Må beskytte seg mot en sverm av droner
Et nytt og ukjent våpen utgjør en stor trussel for landstyrkene på øvelse Nordic Response. Dette er «Morgendagens kampenhet.»
Oppdraget til dronesvermen er klart: oppdag fiendens posisjon og aktiviteter. Overfør informasjonen til styrkesjefen og til artilleriet som står klare til å skyte.
Dette er første gangen dronesvermen styres fra kampvognen CV90 Multi.
– Bare begynnelsen
– Dronene vi bruker i dag, har kamera med elektrooptisk og termisk sensor. Det betyr at kameraet er varmesøkende og kan se i mørket. Dette er bare begynnelsen, sier oberstløytnant Mikkel Gorsetbakk.
– Forsvarets forskningsinstitutt arbeider med å utvikle nye sensorer, og nye droner som kan utføre andre oppgaver. Vi ønsker å kunne bruke en miks av ulike droner i svermen, styrt på samme system fra den samme operatørvogna, legger oberstløytnanten til.
Gorsetbakk er prosjektleder for Morgendagens kampenhet og sjef for Combat lab, en av Hærens våpenskole sine underavdelinger for teknologisk utvikling.
Et angrep er på vei
Han forteller at de snart må flytte på seg. Fienden er ventet å angripe fra høyden og lengre ned i dalen. Dronesvermsystemet skal komme seg frem i posisjon for å kunne overvåke fienden på begge aksene. Senere i øvelsen skal de fra forflytte seg videre nord-øst, opp til Halkavarre skytefelt.
– Vi skal gjennomføre en skarpskyting med en artillerioperabilitetsstandard kalt ASCA. Det betyr at vi skal kontrollere at vi kan utveksle måldata som forteller hvor artilleriet skal skyte, fra dronesvermen vår til svenskenes artilleri, og fra svenskenes sensorer til norsk artilleri, sier Gorsetbakk.
Videre skal kampenheten trene sammen med Etterretningsbataljonen og deres ubemannede bakkekjøretøy (UGV). De skal overføre måldata fra UGV til artilleriet via operatørvogna til dronesvermen.
Raskere enn soldaten
– Med digital overføring fra dronesvermen eller andre sensorer går prosessen med å fortelle hvor effektorene skal skyte fryktelig mye fortere enn før. Det er også sikrere når prosessen er heldigital, fordi man unngår at soldaten som før brukte lang tid på å fortelle eller skrive dette sier eller taster feil koordinater, sier Gorsetbakk.
Morgendagens kampenhet skal innenfor autonome systemer og kunstig intelligens levere operativ kapasitet til Hæren innen 2028.
Avdelingen er nyopprettet og har ennå ikke feiret sitt første årsjubileum, og er derfor veldig fornøyde med å ha kommet så langt som de har. Både materiellet til kampvognen og godkjenningen fra militære luftfartsmyndigheter for å operere dronesvermen kom på plass rett før øvelsen.
Det er også sikrere når prosessen er heldigital, fordi man unngår at soldaten som før brukte lang tid på å fortelle eller skrive dette, sier eller taster feil koordinater.
Oberstløytnant Mikkel Gorsetbakk, sjef Combat lab.
Samarbeidet mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Hæren og industrien er kjernen i Morgendagens kampenhet. Det sikrer at teknologien som utvikles, svarer direkte på operasjonelle behov og unngår unødvendige feil som gjerne oppstår når nytt materiell tas i bruk i en operativ setting.
Forskere i felt
– Her i Morgendagens kampenhet jobber brukeren og forskningsmiljøet tett sammen. En av forskerne som har bygd dronene er med oss ut på øvelsen. Hvis vi for eksempel ser at objektsporingen på systemet ikke fungerer optimalt, sitter en annen forsker fra FFI og koder om programvaren etter operasjonen slik at det fungerer bedre neste gang.
– Det gjør at utviklingstakten går ekstremt fort, avslutter sjefen for Combat lab.
