Norsk English
nasjonal-helseovelse002

Nytt samarbeid styrker norsk helseberedskap

Saniteten i Forsvaret og spesialisthelsetjenesten møtes for å styrke helseberedskapen.

Som følge av en ny sikkerhetspolitisk virkelighet, er behovet for å gjennomgå nasjonens beredskap synliggjort både i og utenfor Forsvaret. Like viktig som å styrke Forsvaret, er det å styrke andre beredskapsaktører, særlig gjennom tverrsektorielt samarbeid og totalforsvaret.

Nytt samarbeidsforum

Det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle helsedelen av totalforsvaret. Forsvarets sanitet (FSAN) har derfor i vår også invitert til et nytt forum for beredskapsavdelingene i Helsedirektoratet, Helse Nord RHF, Helse Midt RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF. Forumet har fått navnet Totalforsvarsarbeidsgruppe helse.

– Krigen i Ukraina viser oss hvor viktig det er at helsevesenet og den militære saniteten samarbeider og har felles planer for helsetjenestene i krig, sier seniorrådgiver Kamilla Haugsaasen Nordvang i Helsedirektoratet.

– Vi ser også i Ukraina at kamphandlingene ikke bare rammer de militære, men også sivile helseinstitusjoner. 

Testet totalforsvaret

Under møtet i arbeidsgruppen 8. juni ble det gjennomført en skrivebordsøvelse hvor deltakerne gjennomgikk scenarioer som krever bruk av totalforsvaret. Dette førte til interessante diskusjoner som gir gode muligheter for utvikling av saniteten og helsevesenet, i rammen av totalforsvaret. Delaktigheten til alle deltakerne viser en vilje til å ta tak i aktuelle utfordringer og bringe arbeidet videre.

helseovelse-002.jpeg
Fra venstre: Roar Størksen, Forsvarets sanitet; Camilla Haugaasen Nordvang, Helsedirektoratet; og Jonny Brodersen, Helse Nord RHF.

Helseberedskapen må basere seg på tett samarbeid og hensiktsmessige løsninger i både fred, krise og krig. Forsvarets oppdrag innebærer derfor en forventning om å bidra til felles problemforståelse og være en pådriver for videreutvikling av totalforsvaret.

– Dette gir oss i Forsvarets sanitet et særskilt ansvar i å tilrettelegge for integrert planlegging med og forberedelser av helsevesenet på hva en krig i Norge kan innebære, sier kommandørkaptein Roar Størksen, sjef for avdeling for plan, styrkebeskyttelse og operasjoner i FSAN.

Rapport: – Ikke forberedt

Nylig ga Forsvarets forskningsintitutt (FFI) ut en rapport om fremtidens sanitet, hvor FFI mener at saniteten og helsevesenet ikke er forberedt på morgendagens trusler.

– Den nye arbeidsgruppen er et av svarene på hvordan vi og helsevesenet kan ta tak i felles utfordringer. Forsvaret er helt avhengig av et fungerende helsevesen, vi er hverken dimensjonert for å være over alt eller løse alle typer helseoppgaver, fortsetter Størksen.

Beredskapsdirektør i Helse Nord RHF Jonny Brodersen supplerer:

– Vi er avhengig av at Forsvaret og saniteten ivaretar sårede i områder våre ressurser ikke kan være på grunn av sikkerhetssituasjonen. Dette er et gjensidig avhengighetsforhold.

Som en del av dette arbeidet utga Forsvarets sanitet i 2021 Forsvarets konsept for traumesystem i Norge for å sikre god utnyttelse av Forsvarets begrensede sanitetsressurser. Konseptet beskriver hvordan militære sanitetsressurser skal erstatte helsevesenet i områder der militære operasjoner gjør det for utrygt for helsevesenet å være. Konseptet er en erkjennelse av at helsetjenester også i krise og krig er best ivaretatt av helsevesenet.

Krig innebærer et stort antall sårede soldater. Best behandling vil disse få på helseforetakenes sykehus. Nettopp derfor er det allerede etablert godt samarbeid mellom Forsvaret og Helsedirektoratet, men det er fortsatt arbeid som gjenstår.

– Forsvaret og helsevesenet har lenge møttes på mange nivå for å styrke helseberedskapen, og det nyetablerte møtepunktet skal bidra til å koordinere arbeidet helhetlig, forteller Størksen.