Forsvarssjefens kommentar til langtidsplanen

Under er forsvarssjef Eirik Kristoffersens kommentarer til regjeringens langtidsplan:

Regjeringen har lagt frem en ambisiøs langtidsplan for forsvarssektoren som foreslår en omfattende styrking av Forsvaret. En mer alvorlig sikkerhetssituasjon gjør at en økt satsing på Forsvaret er en riktig og viktig prioritering. Langtidsplanen er i tråd med forsvarssjefens fagmilitære råd «Trygghet i usikre tider» samt andre råd og innspill. Den beskriver et utfordringsbilde og en nødvendig styrking av forsvarsevnen som det er bred enighet om. Planen vektlegger en balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser, både på kort og lengre sikt.

Denne ambisiøse langtidsplanen pålegger hele forsvarssektoren et stort realiseringsansvar.  Det er et ansvar Forsvaret påtar seg med stort alvor, og med visshet om at det er riktig å bruke mer av fellesskapets ressurser på sikkerhet i årene som kommer. Langtidsplanen er et stort felles løft for forsvarssektoren, som krever god kontroll, samhandling og stor gjennomføringsevne.

Siden det fagmilitære rådet ble overlevert har det blitt enda viktigere å styrke Forsvaret. Russlands gjenopprusting går raskere enn tidligere forventet. Økende stormaktsrivalisering medfører at europeiske land må ta større ansvar i rammen av NATO, og selv om svensk og finsk medlemskap styrker alliansen, medfører det også et økt ansvar for Norge som mottaks- og transittland for militære forsterkninger for hele Nordkalotten.

Styrking av Forsvaret

Langtidsplanen tar omfattende grep for å øke Forsvarets stridsevne, og styrker innsatsfaktorene Forsvaret er avhengig av på en god og ansvarlig måte. Satsingen på personell og kompetanse, infrastruktur, reservedeler og ammunisjon er grunnleggende for å styrke dagens struktur og legge til rette for bedre utnyttelse av Forsvarets kapasiteter.
Evnen til økt tilstedeværelse, overvåkning, samt kommando og kontroll vil bidra til økt situasjonsforståelse. Her er satsingen regjeringen legger opp til i verdensrommet og innen langtrekkende droner sentral. Sammen med Flåteplanen av 2024 er dette viktige bidrag for å styrke kontrollen over Norges store havområder og norsk territorium.

Modernisering av overflatestrukturen i Sjøforsvaret er helt sentral for vår forsvarsevne. Den nye flåteplanen gir langsiktighet og forutsigbarhet i utviklingen av Sjøforsvaret. Standardisering vil gi økt tilgjengelighet og et mer effektivt vedlikehold av nye fartøyer. 

Langsiktighet og forutsigbarhet kan også bidra til kompetansebygging og etablering av større kapasitet i norsk industri og på den måten styrket nasjonal forsvarsevne og beredskap.

Satsingen på luftvern er helt nødvendig, noe krigen i Ukraina har vist. Teknologiutviklingen går raskt, men NASAMS har vist seg effektivt og det er derfor riktig å satse mer på det vi allerede har først. Luftvernet må også styrkes i flere lag, fra antidrone-kapasitet til langtrekkende luftvern.

En styrking av Hæren, Heimevernet og Spesialstyrkene gir Forsvaret økt kapasitet til vårt nasjonale forsvar. I tillegg vil Forsvaret få bedre evne til å kunne bidra til NATOs kollektive forsvar, i Norden eller i andre deler av NATOs ansvarsområde.

Regjeringens satsing på personellet i Forsvaret er en grunnleggende forutsetning for videre vekst, og langtidsplanen introduserer en rekke positive personell- og kompetansetiltak. Tiltakene gir større handlingsrom til å utvikle og styrke satsningen på personell- og kompetanseområdet fremover.

I årene som kommer blir det vesentlig å være i stand til å møte endringer i sikkerhetssituasjonen og utnytte kontinuerlig teknologisk utvikling. Forsvaret har erfaring med å hurtig omsette ny teknologi og kunnskap til operativ bruk, gjennom innovativ tilnærming i tett samarbeid mellom forsvar, forskning og industri. Dette fordrer nødvendig samhandling mellom forsvarssektoren, forskningsmiljøene og næringslivet. Derfor er det bra at regjeringen har funnet rom til en betydelig satsing på innovasjon, klimatilpasning og forskning og utvikling.

Gjennomføring

Det hviler et stort ansvar på Forsvaret og forsvarssektoren for å oppnå rask effekt av de ressursene som prioriteres til økt forsvarsevne. Mange land skal styrke sine forsvar i tiden fremover. Derfor er produksjonskapasitet og leveringsevne under stort press og prisene øker. For at denne langtidsplanen skal gi den effekten Stortinget, Regjeringen og Norges befolkning forventer, er det avgjørende med bedre samhandling i forsvarssektoren samt modernisering og effektivisering av vedlikeholds- og anskaffelsesprosesser.

Sektorreformen som gjennomføres i forsvarssektoren skal bidra til bedre samarbeid, samhandling og tydeligere ansvarsforhold. Raskere, mer effektiv og mer fleksibel gjennomføring kommer ikke av seg selv. Derfor må planen ha tilstrekkelig fleksibilitet og handlingsrom for å kunne foreta tverrprioriteringer for å sikre best mulig gjennomføring. Som forsvarssjef er det min oppgave å omsette Stortingets beslutninger til økt operativ evne i Forsvaret på en måte som gjør best mulig nytte av samfunnets samlede ressurser.

Regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren er et tydelig svar på en mer alvorlig sikkerhetssituasjon. Regjeringen legger frem en ambisiøs, og helt nødvendig satsing. Den vil gjøre Norge langt bedre rustet for å møte sikkerhetssituasjonen og tar kraftfulle grep for å skape en solid norsk forsvarsevne i rammen av NATO. Når Stortinget fatter sin beslutning om langtidsplanen, må ledere i forsvarssektoren sørge for en god og effektiv gjennomføring.