Illustrasjonsbilde av sommerbrett på uniform / Illustration of summer sleeves on uniforms

Undersøking om mobbing og seksuell trakassering

Vinteren 2022–23 gjennomførte Forsvaret for tredje gong ei undersøking over omfanget av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. No er resultata klare.

Forsvaret gjennomførte i vinter ei spørjeundersøking om mobbing og seksuell trakassering i organisasjonen. Det var den tredje undersøkinga i sitt slag. Ho gjekk ut til alle tilsette i Forsvaret og meinige som hadde tenestegjort i minst seks månader. 10 891 respondentar, tilsvarande 48 prosent, svara på undersøkinga.

– Resultata er viktige for å kunne jobbe målretta mot mobbing og seksuell trakassering. Undersøkinga gir oss konkret kunnskap og fakta i dette arbeidet, seier generalmajor Elisabeth Michelsen, leiar for Forsvarets avdeling for profesjon og kultur.

FFI har analysert undersøkinga på oppdrag frå Forsvaret. Under kan du laste ned heile rapporten med resultata.

Undersøkinga viser at omfanget av både mobbing og seksuell trakassering har endra seg lite frå førre kartlegging i 2020.

– Tala viser at vi har ein veg å gå for å rydde opp, og det arbeidet er vi i gang med no. Eitt tilfelle av mobbing og seksuell trakassering er eitt tilfelle for mykje, seier Michelsen.

Det siste året har Forsvaret sett i verk ei rekkje tiltak, analysar og kartleggingar for å få bukt med slike uønskte hendingar – og for å rydde opp i handteringa av varsel.

– Vi jobbar no med å følgje opp alle tiltaka som er gjennomførte, både på det førebyggjande sporet og på handteringssporet. Framover skal vi setje den militære profesjonen i sentrum, og vi skal rette innsatsen langs tre linjer: systema våre, leiing og kultur, seier Michelsen.

GRAB1.jpg
Generalmajor Elisabeth Michelsen er leiar for Forsvarets avdeling for profesjon og kultur. Her saman med forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen.

Fakta – dette er hovudfunna

  • 11 prosent av dei tilsette og 24 prosent av meinige/studentar har opplevd ei eller anna form for mobbing siste seks månader. Kjønn, alder og personellgruppe har betyding for kor mykje mobbing dei opplever.
  • Blant dei tilsette er det dei kvinnelege spesialistane (20 prosent) som har opplevd mest mobbing, og dei mannlege offiserane som har opplevd minst (7 prosent).
  • 19 prosent av dei tilsette og 34 prosent av meinige/studentar har opplevd ei eller anna form for seksuell trakassering minimum ein eller to gonger i løpet av det siste året. Kvinner har opplevd mykje meir seksuell trakassering enn menn, og dei yngre meir enn dei eldre.  
  • «Kjønnstrakassering» er den vanlegaste forma for seksuell trakassering, etterfølgd av «uønskt seksuell merksemd». Vi finn nokre tilfelle av «seksuelt press» og «seksuelle overgrep». Det siste året har nesten halvparten av kvinnelege meinige/studentar og spesialistar opplevd «kjønnstrakassering». Nesten 40 prosent har opplevd «uønskt seksuell merksemd» minimum ein eller to gonger. Til samanlikning har rundt 4 prosent av sivilt tilsette menn i Forsvaret opplevd «kjønnstrakassering» eller «uønskt seksuell merksemd».
  • Fleirtalet av respondentane vet kvar dei finn informasjon om varsling i Forsvaret. Likevel blei det berre varsla eller sagt frå om 38 prosent av mobbehendingane og 21 prosent av hendingane med seksuell trakassering.
  • Mobbehendingane det blir varsla oftast om, er «utestenging» og «truande åtferd», mens det for seksuell trassering er «seksuelt press» og «seksuelle overgrep». For både mobbing og seksuell trakassering er det vanlegast å varsle til næraste leiar eller kollega.
  • Både kvinner og menn gir dei same grunnane for ikkje å varsle. Dei ønskte ikkje å gå vidare med hendinga, dei var usikre på om hendinga var alvorleg nok og dei trudde ikkje varselet ville føre fram.
  • Blant leiarar med personalansvar svara 7 av 10 at dei har fått opplæring i korleis handtere varslingssaker. Kva type opplæring leiarane har fått, varierer ein del mellom driftseiningane i Forsvaret.

Korleis varsle om uønskte hendingar

Som militærpolitisoldat (MP-soldat) blir du gitt politimyndighet på militært område og for alt militært personell. Dette gjør at det stilles store krav til soldatenes egnethet. Rekruttperioden fungerer derfor også som en seleksjonsperiode. Det er med andre ord ikke sikkert at du får anledning til å tjenestegjøre som MP-soldat, selv om du er innkalt til militærpolitiet. Øvelse Vargtass på Sessvollmoen er den siste store prøvelsen soldatene må igjennom for å bli sertifisert militærpoliti. // As a soldier in the military police (MP-soldier) you are given police-authority of military areas and of all military personell. As a result, there are high demands for the capabilities of each individual soldier. Henceforth the recruitment-period is also used as a period of selection. In other words, you might not get the oppurtunity to serve as military police, even if that is where you have been conscripted. The 'Vargtass'-exercise at Sessvollmoen is the last trial the soldiers has to go through to be certified as military police.

Har du eller nokon du kjenner, opplevd mobbing, trakassering, eller andre kritikkverdige hendingar? Då er det viktig at du seier ifrå.

Du kan varsle til din næraste leiar, eller til ein annan leiar i Forsvaret. Du kan òg seie ifrå til verneombod eller hovudverneombod. Har du vore utsett for vald, valdtektsforsøk eller valdtekt, ta kontakt med politiet (telefon 800 40 008 eller 02800) eller militærpolitiet (militært nummer 0510 2000, sivilt nummer 23 09 20 00).

Har du sett andre bli utsette for mobbing eller seksuell trakassering, har du plikt til å hjelpe. Du må varsle til næraste leiar eller ein annan leiar i Forsvaret, til verneombod eller hovudverneombod. Ver ein god makker og kollega, hjelp andre. Er det ikkje hensiktsmessig å varsle til næraste leiar, kan du varsle Forsvarets sentrale varslingskanal.

Forsvarets sentrale varslingskanal

E-post: forsv.varslingskanal@mil.no
Varslingstelefonen: 800 89 666
Postadresse: Forsvarssjefens internrevisjon, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.

Vi svarar varslingstelefonen og på e-postar i vanleg arbeidstid.