Krigskorset: Fra krigsflyver på hemmelig oppdrag til stortingspresident
Det var student han egentlig skulle bli. Men mens Per Hysing-Dahl ventet på skoleplass og ryddet skog i Bergenstraktene, fikk han kontakt med motstandsbevegelsen. Det var krig i Norge, og mulighetene var store for den som var villig til å risikere livet.
Luzillé, Frankrike, februar 2024: En tåkefull morgen tidlig i februar står en liten håndfull mennesker ute på et jorde utenfor den lille franske byen Luzillé. De fleste er i sivilt tøy, et par har uniformsluer. Etter hvert kommer flere mennesker til. Det klarner opp, og solen titter fram.
Ute på jordet henger det et fransk, et britisk og et norsk flagg sammen. Under flaggene står en svart koffert. Med en symboltung last oppi. En plate med et krigskors på.
En koffert og en krigshelt
Krigskorset oppi kofferten tilhører Per Hysing-Dahl. Han er død nå. Og har vært det en stund. Men minnene om Hysing-Dahls bragder lever videre. Og krigskorset, som er den høyeste militære utmerkelsen i Norge, er et synlig bevis på de livene han reddet, sjansene han tok og farene han trosset. Flere av dem utspilte seg her på dette jordet i Frankrike.
Denne morgenen samles pårørende til Per Hysing-Dahl for å markere at det er gått 80 år siden hans flyoperasjoner under andre verdenskrig.
De andre personene på jordet er franske grunneiere, ordføreren i Luzillé, vår egen stortingspresident, Masud Gharahkhani og flere representanter fra Forsvaret. Blant dem sjefen for Forsvarets spesialstyrker.
Spesialstyrkene knytter bånd mellom fortid og nåtid
– De norske spesialstyrkene bruker slike markeringer for å knytte bånd mellom fortid og nåtid. I tillegg til å være en markering, er dette også en første start på en signaturøvelse for oss, sier Stig Morten Røstad, prosjektkoordinator i 339 skvadron. Eller Special Operations Aviation Squadron, forkortet SOAS. 339 SOAS utgjør sammen med Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen Forsvarets spesialstyrker.
– En signaturøvelse er en slags eksamen for de ferske, som knytter tråder mellom historiens bragder og den kompetanse vi skal inneha nå. Med en sånn øvelse prøver vi å eksponere de yngste for historien vår, innenfor alle kategorier av personell ved avdelingen, for å lære av historien og bli kjent med vår identitet, sier Røstad.
I øvelsen spiller kofferten en helt sentral rolle. Og denne vintermorgenen i Luzillé markerer den både historie og en begynnelse. Men før kofferten får komme til orde, skal vi vende tilbake til Per Hysing-Dahls historie.
Spion i skogen
Det er 1940. Tyskerne har okkupert Norge. Per Hysing-Dahl er i starten av tjueårene og har akkurat tatt artium. Han rydder skog og hogger tømmer i skogsområdene rundt Bergen, i påvente av videre studier. Tyskerne er i ferd med å etablere seg i Bergensområdet på denne tiden, og mens han rusler rundt, plukker han opp hva tyskerne bedriver i de samme traktene. Det han ser, rapporterer han videre til den gamle speiderlederen sin, Fredrik Wesenberg Rieber Mohn, som også er både jurist, offiser og motstandsmann. Og i løpet av krigen blir Rieber Mohn leder av Milorg i Bergen.
Spørsmål om å slutte seg til motstandsbevegelsen
Rieber Mohn har kontakter til den delen av motstandsbevegelsen som holder til i England. Det tar ikke lang tid før Hysing-Dahl og et par andre unggutter får klarsignal til å reise til England, for å la seg trene opp til spesialoppdrag i regi av nettopp motstandsbeveglsen. Rieber Mohn har gått god for guttene.
Utpå sensommeren i 1940 får Hysing-Dahl og de andre beskjed om at de må komme seg opp til Staveneset, et nøkkelpunkt for motstandsbevegelsen under krigen. Der skal de bli hentet av MK «Soløy», og fraktet over til Storbritannia.
– Det var en litt sliten båt. De måtte øse båten hele tida på vei til Shetland, forteller Røstad, som kjenner godt til Hysing-Dahls historie.
Motorstopp i høy sjø
Det blir en strabasiøs sjøreise. Plutselig, midt utpå havet et sted mellom Norge og Shetland, stopper motoren, og det er kraftig sjø. Historien kunne ha stoppet der for ungguttene, men skjebnen vil det annerledes. Etter to døgn drivende ute i havet ser de lysene fra Shetland, og 4. august har de fast grunn under føttene.
– De ble sjekket og testet og sendt videre først til Skottland, så til London. På spørsmålet «hva har du lyst til å bli?» svarte Per Hysing Dahl «pilot», sier Røstad. Og sånn ble det.
Etter en treningsperiode i Little Norway i Canada er Per Hysing-Dahl, høsten 1942, ferdig utdannet pilot og klar for tjeneste. Han blir sendt tilbake til England og beordres til tjeneste på en engelsk bombeskvadron.
Fløy 30 tokt
Skvadronen Hysing-Dahl blir utplassert i, er delt i to: A-flight og B-flight. A-flight har fly av typen Westland Lysander, og setter inn og henter ut agenter i hemmelige spesialoperasjoner i det tyskokkuperte Europa. B-flight flyr Halifax bombefly som i tillegg til slipp av agenter også flyr forsyninger til motstandsgrupper
Hysing-Dahl er først to år i B-flight og rekker 30 ulike tokt.
– Noe som i krigsflygermålestokk er veldig mye, understreker Røstad.
Så flytter han i 1944 over på A-flight-seksjonen og begynner å fly Lysander, en én-motors flymaskin, med plass til tre passasjerer.
Agenter i månelys
Og nå nærmer vi oss dette jordet i Luzillé. For en natt i første halvdel av 1944 lander tre Lysander-maskiner på dette jordet. Etter et risikabelt oppdrag der de hadde hentet ut agenter bak fiendens linjer, som en del av det som kalles «måneskinnsoperasjoner». Dette er operasjoner om natten som helst blir gjennomført når det er klarvær og måneskinn. Med andre ord operasjoner som det potensielt er vindu for å gjennomføre omtrent én uke i måneden.
Sammen med Hysing-Dahl den natten flyr to britiske piloter i samme ærend. Dette oppdraget går bra.
Oppdraget der alt går feil
Men et par måneder senere drar Hysing-Dahl igjen til Luzillé. Han skal fly inn tre franske agenter til en landingsplass der. Ved sånne oppdrag er det standard prosedyre at folk på bakken tenner lyktene og sender morsesignal, sånn at piloten i flyet kan se nøyaktig hvor flyet skal landes. Landingsplassen er gjerne et lite jorde, uten belysning, så lyktene er eneste lyskilde, i tillegg til månelyset.
– Flyet hadde tekniske problemer, så han kom seg senere av gårde enn planlagt. Han måtte bytte fly, og det tok tid, forteller Røstad.
Når Hysing-Dahl ankommer det avtalte stedet, sirkler han rundt, sender morsesignaler med lysene på flymaskinen, og prøver å oppnå kontakt med bakkemannskapet. Men ingen gir seg til kjenne. Tiden går, og det begynner å minke på drivstoffet. Tanken tømmes helt ned mot det absolutte minimumet han må ha for å kunne returnere hjem.
Hysing-Dahl skjønner at han må kansellere landingen. Han setter kursen tilbake til England med de tre franske agentene i baksetet.
Truffet av granatild
Over Den engelske kanal blir flyet utsatt for granatild. Granatsplinter kutter oljeledningen, og motoren svikter. Om bord i flyet finnes kun én fallskjerm. Den har Hysing-Dahl på seg. Normal nødprosedyre for piloter med motortrøbbel er å hoppe ut, og la passasjerene følge flymaskinen ned.
Hysing-Dahl velger å trosse prosedyren. Han bestemmer seg for å lande flymaskinen midt i den engelske kanalen. Uten motorkraft, og med flymaskinen full av olje og røyk. Utrolig nok klarer han å lande uten at flyet tipper rundt, og både han og de tre passasjerene kommer seg ut.
Redningsflåte beregnet på én person
Motgangen sluttet ikke her. Hysing-Dahl har en énmanns redningsflåte festet til fallskjermsekken sin. Men den medfølgende luftflasken som skal blåse opp redningsflåten fungerer ikke. Oppi alt har også Hysing-Dahl fått knekt armen, men klarer likevel, utrolig nok, såret og kavende rundt i kaldt vann midt på natten, å få blåst opp flåten for egen hjelp.
Han drar to av de franske agentene opp i flåten, som egentlig bare rommer én person. Den tredje agenten er ikke å se, han har dessverre druknet.
Hele natten driver de tre gjenlevende rundt i den engelske kanal, slitne, skadde og forfrosne. Først dagen etter, utpå formiddagen, blir de oppdaget og plukket opp av en patruljebåt fra den amerikanske marinen.
Bildet er tatt etter havariet i den engelske kanalen. Kallesignalet til Per Hysing-Dahl var K-«King». Lysander-flyet hans hadde merkingen med bokstaven K. Flyet var også merket med det norske flagget.
Foto: Forsvaret
Krigskorset som Per Hysing-Dahl mottok i 1947 for sin innsats for å berge andre menneskers liv etter en nødlanding.
For denne redningsdåden blir løytnant Per Hysing-Dahl i 1947 tildelt Krigskorset «for etter særdeles farefull tur over fiendtlig okkupert område å ha foretatt en nødlanding om natten i Den engelske kanal, forårsaket av eget artilleri. Herunder reddet han, skjønt selv såret og under særdeles vanskelige omstendigheter, sine passasjerers liv.»
Per Hysing-Dahl (1920–1989)
- Født 1920 i Bergen.
- Tjenestegjorde ved 161 Squadron i det britiske Royal Air Force og var engasjert i operasjoner som holdt kontakt med motstandsbevegelsene i okkuperte land.
- Var blant landets høyest dekorerte krigsveteraner.
For sin innsats med 30 tokt med Halifax-fly var han allerede dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren og den britiske utmerkelsen Distinguished Flying Cross. - Ble tildelt Krigskorset i 1947 for redningsdåd da flyet han fløy, måtte nødlande i Den engelske kanal.
- Var etter krigen politiker for Høyre og stortingsrepresentant for Hordaland i fire perioder fra 1969 til 1985.
- I perioden 1981–1985 var han stortingspresident.
Britenes hemmelige våpen mot tyskerne
Og nå må vi ta tak i denne kofferten. For hvorfor dra med seg en koffert og et krigskors ned til et jorde i Frankrike, 80 år etter krigen?
Det var under krigen at kimen til dagens norske spesialstyrker ble sådd. Britene opprettet i 1940 noe de kalte SOE - Special Operations Executive (SOE). Dette var en britisk, hemmelig militærenhet som skulle planlegge, lede og gjennomføre sabotasjeaksjoner i tyskokkuperte områder av Europa. Etter hvert sluttet flere allierte land seg til dette arbeidet, deriblant Norge.
SOE spilte en viktig rolle for krigens utfall, i samarbeid med allierte styrkers lignende grupperinger og spesialstyrker.
– Å minne dagens spesialsoldater på tidligere bragder, og vise dem at disse bragdene fortsatt danner grunnlaget for hvordan dagens spesialoppdrag skal løses, er en viktig del av utdanningen i spesialstyrkene, sier Røstad.
Han forteller at seansen i Luzillé var en markering i forbindelse med etablering av 339 SOAS sin signaturøvelse, som etter planen er tenkt gjennomført for første gang våren 2025.
Vil gi de unge en historisk forankring
Kofferten representerte agentene som skal settes inn eller hentes ut. Og de unge spesialsoldatene som var med ned til Frankrike i vinter, fikk i oppdrag fra selveste sjef for spesialstyrkene, å bringe kofferten trygt hjem til Norge.
– Dette med å fly inn bak fiendtlige linjer og sette ut og hente inn folk drev vi med allerede på 1940-tallet. Det er en bevisstgjøring av den helheten vi alle er en del av. De yngste ved skvadronen har blitt mer opptatt av historie som en konsekvens av slike øvelser, sier Røstad.
Når signaturøvelsen etter hvert blir gjennomført årlig, skal kofferten og dens historie være med på å fortelle de yngste at operasjonsformen i 1944 og i dag er lik, men forskjellige verktøy brukes for å løse oppdraget. Planleggingen og forberedelsene i forkant av operasjoner er like gyldige i dag, som den gang.
Målet er at dette skal bli en øvelse med realistisk spill, etter mønster fra de dristige måneskinnsoperasjonene under krigen. Slik får dagens nye spesialsoldater en mer realistisk opplevelse av oppdragene de skal utføre, og ikke minst kjenner på de samme fysiske forhold på kroppen, som de som hadde liknende oppdrag under krigen.
Skal du tenke nytt, må du vite hva som er gammelt
Det blir ofte sagt, «Nå må vi tenke nytt» i Forsvaret. Et slikt utsagn forutsetter at du vet hva som er gammelt.
– For mange i Forsvaret er fem år lang tid, de fleste har skiftet stilling to ganger i løpet av denne tiden. Kontinuiteten og den «røde tråden» i arbeidet med et planverk eller prosjekt, har lett for å forsvinne ved hyppige stillingsbytter, sier Røstad, og trekker fram at forsvaret av Norge igjen har fått økt oppmerksomhet og prioritet. Etter noen tiår med mer fokus på deltakelse i internasjonale operasjoner.
– Det å forstå perioden fra de første tiårene etter krigen har en verdi. Planverk og tanker fra denne perioden bærer gjerne preg av at personellet som jobbet med disse tingene jobbet med det utgangspunktet at planverket ville bli satt på prøve i en reell krig, sier Røstad.
Han håper at disse signaturøvelsene, som den i Luzillé i Frankrike, både skal kaste heder over bragdene til våre krigsveteraner, og gjøre unge spesialsoldater i stand til å gjenta dem på sine måter.
-----------------------
Kofferten med Hysing-Dahls krigskors er for øvrig brakt trygt tilbake til Norge. I perioden 7.–18. mai stilles den ut på Stortinget som del av markeringen av 8. mai, Norges frigjørings- og veterandag og årets 17. mai-feiring.
