Slik gjør NATO-oppdraget norske soldater bedre
I seks år har norske soldater vært utplassert i Litauen, som del av NATOs forsterkede nærvær. Det trygger alliansens østre del, men gir også fordeler for det norske forsvaret.
Rundt 150 soldater fra 2. bataljon i Hærens Brigade Nord bor og trener i en gammel sovjetisk militærleir i Rukla i Litauen.
De er del av NATO Enhanced Forward Presence (eFP) – alliansens forsterkede nærvær i Øst-Europa. Foto: NATO
Den norske styrken inngår i en tyskledet bataljon som igjen er underlagt den litauiske brigaden Iron Wolf. Foto: Synne Nilsson
Her i det flatstrakte, støvede landskapet har den norske styrken bodd og trent siden januar. De er den trettende norske kontingenten i eFP siden starten i 2017. Bidraget gir viktig trygghet til NATOs østlige medlemsland, og etter angrepet på Ukraina er oppdraget viktigere enn noen gang.
Oversersjant Oda (25) er nestkommanderende for det norske støtteelementet i Litauen. Hun er ikke i tvil om at det norske bidraget betyr mye.
– Det viser at vi har evne og vilje til kollektivt forsvar av NATO. Vi er her for å støtte Litauen, vi er på kort beredskap og er klare om noe skulle skje. Det er meningsfylt.
Inne i verkstedet står norske kjøretøy, CV-90 kampvogner og andre vogner på rekke. Det er hektisk ryddeaktivitet her denne dagen. Seks måneders tjeneste nærmer seg slutten; 1. august overtar neste kontingent.
Visekorporal Kristian (21) er vognfører på en pansret M113-ambulansevogn.
I strid skal vognen kjøre skytteltrafikk mellom fronten og feltsykehuset lengre bak. Kristian gikk på rekruttskolen da Russland invaderte Ukraina.
– Da ble dette hakket mer alvorlig, sier 21-åringen, som er utdannet snekker med fagbrev.
Etter førstegangstjenesten ville han fortsette i Forsvaret og endte opp her i Litauen.
– Det er veldig givende, og det er bra at vi er her. Vi får også øvd mye, med blant andre tyskere og nederlendere. All samtreningen gjør at vi også blir bedre på dette.
Den norske styrken er en kavalerieskadron som er oppsatt med blant annet oppklaringstropp, CV-90, jegertropp med skarpskyttere og kampstøtte.
I en strid er de helt i front. Der skal de sinke fienden mest mulig og være hovedstyrkens øyne og ører.
De norske soldatene henter inn mest mulig informasjon. Slik kan brigadeledelsen ta riktige beslutninger og bruke styrkene mest effektivt.
Major Bård Thodesen er øverste nasjonale representant for de norske soldatene i Litauen. Han er ikke i tvil om at Norge får mye igjen for å delta i eFP.
– Absolutt. Soldatene får trent mye mer her en vi gjør hjemme. I løpet av de seks månedene vi har vært her, har vi hatt over tre måneder ute i felt, forteller Thodesen.
Finland er nytt medlem i NATO, og nå følger Sverige etter. Svenske og finske kollegaer har allerede besøkt eFP-styrken i Litauen for å se hvordan styrken trener og opererer. Og Norge kommer fortsatt til å bidra. I august kommer en ny kontingent, og regjeringen har besluttet at Norge skal stå i Litauen minst ut 2024.
– Det er bra at vi viser solidaritet med Litauen og deler på byrdene i NATO. Det er med på å forsterke vårt forsvar også. Vi har allierte som trener og forsterker oss hjemme i Norge, blant andre U.S. Marine Corps, så det skulle bare mangle at også vi gir litt tilbake, sier Thodesen.
NATO Enhanced Forward Presence (eFP)
-
eFP ble opprettet av NATO i 2017 og består av fire multinasjonale bataljonsstridsgrupper i henholdsvis Estland, Latvia, Litauen og Polen.
-
Etter Russlands angrep på Ukraina i 2022, etablerte NATO ytterligere fire bataljonsstridsgrupper i Bulgaria, Romania Slovakia og Ungarn.
-
Formålet med eFP er å berolige alliansens østlige medlemsland og samtidig avskrekke fiender fra å angripe.
-
Det norske bidraget inngår i en tyskledet multinasjonal bataljonstridsgruppe (MNBG) i Litauen.
-
Det første norske bidraget stilte våren 2017. Siden juli 2019 har Norge bidratt med en mekanisert kompanistridsgruppe på rundt 150 soldater, vekselvis fra Telemark bataljon og Brigade Nord.
-
Den nåværende norske styrken er den 13. norske kontingenten. Den består i hovedsak av soldater fra 2. bataljon i Brigade Nord, men det er også personell fra Stridstrenbataljonen og andre avdelinger i brigaden og andre forsvarsgrener. Den avløses av den 14. norske kontingenten 1. august 2023.
