Emneside for SPR2721 Lytteforståelse og tolking – Praktisk russisk med militær vinkling

Kunnskap

Studenten…

• har grunnleggende kunnskap om tolkens rolle, ansvar, funksjon og tolkeetiske problemstillinger

• har et passivt og aktivt ordforråd på russisk innen emnets temaområder som er tilstrekkelig til å oppfatte og gjengi eller overføre informasjon fra autentisk lydmateriale presist

Ferdigheter

Studenten…

• kan på en pålitelig måte tolke (konsekutivt) mellom norsk og russisk om kjente emner

• har god oppfattelse og forståelse av talt russisk i normalt taletempo og med variert diksjon

• kan med begrenset tid til rådighet gi etterrettelige gjengivelser på norsk, eller russisk nedtegnelse i skrift, av russiskspråklig lyttemateriale

Generell kompetanse

Studenten…

• har innsikt i og forståelse for tolkens rolle, ansvar og funksjon og kan formidle tolkefaglig stoff og problemstillinger som deltaker i en gruppe

• forstår og respekterer verdien av etterrettelighet og integritet i arbeid med meningsoverføring mellom språk

Undervisningen består av forelesninger, seminar og styrt egenstudium/oppgaveløsning i lydlaboratorium. Studentene trener sine lytteferdigheter ved lytting til autentiske nyhetssendinger og annen dokumentarjournalistikk, debatter og lignende, oppgaveløsning og muntlig/skriftlig innholdsgjengivelse. Ulike løsninger og ulike spørsmål, for eksempel av forståelsesmessig, kulturell eller terminologisk art, diskuteres og belyses.

Arbeid med tolking mellom norsk og russisk gjennomføres som seminar i mindre grupper, ved rollespill og med utgangspunkt i utskrevne dialoger. Det legges stor vekt på refleksjon og egenvurdering. Det gis forelesninger og seminarundervisning i tolkeetikk og tolkens arbeidsmåter.

Tekstkompendium: Tolkefaget - Etikk, problemstillinger, arbeidsmetoder:

Kermit, Patrick (2002): «Hva gjør en tolk og hva gjør en god tolk? Om tolkens yrkesetikk», i Tolking, et øvingsopplegg for tolker som skal ta autorisasjonsprøven. Oslo: Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo (ss. 17-24)

Skaaden, Hanne (2002): «Å huske er å forstå. Aktiv lytting og notatteknikk», i Tolking, et øvingsopplegg for tolker som skal ta autorisasjonsprøven. Oslo: Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo (ss. 24-34)

Lomheim, Sylfest (1989): «Kapittel 1 - Teoretisk bakgrunn» og «Kapittel 2 - Viktige omgrep og problemstillingar» i Omsetjingsteori. Oslo: Universitetsforlaget (ss. 13-33)

Behrens, Bergljot (2001): «Språk og kommunikasjon», i Internettbasert forberedelseskurs til autorisasjonsprøve i tolking. Oslo: Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo (ss. 1-13)

Rydning, Antin Fougner (1991): «Oversetter vi ord og setninger eller meninger?», i (Red.) Quale, Per: Det umuliges kunst. Oslo: Aschehoug (ss. 244-259)

Baker, Mona (2018). In Other Words - A Coursebook on Translation. London: Routledge - kapittel 2: Equivalence at word level (42 s)

Eller tilsvarende

Tolkeøvelser

Et utvalg tospråklige tolkeøvelser, egenprodusert materiale (ca. 115 sider)

Et utvalg enspråklige tekster til hukommelsestrening og tolkekollokvium (ca. 100 sider)

Tekstpensum totalt: ca. 327 sider

Lytteoppgaver

Lyttemateriale fra ulike kilder. Filer med varierende varighet, til sammen ca. 350 minutter

Arbeidskrav

Studiet krever betydelig egeninnsats og det forutsettes at studentene gjør forberedelser, lekser og oppgaver til de frister som angis av faglærer.

Undervisningen i emnet strekker seg over tredje og fjerde semester, med til sammen om lag 120 timer styrt aktivitet. I tillegg er det hver uke obligatoriske innleveringer av lytteoppgaver av varierende omfang. Ca. 1/3 av disse rettes og gis individuell tilbakemelding. Hjemme- og innleveringsoppgavene er individuelle, og skal gi den nødvendige kvalitative og kvantitative trening til at studentene når de går opp til eksamen har nådd emnets læringsutbytte.

Prøver: Det avholdes 10-12 prøver i lytteforståelse av 30-45 minutters varighet i løpet av undervisningsperioden. Russisk-russisk ordbok kan benyttes. Prøvene er individuelle, og vurderes med karakterene godkjent/ikke godkjent. Disse karakterene trekkes ikke inn i sluttvurderingen av studentens måloppnåelse, men inngår i en mappe. 70% av besvarelsene i mappen må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Før studentene går opp til eksamen, må en skriftlig oppgave på ca. 800 ord i tilknytning til pensum i tolketeori leveres og godkjennes. Oppgaven vurderes med godkjent/ikke godkjent.

Vurdering og sensur

Studentenes læringsutbytteoppnåelse evalueres ved en todelt prøve, en lyttedel, som besvares skriftlig, og en tolkedel med muntlig rollespill.

Lyttedelen har en varighet på to timer. Det gis både kortere lydfiler (3-4 minutt) med oppgaver som fokuserer på rask innholdsgjengivelse og lengre lyd- eller videoklipp (ca 15 min) fra debattprogram, reportasje eller lignende, med oppgaver som krever at kandidaten, i tillegg til å forstå innhold og saksforhold, oppfatter mindre eksplisitte sider ved kommunikasjonen, som holdninger, bias, intensjoner. Minst én av lytteoppgavene har militært tilsnitt.

Tolkedelen av eksamen har en varighet på 15-20 minutt.

Ved karaktersettingen vektes lyttedelen med 2/3, tolkedelen med 1/3. Ved eventuell stryk i en av disiplinene går kandidaten opp til ny prøve (kontinuering) i den disiplinen det gjelder.

Eksamen vurderes av en kommisjon bestående av faglærer(e) og ekstern sensor fra et av universitetene.

Eksamen vurderes etter karakterskala fra A til F med A-E for bestått og F for ikke bestått.