Du må akseptere informasjonskapselen for YouTube for å kunne se dette innholdet
– Det føltes som om vi hadde hele det amerikanske luftforsvaret i ryggen
Dette er historien om den norske 23-åringen, som med et tosifret antall missiler susende mot seg, fant ut at han skulle spørre det amerikanske forsvaret om å få låne to jagerfly. Og fikk det.
Det er også historien om Sigve Nærø Innselset, en 25 år gammel jusstudent. 8. mai får han Forsvarets innsatsmedalje for sitt mot og sin handlekraft i den utsatte situasjonen både nordmenn og flere allierte befant seg i Irak i januar 2020.
Sigve Nærø Innselset tjenestegjorde i Operation Inherent Resolve i Irak fra august 2019 til februar 2020. Operasjonen kom i stand etter at Irak ba USA om hjelp til å bekjempe ISIL – den islamske stat. Oppdraget de norske soldatene utfører i denne operasjonen, er å bidra med vakt og sikring til flybasen Ain al-Assad.
Militærbasen Ain al-Assad, i Anbar-provinsen i Irak, 7. januar 2020: Klokken er 18.00. Sjefen for den norske avdelingen på basen får varsling fra amerikansk etterretning om at basen kommer til å bli truffet av 30 ballistiske missiler ved midnatt. Det er seks timer til.
Det er et ikke helt uventet gjengjeldelsesangrep, etter at amerikanske droner har tatt ut lederen for den iranske revolusjonsgarden noen dager før.
Alt militært personell blir flyttet ut av baseområdet til ørkensletten nord for basen. Noen få amerikanere med kritiske funksjoner blir igjen. De må sikre basen fra vakttårn, og drifte hovedkvarteret. Resten av koalisjonen, inkludert den norske avdelingen, omgrupperer i ørkenen. Planen er at amerikanerne som sitter i hovedkvarteret, skal kontrollere flystøtten dersom baseforsvaret må forsterkes.
Førti meter høy flammesøyle
Klokken halv to om natten kommer det første missilet. Det ser ut som et stjerneskudd på himmelen. Det stuper rett ned, og treffer målet det er koordinert til å treffe. En førti meter høy flammesøyle slår opp fra bakken. Trykkbølgen kan kjennes fire kilometer unna, gjennom tunge pansrede kjøretøyer.
Sigve Nærø Innselset er JTAC i den norske troppen på Ain al-Assad-basen i Irak. JTAC står for joint terminal attack controller. Det vil si en som leder fly eller droner fra bakken, for å gi avdelingen på bakken oversikt over mulige trusler som nærmer seg. Veldig forenklet kan man si at en JTAC er en slags mobil flygeleder. I stedet for å stå i tårnet på flyplassen opererer han fra en kampvogn, ute i felt sammen med avdelingen han støtter. JTAC-en bestemmer hvor flyene skal bombe, hvor dronene skal overvåke, og hvordan helikoptrene skal bistå kampenheten for å evakuere soldater.
Det kommer flere missiler susende. De utløser store branner på basen. Sikkerhetssituasjonen Innselset og avdelingen hans befinner seg i, er kritisk. Er missilene også siktet inn på omgrupperingsområdet? Kan det komme et koordinert bakkeangrep fra ørkenen? De oppnår ikke kontakt med hovedkvarteret. Er de også rammet av missilene?
– Vi har bil og utstyr, men mangler fly
For å hjelpe de gjenværende på basen er de avhengige av at de klarer å etablere en effektiv beskyttelsessone rundt. Innselset forstår at om det er én dag hvor det er behov for hans kompetanse, så er det nå.
– Artillerijegerpatruljen er samlet, og vi har en kampvogn som er utrustet spesielt for den jobben en JTAC skal gjøre. Vi har god trening og det beste utstyret, men mangler kampflystøtte, forteller han.
Fly har til gjengjeld amerikanerne. Heldigvis kjenner Innselset noen av dem. Han har nemlig trent sammen med amerikanerne i ukene og månedene før denne natten. Han har brukt lange kvelder på trening med partneravdelingene, og øvd med samtlige av koalisjonens luftressurser.
– Amerikanerne visste at vi var til å stole på, for de hadde sett kompleksiteten i øvelsene våre, forteller Innselset.
To amerikanske F-35 til disposisjon
Han melder til sjefen at han skal skaffe kampfly. Noen korte radiomeldinger til amerikanerne og ett kvarter senere har han fått to amerikanske F-35 til disposisjon.
Så der står han altså – en 23 år gammel norsk sersjant og lagfører, delaktig i å forsvare en internasjonal militærbase med 2000 personer. Med to amerikanske F-35 under sin kontroll.
– Amerikanske F-35 kom «on station». Jeg fikk en enorm mestringstro idet jeg hørte stemmen til piloten.
Innselset gir en situasjonsoppdatering om at koalisjonen var omgruppert utenfor basen «due to incoming ballistic missiles from Iran». Pilotene forstår raskt alvoret. Etter hvert kommer flere kampfly og droner avdelingen til unnsetning.
– Jeg var 23 år gammel, i en varm og mørk ørken langt hjemmefra, men det føltes etter hvert som vi hadde hele det amerikanske luftforsvaret i ryggen.
Flystøtten var avgjørende
Innselset kontrollerer flyene i 4–5 timer den natten. Han bruker dem som øyne i lufta, for å finne ut om det er bakkestyrker på vei mot dem der de står i ørkenen. Etter hvert kartlegger de også skadene på baseområdet. De første to timene av angrepet er mye uavklart, men flystøtten er avgjørende for avgjørelsene som beslutningstakerne tar. Informasjonen blir løpende videreformidlet til amerikanske sjefer og til den norske ledelsen.
Først på morgenkvisten returnerer de til basen. Totalt 11 missiler har truffet bygninger på basens område. Hvert missil har et stridshode på 750 kilo. Mot alle odds blir ingen drept i angrepet, men flere bygg er omgjort til ruiner og dype kratre. Over 100 amerikanske soldater, noen av dem nære kollegaer av Innselset, har fått alvorlige hjernerystelser. Den norske delen av basen er intakt.
Ekkelt å bli skutt mot
– Når det virkelig smeller, blir jeg oppgavefokusert. Det er ekkelt å bli skutt mot. Men jeg har ikke problemer med å være rasjonell. Og jeg hadde stor tillit til de tre andre på laget mitt. Som jegerpatrulje var vi trent for situasjoner som krever selvstendighet og gode soldatferdigheter, sier Innselset om hendelsen i etterkant.
– Hvordan er det å motta medalje for denne hendelsen?
– Jeg er takknemlig. Det er en stor ære. Som 25-åring føler jeg nok også på en ærefrykt. Man representer noe større enn seg selv.
– I tillegg føler jeg tilhørighet. Tippoldefar var aktiv motstandsmann på Sunnmøre under krigen. Han loset mange flyktninger til Shetland. Historiene om mot, kløkt og offervilje har satt spor. Jeg er stolt over å ha vist en brøkdel av de samme egenskapene.
Artillerijegerpatruljen til Innselset har i etterkant av hendelsen fått anerkjennelse fra sjefer i de amerikanske spesialstyrkene. De mottok også e-poster fra sjefer for flyskvadronene i operasjonsområdet. Ifølge dem var treningen med «the jaegers» høydepunktet under deres utstasjonering.
– Anerkjennelsen fra partnerne våre betyr mye, konstaterer Sigve.
Innselset er stolt av innsatsen sin og er også klar på hva som motiverer ham til en sånn ekstraordinær innsats:
– Jeg motiveres av å bidra til fellesskapet og å løse komplekse utfordringer. Begge deler fikk jeg gjort i Irak.
Forsvaret – en god lederutdanning
Nå har Innselset byttet ut stridssekk med skolebøker. Han studerer jus ved Universitetet i Oslo. Han lener seg også i studiene på erfaringer han har gjort seg gjennom tiden i Forsvaret:
– Forsvaret har formet meg til en handlekraftig leder. Det finnes ingen bedre arena enn Forsvaret for å trene handlekraft. Man får mengdetrening i å stole på det tilgjengelige informasjonsgrunnlaget. Tiden i Forsvaret har gitt meg tillit til egne vurderinger, sier Innselset.
7. januar 2020 var det mange som hadde tillit til hans vurderinger, og de bidro til at angrepet på militærbasen Ain al-Assad endte uten tap av menneskeliv.
