utfyllende informasjon henvises det til følgende litteratur:

Leksjon 1- Introduksjon,

• meteorologiske instrumenter og atmosfærens sammensetning, Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.
• Atmosfærens struktur og sammensetning: s.13-20
• Observasjoner og instrumenter: s. 21-32 og s. 36-41.
• Luftens fysiske egenskaper: s. 58-61
• Lufttemperaturen: s. 61-66

Leksjon 2 - Atmosfærisk trykk, vind og stabilitet, Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

• Lufttrykket: s.73-77
• Vind: s. 78-85
• Observasjoner og instrumenter: s. 42-45​

Leksjon 3 - Skyer, nedbør og sikt, Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

• Tåke, skyer, nedbør: s. 99-117
• Observasjoner og instrumenter: s. 46-47

Leksjon 4 - Global sirkulasjon, vindsystemer, luftmasser og trykksystemer, Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

• Vindsystemer: s. 85-94
• Luftmasser, fronter og trykksystemer: s. 133-147.

Leksjon 5 - Observasjon og rapportering av vær

Leksjon 6 - Værmelding, klimatologi for Norske farvann og værets innvirkning på navigasjon

Leksjon 7 - Generell oseanografi, introduksjon i undervannsakustikk, Open University: Sea water: Its composition, properties and behaviour.

• Kapittel 1.1 The special properties of water s. 5-7
• Kapittel 2 Temperatures in the oceans: s. 16-30
• Kapittel 3 Salinity in the oceans: s. 31-39
• Kapittel 4 Water masses: s. 40-41

KNM Tordenskjold/TAS/METOC: Kompendium i oseanografi, meteorologi og hydroakustikk.

• Kapittel 4.1 LYD s. 84-86 ( til Tetthet, trykk og intensitet)
• Kapittel 4.2 LYD I HAVET s. 91 (fra Svekkelse av lydbølgeenergien)-93
• Kapittel 4.3 LYDHASTIGHET OG BANER s. 95-99

Leksjon 8 - Generell sirkulasjon i havet, Open University, Ocean circulation:

• The North Atlantic gyre: Observations and theories, s. 73 - 121

Leksjon 9 - Værvarsling, Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

• Værvarsling, s. 184 - 226.

Leksjon 10 - Polar oseanografi, Open University, Ocean circulation:

• Circulation in high latitudes, s. 148 - 154

Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

• Isen på havet, utbredelse av is, fart nær is, og isdannelse på fartøy, s. 251 - 257

Leksjon 11 - Tropisk vær,Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

• Monsuner, vindforhold over verdenshavene, s. 89 - 94
• Tropiske orkaner, s. 147 - 184

Leksjon 12 - Klima

Leksjon 13 - Tidevann og bølger, Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

• Bølger, s. 258 - 271

Den Norske Los

• Bind 1, s 195-203

Læringsutbytte

MILITÆR NAVIGASJON 1

Kunnskap

Etter endt emne har kadetten:

• grunnleggende kunnskap om sjøkartet, herunder ulike typer sjøkart, sjøkartsymboler og kartprojeksjoner
• grunnleggende kunnskap om jordens form og geodetiske data
• kjennskap til ulike publikasjoner som er relevant i forbindelse med sjøkartet og farvannskunnskap
• bred kunnskap om IALA systemet og andre sjømerker, herunder fyr, lykter, varder og søyler.
• bestått båtførerprøven
• kjennskap til virkemåten for radar og ARPA
• kjennskap til virkemåten for GPS og dGPS
• kjennskap til virkemåten for ulike typer av kompass
• forståelse for bruken av Sjøforsvarets terrestriske navigasjonsverktøy
• kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• kan marineoffiseren oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
• har marineoffiseren kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Etter endt emne kan kadetten:

• anvende et sjøkart i planlegging og utføring av en seilas etter Sjøforsvarets retningslinjer
• rette alle kursene for faste og variable feil, herunder gyrofeil, deviasjon, misvisning, drift og avdrift.
• bruke tidevannstabeller for norskekysten og Svalbard
• reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
• finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
• bruke relevante faglige verktøy og uttrykksformer innen navigasjon

Generell kompetanse

Etter endt emne har kadetten:

• Graden av presisjon og holdninger som kreves for å planlegge, og gjennomføre en sikker seilas
• evne til å planlegge å gjennomføre enkelte arbeidsoppgaver i forbindelse planlegging og gjennomføring av en seilas
• kan offiseren formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger
• kan offiseren utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor navigasjon og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kjenner offiseren til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

METEOROLOGI OG OSEANOGRAFI

Kunnskap

Etter endt emne kan kadetten:

• karakteristikkene ved de forskjellige værsystemene, herunder typisk lavtrykksutvikling i h.h.t. den norske syklonmodellen, tropiske sykloner, farlig kvadrant
• havstrømmene for Atlantisk vann, Arktisk vann, Kystvann i Norge
• tidevannsstrømmene i Europa herunder Den engelske kanal, Nordsjøen, Norskekysten og Innaskjærs i Norge herunder strømsettingen på alle de utvalgte stedene på NAVKOMP sin hjemmeside.
• samtlige farlige bølgeområder i Norge
• har marineoffiseren kjennskap til meteorologi og oseanografi
• har marineoffiseren kjennskap til samvirke vind, vind-sjø samt havmiljø
• undervannsakustikk
• kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• kan marineoffiseren oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
• har marineoffiseren kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Etter endt emne kan kadetten:

• bruke meteorologiske og oseanografiske tjenester som vil være til nytte for tjenesten i Sjøforsvaret generelt og som navigatører
• bruke de meteorologiske instrumentene om bord og navigere utenom den farlige kvadranten i et lavtrykk
• tolke og forstå værmeldinger
• bruke de meteorologiske forholdene i tidevannsberegningene
• reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
• finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
• bruke relevante faglige verktøy og uttrykksformer innen meteorologi og oseanografi

Generell kompetanse

Etter endt emne har kadetten:

• forståelse til å vurdere værprognoser ifm seilasplanlegging og gjennomføres av seilas
• forståelse  for meteorologiens innvirkning på radar-/sambandssensorer
• forståelse for oseanografiens innvirkning på ekkolodd, dopplerlogg, sonar-/undervannssensorer
• forståelse for meteorologiske publikasjoner, internettsider, og meteorologisk informasjon på elektroniske brosystemer.
• forståelse for bølger langs norskekysten
• forståelse for meteorologiske forhold som gir pakking av is på
• kan offiseren formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger
• kan offiseren utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor meteorologi og oseanografi og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kjenner offiseren til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet