Forsvaret, politi og helse i felles antiterrorøvelse
– Vi må trene på å bevege oss sammen. Hvis ikke, er vi sjanseløse den dagen vi trenger det.
Det sier oberstløytnant Jørn Rasmussen. Han var øvingsleder for øvelsen som ble gjennomført i Drammen 4. november, der både Forsvaret, politiet og personell fra Drammen sykehus deltok.
Skoleskyting
Scenarioet er som følger: Flere bevæpnede personer har tatt seg inn på en skole. Terroralarmen går. Sanitetspersonell fra Hæren, som allerede har vakt ved skolen, starter med å ta seg inn i bygningen for å få kontroll på gjerningspersonene, samtidig blir Politiets utrykningsenhet varslet.
Du må akseptere informasjonskapselen for YouTube for å kunne se dette innholdet
Øvelsen ble holdt i «Knutepunkt Strømsø», et kommunalt bygg eid av Drammen kommune som til daglig inneholder en rekke av kommunens servicefunksjoner. Bygget er svært godt egnet som øvelsesarena, med flere etasjer, lange og trange korridorer og mange kontorer. Skal terroristene bli tatt hånd om raskt og effektivt, må samarbeidet mellom Forsvaret og politiet fungere optimalt.
– Og det kan være vanskelig. Vi har forskjellig terminologi, og vi kjenner ikke nødvendigvis hverandres kapasiteter. Å trene på effektiv kommunikasjon er så viktig, det kan ikke gjøres ofte nok, sier Rasmussen, sjefslege i Hæren og seksjonssjef ved akuttmottaket på Drammen sykehus.
Mange sårede
Fra Forsvaret deltok i tillegg til Sanitetskompani 3 i Hærens hurtige reaksjonsstyrke, sanitetstroppen i Garden, soldater fra Heimevernsdistrikt 03, og Militær livvakttjeneste.
Etter hvert ble gjerningspersonene tatt hånd om, og området klarert. Fortløpende ble de skadde evakuert, og dem var det mange av. Nærmere 70 personer ble behandlet på stedet, og flere var hardt skadd. Busser og Forsvarets egne SISU-kjøretøy ble dermed satt inn for å forflytte pasientene til Drammen sykehus, der helsepersonell var satt i alarmberedskap og sto klare.
– Totalt er vi godt over 500 med på denne øvelsen, forteller Rasmussen.
Dette er totalforsvaret
Det er av myndighetene bestemt at sivile- og militære ressurser skal trene sammen jevnlig. Det er dette som er totalforsvaret. Og i etterkant av en slik øvelse gjøres det en nøye evaluering på tvers av etatene.
– Jeg synes samarbeidet med Forsvaret fungerer bra. Så er det alltid noen forbedringspunkter, sier Hans-Christian Johansen fra utrykningsenheten i Sørøst-politidistrikt.
Hvor ofte det trenes, forteller han varierer veldig. Men politiet i hans distrikt har god kontakt med Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt.
Øvelsen var også Rune Wennebergs første som ny sjefssersjant i Forsvaret.
– En av Forsvarets viktigste funksjoner i fredstid er nettopp å støtte i slike hendelser som dette. Vi har kapasiteter som ingen av de andre har, og det samspillet mellom etatene må trenes, skal det brukes riktig og raskt, forklarer Wenneberg, som mener nettopp øvelser som denne er viktighet for sikkerheten til det norske folk.
Totalforsvaret
- Totalforsvaret er samfunnets samlede beredskapsressurser for å håndtere kriser. Dersom en alvorlig situasjon oppstår, er sivilsamfunnet og Forsvaret gjensidig avhengig av hverandre.
- Totalforsvaret omfatter hele bredden – fra det militære forsvaret, sivile myndigheter, næringsliv og organisasjoner, til den enkelte innbygger.
- I en krise eller konflikt vil en rekke sivile yrkesgrupper og bransjer kunne bli berørt. Blant disse er helsevesenet, transport og logistikk, landbruk, næringsmiddelindustrien, media, bygg og anlegg mfl.
- Forsvaret er avhengig av sivile ressurser for å kunne være operativ.
- Derfor har sentrale sivile aktører som kommuner, sykehus, transportetater og matleverandører viktige roller.
- Sivilt-militært samarbeid omfatter også samarbeid mellom sivile og militære myndigheter som ikke er direkte knyttet til dette. Et eksempel er Kystvaktens ivaretakelse av fiskeri- og miljøoppsyn.