Norden på vei mot et tettere militært samarbeid
Samarbeidet mellom de nordiske landene har lange historiske linjer både i politikken og på det militære feltet. Med annekteringen av Krim i 2014, og nå med krigen i Ukraina får samspillet mellom landene ny fart.
– Det nordiske samarbeidet er veldig viktig for Norge. Vi er tettere enn vi har vært noen gang, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Han er sammen med sine nordiske kolleger, forsvarssjefene fra Finland og Sverige, på besøk hos svenske og finske soldater som øver under vinterøvelsen Cold Response i Nord-Norge.
Kristoffersen får støtte fra sin finske kollega, general og forsvarssjef, Timo Pekka Kivinen:
– Hvis du ser bakover i historien, har nordisk samarbeid alltid vært viktig, men i det nåværende verdensbildet er det enda viktigere, sier han og sikter til den siste omdreiningen i europeisk sikkerhetssituasjon med Russlands invasjon av Ukraina.
– Vi har en sikkerhetspolitikk som sier at vi skal bygge sikkerhet sammen med andre, og da er det selvsagt å gjøre dette med våre naboer, sier den svenske forsvarssjefen, general Per Micael Bydén.
Historisk nordisk utvikling
Nordisk samarbeid går langt tilbake, sett både med politiske, økonomiske og kulturelle øyne. Nordisk forsvarssamarbeid har alltid blitt satt på kartet ved sikkerhetspolitiske endringer i Europa. Men det militære samarbeidet slik vi ser det nå, er av litt nyere dato.
I 2009 ble samarbeidet mellom de nordiske landene formalisert gjennom NORDEFCO. Et hovedmål for NORDEFCO er å bevare og videreutvikle landenes militære kapabiliteter og operative evne, men til lavere kostnader. Altså rett og slett få mer militær kampkraft for pengene.
Samarbeidet utviklet seg videre til å omfatte felles trening og øving. Det siste skrittet i utviklingen handler om samarbeid innen operativ planlegging. I 2020 undertegnet også forsvarsministrene i Finland, Sverige og Norge en avtale som innebar at det skal legges til rette for koordinering av militære operasjoner i krise og konflikt.
Tenke helhetlig rundt nordisk forsvar
– Det er et nytt steg de siste årene. Vi har mer fokus på å tenke helhetlig rundt forsvar i nordisk sammenheng, sier Kristoffersen.
Et eksempel på denne siste utviklingen er luftøvelsen Arctic Challenge Exercise – ACE, som de nordiske landene arrangerer annethvert år.
– Luftoperasjoner krever store områder. Her øver vi i hele Norden og på hverandres baser. Vi skal videreutvikle vår evne til å ha et felles situasjonsbilde over aktivitet i luftrommet. Videre skal vi kunne lande på baser i hverandres land ved behov. Dette er ting som det jobbes med nå, sier Kristoffersen.
Felles uniform-kjøp
Et eksempel på materiellsiden er anskaffelse av nye uniformer fra felles leverandør. Uniformene har samme ytre design og materialer, men de får forskjellige kamuflasjemønstre. Uniformene er utviklet i samarbeid med Sverige, Danmark og Finland. Sammen blir landene en større kunde og kan presse ned prisen.
Norden samarbeider også om anskaffelse og drift av våpensystemer, militært utstyr og logistikk.
Felles nordisk operasjonsområde
Også de nordiske hærsjefene var innom den svensk-finske brigaden på sitt besøk under øvelsen. De deler holdningene fra sine forsvarssjefer om tettere samarbeid og helhetlig tenkning rundt nordområdene:
– Den skandinaviske halvøya og Østersjøen er å anse som ett, felles operasjonsområde. Selv om vi har klimaet til felles, vi kan alle håndtere vær, vind og kulde, så er topografien helt annerledes. I norsk terreng trenger vi norsk kunnskap om hvordan man bruker denne terrenget til sin fordel, sier Karl L. Engelbrektson, svensk hærsjef.
Den norske hærsjefen, Lars Lervik, sier de nordiske hærsjefene ser muligheter til å samarbeide enda tettere om deling av informasjon, samarbeid innen logistikk og kanskje også samarbeid operasjoner på lengre sikt.
– På øvelser som Cold Response bygger vi teknisk interoperabilitet, men også tillit. At folk lærer å stole på hverandre. Vi bygger felles kampkraft hver eneste dag.
– Jo mer vi står sammen, jo mindre sannsynlig er det at noen ønsker å utfordre noen av nasjonene våre, uavhengig av om de er medlem av NATO eller ikke.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen om nordisk forsdvarssamarbeid.
NATO versus Norden
– Vi i Norge har NATO i ryggen, hva betyr det nordiske samarbeidet for Norge?
– For Norge så er det helt klart at vår viktigste sikkerhetsgaranti er NATO. Men også innenfor NATO er det noen vi jobber enda tettere med enn andre. For eksempel U.S. Marines som har forhåndslagre i Norge, sier Kristoffersen, og forklarer at det i forsvaret av Norge er flere lag. Forsvarets egne evne, samarbeidet mellom Forsvaret og sivile beredskapsorganer - eller det såkalte totalforsvaret, det nordiske samarbeidet, og alliansen med NATO:
– Jo mer vi står sammen, jo mindre sannsynlig er det at noen ønsker å utfordre noen av nasjonene våre, uavhengig av om de er medlem av NATO eller ikke.
– Vi sender et budskap om at vi står sammen og kommer ikke til å akseptere angrep på noen av de enkelte landene. Vi vil støtte hverandre på et eller annet vis, uavhengig av alliansen. Den viktigste jobben vår er å hindre krig, slår den norske forsvarssjefen fast.