Fokus 2023: Krigen i Ukraina er et tidsskille for Europa
Russlands invasjon av Ukraina markerer et tydelig og varig brudd med Vesten, og viser hvilken trussel Russland kan utgjøre mot sine nabostater, skriver Etterretningstjenesten i årets trussel- og sikkerhetsvurdering.
Mandag legger Etterretningstjenesten frem sin årlige, ugraderte trussel- og sikkerhetsvurdering Fokus. Assisterende direktør i Etterretningstjenesten, Lars Nordrum, presenterer Fokus under en pressekonferanse i Marmorhallen i Klima- og miljødepartementet i Oslo.
– Den russiske invasjonen 24. februar 2022 er et tidsskille for Europa, skriver Etterretningstjenesten i innledningen til årets vurdering – den 13. i rekken.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) legger også frem sine trusselvurderinger under pressekonferansen. Fremleggingen strømmes på regjeringens nettsider og kan sees her:
Vil prege Russlands utvikling lenge – både politisk, militært og økonomisk
I årets Fokus-rapport er Russlands krig mot Ukraina viet stor plass. Krigen kalles et strategisk feilgrep. Krigen, som Russland lenge kalte «spesialoperasjon», vil ifølge Etterretningtjenesten prege Russlands utvikling både politisk, militært og økonomisk i mange år.
Vestens politiske og økonomiske sanksjoner reduserer Russlands utenriks- og handelspolitiske virkemidler. Og utsiktene til svensk og finsk NATO-medlemskap er et sikkerhetspolitisk problem for Moskva. Denne fremtidige utvidelsen vil innebære at Russlands landegrense mot NATO mer enn dobles, fra 1200 til om lag 2600 kilometer.
Russland vil gjenoppbygge sin militære evne
Invasjonen har gjort det tydelig hvilken trussel Russland kan utgjøre mot nabostater og NATO. Etterretningstjenesten trekker frem at selv om Russland akkurat nå er svekket, må de ikke undervurderes:
– Selv om Russland akkurat nå er svekket konvensjonelt, er de ikke mindre farlige. Russland vil gjenoppbygge sin militære evne. Kreml har få andre virkemidler enn militærmakten for å forfølge sine stormaktsambisjoner, skriver Etterretningstjenesten i innledningen til Fokus 2023.
Rapporten peker på at deler av den russiske militærmaktens potensial er lite utfordret. Russiske luft- og sjøstyrker er intakte. Trolig vil krigen utløse endringer i materiell- og styrkestruktur, anskaffelsesplaner, organisasjon og ledelse. Gitt at Russland evner å lære av og rette opp feil gjort i krigen i Ukraina.
Langvarig konfrontasjon mellom Russland og NATO
I følge Etterretningstjenesten har krigen i Ukraina utløst en langvarig konfrontasjon mellom Russland og NATO. Konfrontasjonen griper inn i flere sektorer og geografiske områder der russiske og allierte interesser møtes.
I rapporten oppsummerer de russisk militærmakt og forholdet til Norges nærområder i et tiårsperspektiv i åtte punkter.
Her er noen av punktene:
- Arktis blir en arena for stormaktsrivalisering.
Krigen i Ukraina har forsterket Russlands behov for å befeste sine sikkerhetsinteresser i Arktis.
- Norges geopolitiske verdi øker.
Norges geopolitiske verdi knytter seg ikke bare til geografi, men også til at Europa i overskuelig framtid er avhengig av norske energileveranser. Norges havområder, territoritum og infrastruktur vil endre betydning for Russland, med NATO-utvidelse til Finland og Sverige.
- Russisk doktrine vil fortsatt baseres på overraskelse og initiativ. Angrep mot kritisk sivil infrastruktur, med mål om å svekke motstanderens vilje, ble først innført et stykke ut i Ukraina-krigen. I et angrep på Norge og NATO vil imidlertid ødeleggelse av slike mål få prioritet tidlig, og varslingstiden vil være svært kort.
- Russland blir en mer uforutsigbar nabo for Norge.
I Moskva blir Norge i større grad ansett som del av et vestlig og aggressivt kollektiv, og i mindre grad som et naboland Russland har sammenfallende interesser med.
Andre sikkerhetspolitiske utfordringer
Andre viktige utviklingstrekk som er i endring, og som påvirker norsk sikkerhet er blant annet den tiltagende rivaliseringen mellom Kina og USA. Kinas utvikling får i økende grad også betydning for Norge.
Selv om terrortrusselen mot Vesten er lavere enn for noen år siden, er det tragiske angrepet i Oslo i fjor sommer en påminnelse om at trusselen fra ekstremister fortsatt er høyst reell.
Enkle angrep utført av enkeltpersoner uten direkte tilknytning til etablerte ekstremistiske organisasjoner utgjør den største trusselen. Dette gjelder både for høyreekstremisme og islamistisk ekstremisme.
Rapportene fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er publisert på henholdsvis pst.no og nsm.no.
