Når turvanene våre endrer seg, må redningsmennene henge med
Vi går mer i fjellet enn før, og vil gjøre mer av det ekstreme. Det krever også mer av de som skal komme å redde oss.
I en fjellside i Bodø henger fire redningsmenn og snakker høyt med seg selv.
Det er redningshelikoptertjenesten i 330 Skvadron som er ute og øver.
– Snakk høyt med dere selv om hva dere gjør. Det kan virke rart, men det hjelper deg med å være sikker på at du gjør det riktig.
Tipset kommer fra instruktør og fagekspert Bjørn M.E. Jacques. Hengende avslappet i selen drøye 25 meter over bakken, lærer han bort nye metoder for sikker redning, og ser samtidig til at kunnskapen hos redningsmennene sitter.
Flest oppdrag på land
For rundt 30 år siden, på 1990-tallet, besto rundt 70 prosent av redningsoppdragene av redning til sjøs, og cirka 30 prosent av redning på land. I dag er tallene stikk motsatt. Det skyldes rett og slett at vi har lagt opp til nye turvaner.
– Jeg tror nok ikke folk har blitt dårligere til å gå i fjellet, men at ettersom flere går på tur, har naturligvis også antallet redningsoppdrag økt, forklarer Morten Sandvik, senior redningsmann og med fagansvar for redningsmennene på 330 skvadron i Forsvaret.
Samtidig utfordrer vi det mer ekstreme.
– Som at der folk for 20 år siden klatret opp, står de nå på ski ned. Det betyr at vi også må holde følge med denne utviklingen i samfunnet. Vi har fått systematisert dette arbeidet og øker nå kompetansenivået på alle redningsmenn og leger, sier Sandvik.
FAKTA: Redningstjenesten i Norge
- 330 skvadron er Luftforsvarets operatør av redningshelikoptre. Hovedoppgavene er søk- og redningsoppdrag samt ambulanseoppdrag. Tjenesten har brukt helikoptertypen Sea King siden 1973, men erstattes de neste årene av arvtakeren AW 101 SAR Queen.
- Redningstjenesten er underlagt Justisdepartementet og styres i fredstid fra Hovedredningssentralene.
- 330 skvadron har fem avdelinger plassert på følgende baser: Banak (Lakselv), Bodø, Ørland, Rygge og Sola. I tillegg er det et detasjement i Florø.
- En helikopterbesetning består vanligvis av seks personer: to flyvere, en systemoperatør (navigatør), en maskinist og en redningsmann. I tillegg kommer en innleid sivil anestesilege.
Øvelse «Redning i bratt lende»
Dagens øvelse går ut på å hente ut en person som er skadet og befinner seg i en fjellside. Det kan for eksempel være en fjellklatrer, eller en turgåer som har gått seg skikkelig fast.
På grunn av de lange rotorbladene vil Sea King-helikopteret av og til ikke kunne komme nært nok til å kunne fire ned en redningsmann. Da må redningsmannen ta seg frem på egenhånd.
Redningsmann Lene Pedersen har firt seg ned til et lite platå i fjellet der en av de andre redningsmennene spiller skadd pasient. Her borrer hun flere hull i bergveggen med en drill hun har hengende i selen, slik at både hun og pasienten er godt sikret.
Når behandlingen av den skadde er ferdig, må hun få dem begge tilbake til toppen. Pasienten har hun koblet til sitt eget sikringsutstyr.
Med rå kraft og det avanserte selesystemet, får hun løftet dem trygt til topps, der helikopteret vanligvis hadde hengt over i lufta, ventende på å plukke dem opp.
– Jeg lærer utrolig mye på disse øvelsene. Det er så viktig å få repetert disse tingene, slik at vi kan være sikre på å ivareta både vår egen og pasientens sikkerhet.
Lene Pedersen, redningsmann 330 skvadron.
I den isete fjellveggen bare noen kilometer unna basen på Bodø lufthavn, ber instruktør Bjørn M.E. Jacques de gjenta hvordan de har festet både den første, andre og tredje sikringen i fjellveggen. Det skal de gjøre hver gang, enten de øver eller er ute på oppdrag.
– Nivået blant redningsmennene i 330 skvadron er meget høyt. Jeg vil si på likt nivå med de alpine redningsgruppene. De er seriøse og profesjonelle, og på de fire årene jeg har jobbet med dem, har det vært et stort løft i kompetansen og ferdighetene, sier Jacques, som til daglig jobber som fagansvarlig i tilkomstteknikk og arbeid i høyden innen offshore.
I tillegg er han aktivt medlem av Norske alpine redningsgrupper (NARG), hvor han blant annet jobber med prosedyrer for redningsteknikker.
Må bevise at de kan
Hvert år må redningsmennene gjennom ulike sertifiseringer for å bevise at de er i stand til å bistå i ulike redningsoppdrag under krevende forhold. Sertifiseringen for ferdsel i bratt lende er det instruktør Bjørn M.E. Jacques som gjør. Sammen med 330 skvadron har han vært med å utvikle det som i dag er et komplett prosedyreverk for redningsteknikk og ferdsel i bratt lende.
I Bodø begynner dagen i fjellet å nærme seg slutten. De fire redningsmennene har kommet seg trygt tilbake på toppen, og kan forsikre seg om at kunnskapen sitter.
– Helikopteret er vi ute på oppdrag med hver dag. Det vi øver på i dag, skjer ikke så ofte. Og jo mindre vi gjør av en ting, jo mer må vi øve for at vi skal være fortrolig og trygg på at det vi holder på med fungerer, understreker fagansvarlig Sandvik.
