– Innerst inne har jeg alltid vært soldat

Vært ute en vinternatt før

Sjefen for Forsvarets ABC-skole er forsvarssjefens rådgiver innenfor miljøvern og CBRNE (se faktaboks lenger ned i artikkelen). Han skriver reglementer og fagplaner for hele Forsvaret, ikke bare Hæren, og skolen er kjernen til kunnskapen om både CBRNE og miljøvern. Utvikling av materiellkurs, deltakelse i NATO-arbeidsgrupper og «train the trainers» er noen av arbeidsoppgavene. Kildals sivile kompetanse har vært en medvirkende årsak til at nettopp han fikk jobben. 

Kildal har over 20 år i Forsvaret bak seg og gjennomførte førstegangstjeneste som militærpoliti (MP) på Sessvollmoen i Vatneleiren i 1993. Han var 14 år i Forsvarets sanitet (FSAN) som troppssjef, NK kompani og kompanisjef. I 2004 studerte han sykepleie og fikk et jobbtilbud på Ahus siste halvåret av bachelorgraden. Måneden før vitnemålsutdelingen ringte befalsskolen på Sessvollmoen og tilbød den ferske sykepleieren jobb i MP/Sanitetslinja. Kildal takket ja og byttet ut hvit med grønn uniform.

I Forsvarets sanitet-tiden var han blant annet i Afghanistan i 2012, hvor han jobbet i Patient Evacuation Coordination Cell (PECC). Der var han eneste nordmannen i avdelingen. Oppgaven var å evakuere alle som ble skadet og hadde behov for helikopter.

Frelst etter CBRNE-kurs

Da Kildal var kompanisjef i sanitetskompaniet, fikk han beskjed om å reise på kurs i USA. Han skulle lære om CBRNE i regi av U.S. Army og var i utgangspunktet positivt innstilt til kurs i USA, og noe mindre engasjert i CBRNE. Det snudde fort. Interessen for CBRNE begynte å blomstre. Gjennom praktiske øvelser fikk kursdeltakerne lære mer om temaet. 

– Det viste seg å være de enkle tingene som fungerer. Alt vi lærte på rekruttskolen i Forsvaret, fungerte i virkeligheten. 

Kildal forteller at CBRNE kan være et fagfelt som mange synes er «ullent» og noe man helst ikke vil tenke på. Det er en sammensetning av ulike bokstaver – med stort spenn som strekker seg fra selvmordsbomber til covid-19. Likevel, sier han, at med enkle grep kan man håndtere mye av det. Man må bare ha kunnskapen. 

I 2019 ble han både områdesjef for HV-02 MP-område, og seksjonsleder helse i Bærum kommune. I HV-02 hadde han ansvar for 140 personer, som det største MP-området i landet. Kildal forteller at det gikk fint å kombinere de to jobbene, og at han primært jobbet innenfor «normal arbeidstid». Men etter to uker på jobb i Bærum kommune, fikk han beskjed om at det var kalt inn til stormøte, og at Kildal måtte ordne alt på operativt nivå:

– Jeg satt i sving mye og organiserte fælt. Jeg tror folk trodde at jeg var klin gæren og at jeg overreagerte. Så gikk det én uke, og det var fullt kaos. Pandemien var kommet, forteller han.

Pandemien rett i fanget

På dette tidspunktet hadde Bærum kommune allerede kjøpt inn utstyr, og i løpet av en måned etablerte de en av de største teststasjonene i landet. Kildals erfaring fra Forsvaret var gull verdt i den nasjonale krisen. Han forteller at da Norge stengte ned, hadde de så god kontroll som de kunne ha.

– Jeg skjønte relativt fort at hvis vi skal kunne teste 1500 personer i døgnet, trenger vi et stort område. Man kjører inn ett sted, og ut et annet. Det er som et hvilket som helst forsyningspunkt i Forsvaret.

40 brakker, bygd fra grunnen av på Fornebu, var operative. Hjelpeplass, lys, varme, kontainer og alt som hører med. Grunntanken og planverket var stort sett fra det Kildal kjente fra Forsvaret. Kildals ansvar for 300 personer i Bærum kommune økte til over 700 i løpet av seks måneder. Nå var han ikke lenger så mye hjemme og kunne fort jobbe 18 timer i døgnet. Han hadde nemlig fortsatt det fulle ansvar som seksjonsleder helse, i tillegg til å håndtere teststasjonene.

– Min opplevelse etter en slik periode, er at kommunen fungerer utrolig bra. Det var veldig mange flinke folk som gjorde jobben lettere for meg, forteller han. 

Atomfrykt og krig

Vi spoler to år fremover i tid og Kildal har skiftet jobb. I 2022 sitter han som seksjonssjef for operativ beredskap i Direktoratet for stråling og atomsikkerhet (DSA). Rogalendingen har det med å bli kastet ut i skarpe situasjoner, hvor evnen til omstilling og beredskap står i høysetet. To måneder i rollen som seksjonssjef i DSA ble Ukraina invadert. 

– Den natten da kjernekraftverket ble angrepet, ble jeg ringt på natta om at det var brann Zaporizjzja og bedt om å møte på jobb straks, forklarer han. 

Det ble satt i verk stabsarbeid, som kjent fra Forsvaret. DSA har ansvar for krisearbeid med atomberedskap, og Kildals seksjon strukturerte informasjon og kommuniserte dette ut til ulike instanser. Seksjonen startet arbeidet med å finne ut av hva det ville bety for Norge dersom det verst tenkelige skulle inntreffe. Den generelle angsten i befolkningen var stor. Kildals seksjon brukte mye tid på rapportering, briefer og øvelser. Han ser tilbake på tiden i DSA som en utrolig spennende jobb, hvor det jobbet mange flinke folk.

Så kom telefonen fra ABC-skolesjef Espen Jargren.