Emneside for SPR3720 Russisk i en etterretningsfaglig kontekst
Hva lærer du
Innledning
Emnet undervises i studiets siste semester og bygger på kunnskaper og ferdigheter fra alle tidligere avlagte språk- og områdekunnskapsemner innen russisk fordypning. Emnet skal bidra til å forberede studentene på å bruke språkkunnskapene sine innenfor etterretningsprofesjonen, og setter språklæringen inn i en tydelig etterretningsfaglig kontekst, hvor fokus på passive språkferdigheter kombineres med analytisk tilnærming til tekst/lydmateriale.
Med utgangspunkt i tidligere avlagte språkemner, videreutvikler RU301 studentenes praktiske lese- og lytteferdigheter med særlig vekt på å oppfatte (og overføre) implisitte og skjulte budskap. Emnet utdyper videre studentenes kritiske sans og teoretiske grunnlag for analytisk arbeid med kildemateriale på fordypningsspråket. I tillegg til språkundervisning og seminarer med utgangspunkt i studentenes prosjekter, er sentrale temaer for undervisningen retorikk (politisk retorikk, ordkrigens virkemidler osv), journalistikkens kjennetegn i henholdsvis sensurerte og åpne samfunn, indirekte kommunikasjonsstrategier (både generelt og spesifikt for russisk), mediesituasjonen i Russland, kildekritikk og vurdering av kilders kredibilitet. Dette gjøres innenfor en militær og etterretningsfaglig kontekst med hovedvekt på åpne kilder, og med utgangspunkt i materiale som er aktuelt og relevant for relasjonen mellom Russland og Norge/NATO.
Opptakskrav
Emnet bygger på kunnskaper, kulturforståelse og ferdigheter fra alle avlagte emner innen russisk fordypning og forutsetter bestått eksamen i disse.
-
Kunnskap
Studenten
-
har bred kunnskap om språket i bruk – språkets ulike domener og registre, kommunikasjonsstrategier og retoriske virkemidler
-
har kunnskap om kriterier for kildevurdering
-
har bred kunnskap om den russiske medievirkeligheten, herunder utviklingstrekk, regulering/lovgivning, sensur/selvsensur
Ferdigheter
Studenten
-
Kan analysere og vurdere tekster/lydmateriale på fordypningsspråket med hensyn til stilistisk særpreg og ulike språklige/retoriske virkemidler, og gi adekvate og pålitelige oversettelser og sammendrag av materialet på norsk
-
Kan analysere kildemateriale med henblikk på agenda og kontekst, og identifisere faktorer som ulike målgrupper og bias
Generell kompetanse
Studenten
-
har en internalisert forståelse og respekt for kompleksiteten i språklige ytringer og er bevisst sitt ansvar når hun bruker språkferdigheter og analytisk kunnskap i arbeid med meningsoverføring mellom språk
-
bruker sine lese- og lytteferdigheter og sin innsikt i russisk språkbruk med integritet og kan bidra på en pålitelig måte inn i en etterretningsprosess
-
Arbeidsformer
-
-
Undervisningen består av veiledet prosjektarbeid som bearbeides og presenteres i seminar. Med utgangspunkt i oppgaver og oppdrag skal studentene enkeltvis og i grupper organisere innhenting og analyse av kildemateriale og levere produkter som oversettelser, rapporter, vurderinger, kildeoversikter, samt terminologilister og annen dokumentasjon på språklæringsaktivitet. Studentenes innleveringer samt særlig interessant kildemateriale er utgangspunkt for presentasjoner/briefer, og/eller gjennomgang og diskusjon i seminarundervisningen. I tillegg gis det forelesninger og seminarer i medierelatert bakgrunnsstoff, søkemetoder og kommunikasjonsteori (diskursanalyse, kommunikasjonsstrategier, retorikk). Emnet forutsetter mye selvstudier.
-
Til sammen ca 500 sider med artikler og bøker/bokkapitler (teori og analyse), eksempler:
Kommunikasjonsteori/pragmatikk/retorikk:
Svennevig, Jan: Språklig samhandling – Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse, Kap 5 – 8. (s 143-280).
Baker, Mona (2011): In Other Words – A course Book in Translation, Routledge. Kap 7: Pragmatic equivalence, (44 pp) og kap 8: Beyond equivalence: ethics and morality (26 pp)
Wortman, Richard S. (2017): Language and Rhetoric in Russian Political History, Bloomsbury Academic (256pp), utvalgte kapitler
Media:
Elizaveta Kuznetsova (2018): Framing and Counter-Framing in World Politics: The Case Study of Russian International Broadcasting, RT (PhD dissertation - City, University of London, Department of International Politics). Kap 4. RT Today and its Soviet Roots: Context and Historical Links, 21 pp
Kap 5. Case Study I: Framing Syrian Crisis, 37 pp
Kap 6. Case Study II: Framing Crimean Referendum, 35 pp
http://openaccess.city.ac.uk/20909/
Elisabeth Schimpfössl and Ilya Yablokov (2019): Post-Socialist Self-Censorship: Russia, Hungary and Latvia. Aston University, 17 pp https://publications.aston.ac.uk/id/eprint/40257/1/Post_Socialist_Self_Censorship.pdf
Diskursanalyse/retorisk analyse i praksis:
Roy Allison: Russian ‘deniable’ intervention in Ukraine: how and why Russia broke the rules, i: International Affairs 90: 6 (2014) 1255–1297, 42 pp
Khrushcheva, Olga and Poberezhskaya, Marianna: The Arctic in the political discourse of Russian leaders: the national pride and economic ambitions. 27 pp
Manchester Metropolitan University https://core.ac.uk/download/pdf/46664522.pdf
Staun, Jørgen (2017): Russia's strategy in the Arctic: cooperation, not confrontation; Published online by Cambridge University Press: 08 May 2017. 18 pp
https://doi.org/10.1017/S0032247417000158
Eller tilsvarende
-
Arbeidskrav
Emnet har oppstart i overgangen mellom 5. og 6. semester, og undervisningen strekker seg over 8-10 uker med totalt ca. 150 timer styrt aktivitet. Av dette er 6-8 dobbelttimer forelesninger og seminarer knyttet til teori, bakgrunnsstoff og metode.
All undervisning og alle læringsaktiviteter er obligatoriske, og produkter/oppgaver skal leveres innen de frister som settes av faglærer i undervisningsplanen ved emnets oppstart. Studentarbeidene inngår i mappe og evalueres fortløpende av faglærer(e). Minst 80% av arbeidene må være godkjent før kandidatene går opp til eksamen.
Vurdering og sensur
Vurdering og sensur gjennomføres i henhold til skolens eksamensinstruks med nedenstående presiseringer. Studentenes måloppnåelse evalueres ved individuell skriftlig skoleeksamen (6 timer), hvor det gis oppgaver knyttet til ukjent skriftlig - og lyd/audio-materiale. Eksamen vurderes av en kommisjon bestående av faglærer(e) og intern/ekstern sensor fra et etterretningsmiljø. Eksamen vurderes etter karakterskala fra A til F med A-E for bestått og F for ikke bestått.
