I lys av dagens sikkerhetssituasjon har Forsvaret økt beredskapen. Hva betyr dette? Her finner du spørsmål og svar.
Forsvarets jobb er å holde Norge trygt i en kompleks og urolig verden. Med krig i Ukraina og på Gaza, dyrtid og angrep mot skipsfarten har sikkerhetssituasjonen forverret seg. Høsten 2022 styrket Forsvaret og norske myndigheter beredskapen.
Dette er en samleside der du finner informasjon om hva vi gjør og bidrar med. Du finner også pressekontakter og bilder fra oppdragene.
Det er ingen grunn til at det skal bli krig her hjemme i Norge, men vi skal være bekymret for den utviklingen som ellers skjer i verden. Vi bor i et veldig trygt land, og det skal vi jobbe for å opprettholde. Sammen med våre allierte så utgjør vi en veldig sterk militær allianse.
Under en forsvarskonferanse i Sverige i januar sa sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin at «Svenskene må forberede seg på at det kan bli krig i Sverige». Hvorfor har ikke vi fått samme beskjed?
Forsvarssjefen ga et fagmilitært råd våren 2023 som fikk tittelen «Trygghet i usikre tider.». Dette er en tittel som står seg fortsatt. Situasjonen i verden har ikke blitt bedre siden rådet ble gitt – tvert imot ser vi Russland øke sine angrep mot Ukraina, i tillegg til krig på Gaza og angrep mot skipsfart i Rødehavet. Verden omkring oss er preget av mer usikkerhet og uforutsigbarhet enn på lenge. Både forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen peker på det samme alvoret som mitt fagmilitære råd.
Uttalelsene fra den svenske regjeringen og general Micael Bydéns uttalelser viser det samme alvoret som fagmilitært råd, Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen også trekker frem.
Russland har alltid vært vår nabo i øst, og Norge og Russland har lenge hatt et konstruktiv forhold og samarbeid. Med Russlands angrep på Ukraina har dette forholdet blitt kjøligere, og dialogen og samarbeidet er kraftig skrenket inn. Men fortsatt har Norge og Russland bilateralt samarbeid om fiskeri- og ressursforvaltning, grenseforhold og beredskap – blant annet INCSEA-avtalen, som gjør militær ferdsel i Barentshavet tryggere.
Forsvaret har alltid drevet aktivitet i nordområdene, blant annet suverenitetshevdelse, patruljering og overvåkning. Denne aktiviteten fortsetter som tidligere.
På grunn av Ukraina-krigen er det nå færre russiske styrker langs vår grense, siden mange er sendt til Ukraina. Men når krigen slutter, forventer vi en rask oppbygging og modernisering av russiske styrker i nord. Russland har en rask produksjonskapasitet. Dette må vi i Norge være forberedt på.
Vi har et mulighetsrom i Norge nå på å styrke vår militære evne og kapasitet. Forsvarssjefen har tydelig uttrykt viktigheten av økt satsning på Forsvaret overfor politiske myndigheter gjennom sitt fagmilitære råd til kommende langtidsplan.
Det er krig på Gaza og stadige angrep mot internasjonal skipsfart i Rødehavet. Forsvaret følger situasjonen i Midtøsten fortløpende og iverksetter tiltak ved behov.
Fortsatt er støtten til Ukraina svært høyt prioritert, og det påvirker Forsvaret. Det er viktig for vår sikkerhet at Norge bidrar med opptrening av ukrainsk personell og donasjoner av ustyr og våpen.
Forsvarssjefens fagmilitære råd synliggjør viktigheten av en satsning på Forsvaret fremover, i lys av den rådende sikkerhetssituasjonen.
Skulle vi havne i en situasjon der vi må forsvare oss, hvem kan bli kalt inn? Spesialsoldater? Førstegangstjeneste? Heimevernet?
Forsvaret har i dag en etablert styrkestyrkestruktur med flere avdelinger på beredskap, og en daglig oppdragsportefølje vi løser for Norge. Vi er om lag 18 000 ansatte, og i underkant av 10 000 vernepliktige inne til førstegangstjeneste. Heimevernets nasjonale beredskaps- og innsatsstyrke er på 40 500 soldater.
I teorien ja. I Norge har vi allmenn verneplikt, og verneplikten gjelder fra 18 til 44 år.
Av et årskull på litt over 60 000 gjennomfører i underkant av 10 000 førstegangstjenesten i dag (tall 2023).
Utdanningen i førstegangstjenesten er i hovedsak den samme som før. Vi har en standardisert rekruttperiode og fagperiode, men samtaler og diskusjoner er dagsaktuelle. De unge er bevisst på en endret sikkerhetsituasjon, og temaet for årets soldataksjon er nettopp beredskap.
Grunnlaget vårt for militærtjeneste er å trene på å forhindre krig. Det har alltid vært underliggende, så her er det ingen endring. Endringen er dagens sikkerhetsbilde med en sikkerhetssituasjon som er i kontinuerlig endring.
Forsvaret har ikke gjort noen store endringer i soldatutdanningen, men vi tar alltid høyde for endringene som skjer i samfunnet og på det teknologiske plan. Vi forbereder kadettene på det til enhver tid tenkelige scenario. Det kommer selvfølgelig noe nærmere på studentene at det er krig i Europa, men dette gir dem økt bevissthet rundt valget de har tatt – og den fremtidige karriereveien de har valgt.
Kadettene holdes oppdatert om situasjonen i Ukraina, og den sikkerhetspolitiske situasjonen for øvrig. Dette skjer gjennom foredrag av faglærere, forskere og besøk fra våre samarbeidsnasjoner, deriblant Ukraina.
Motivasjonen for førstegangstjeneste har vært stabil de siste årene. Generelt sett har vi mange motiverte inne til førstegangstjeneste i Forsvaret i dag.
I slutten av september 2022 ble det oppdaget flere lekkasjer fra gassledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen. Lekkasjene skyldtes eksplosjoner, men detaljene bak er ikke helt avklart. Det ble også observert ukjente droner i nærheten av flere petroleumsinstallasjoner flere steder på norsk sokkel. Med bakgrunn i dette økte politiet og norske myndigheter beredskapen og vaktholdet i norsk olje- og gassvirksomhet på land og til havs. Parallelt med dette økte Forsvare sin synlighet og tilstedeværelse i maritim sektor, blant annet med fly og fartøy.
I tillegg stiller Forsvaret med styrker på land, i luften, på sjøen, under vann og i cyberdomenet. Både kystvaktfartøy og F-35 kampfly er blant kapasitetene som deltar i patruljeringen til sjøs.
Forsvaret har bidratt inn i politiets etterforskning av drone-observasjonene. Forsvaret har mange høykompetente analytikere som er vant til å prosessere informasjon fra flere kilder, og ut fra dette produsere etterretning. Forsvarets analyser og etterretning bidrar til god lederstøtte og godt beslutningsgrunnlag for politiet i deres etterforskning.
Regjeringen besluttet at Forsvaret skulle styrke sin beredskap fra 1. november 2022. Fra denne dagen innførte Forsvaret flere nye tiltak og omprioriteringer. Dette ble gjort for at Forsvaret skal være enda bedre i stand til å møte den sikkerhetssituasjonen som Europa befinner seg i.
Økt patruljering, vakthold og F-35-utrykning er en del av Forsvarets daglige virke. Dette er med andre ord ingen ekstraordinær oppgave for oss. Forsvaret følger alltid med på situasjonen i nærområdene våre, og vi har god oversikt over aktivitet gjennom våre daglige operasjoner.
Det er mye som skjer, og ting skjer fort. Men det er viktig å notere seg at det per nå ikke er noen reell, konkret trussel mot Norge eller norske interesser.
Dette betyr at Forsvaret har gått over til en ny fase i planverket sitt. Med dette er aktiviteten vår tilpasset den alvorlige sikkerhetssituasjonen Europa står i. Vi har god oversikt over situasjonen i norske områder, men den styrkede beredskapen gjør oss enda bedre i stand til å holde oversikten. Dette betyr blant annet følgende:
Vi gjør fortløpende vurderinger og iverksetter tiltak for økt beredskap. Forsvarets aller viktigste oppgave er å bevare vår fred og sikkerhet, og å hindre konflikt. For å løse denne oppgaven må vi tilpasse aktiviteten vår etter situasjonen vi til enhver tid står i.
