Smitte - Det sivilt-militære samarbeidet
Hvordan transporterer det sivile helsevesenet pasienter med høyrisikosmitte fra Vestlandet til spesialistene i Oslo? Det var dette det nasjonale medisinsk utrykningsteamet for høyrisikosmitte (NMUH) nylig trente på sammen med Forsvaret.
Det er torsdag morgen og i Ålesund har det kommet inn en pasient som er dårlig. Pasienten har vært i Afrika på ferie. Der har hun fått sykdommen Marburg-feber og hun har derfor blitt lagt på isolat på sykehuset i Ålesund.
Slik startet øvelsen til personellet som er den del av Nasjonalt medisinsk utrykningsteam for høyrisikosmitte (NMUH). Dette teamet koordineres av CBRNE-senteret til Oslo universitetssykehus (OUS). Teamet består av leger, sykepleiere og ambulansepersonell, og har som oppgave å bringe pasienter fra alle landets sykehus til Oslo universitetssykehus hvor personellet på høysikkerhetsisolatet er spesialister på høyrisikosmitte.
Teamet har Norges eneste smitteambulanse og har som oppgave å frakte en smittet person fra ethvert sykehus i Norge til Oslo universitetssykehus.
Men det å kjøre tur retur Oslo – Ålesund tar lang tid, og lang transporttid på svingete veier kan være uheldig for en pasient med en sykdom som fort kan blir forverret. Derfor står man foran Luftforsvaret sitt Hercules-fly. Den drøyt 7 meter lange bilen kjøres inn på flyet, og 20 minutter senere er bilen festet og personellet fra Nasjonalt medisinsk utrykningsteam for høyrisikosmitte er klare til take-off.
Drøye 90 minutter etter man tok av fra Gardermoen er spesialambulansen fremme ved sykehuset i Ålesund.
Teamet på rundt ti har alle bidratt til at transporten skal gå så fort som mulig. De forbereder de sykehus ansatte om teamets fremgangsmåte og planen. En lege og sykepleier begynner og kle på se de gule draktene, mens to andre fikser samband og videokamera for å kunne overvåke prosessen på isolatet. Dette er noe de har trent på og gjort under oppdrag tidligere.
– Høyrisikosmitte er bakterier og virus som smitter lett mellom mennesker og gir sykdom som det vanligvis ikke finnes effektiv behandling mot og som er forbundet med høy dødelighet. Heldigvis er det ikke ofte vi ser slike sykdommer i Europa, men i 2014 fikk Oslo universitetssykehus sin første pasient med Ebola. Pasienten ble transportert med ambulansefly fra Sierra Leone til Gardermoen hvor det spesialtrente utrykningsteamet tok over. Det forteller Arne Broch Brantsæter som er overlege og øvelsesleder fra CBRNE-senteret.
Lyst til å lese mer om det utrykkingsteamet? CBRNE-senteret – eksperter på gift, smitte og atomhendelser
Å bli lukket inne
Inne på isolatet ligger Silje Kristin Langhelle (22) i sengen. Hun er markøren for dagen. Til vanlig studerer hun paramedisin i Oslo. Sykepleierne Siri og Marika som jobber på sykehuset kommer inn. De forklarer hva som kommer til å skje fremover. Så kommer legen Andreas og sykepleieren Ørjan inn, i gule drakter med et lite gjennomsiktig vindu foran ansiktet. På øret har de en propp som gjør det mulig å snakke med resten av teamet på utsiden. For å komme inn på isolatet som har undertrykk, må man gjennom en sluse hvor lyset på døra skifter fra rødt til grønt. Begge dørene kan ikke være åpne samtidig og må være helt lukket før lyset skifter til grønt. Legen og sykepleieren har med en spesialbygget «smittekuvøse».
Inne i den er det undertrykk, og filtrering av luften. Den har et lokk som gjør det trygt å transportere den smittsomme pasienten. En vifte settes i gang når lokket er på slik får pasienten skal få frisk luft.
– Det å bli lukket inn i en lufttett kapsel var litt klaustrofobisk i starten, men jeg sovnet jo fort. Og det er veldig spennende å få være med på noe jeg får god bruk for videre på studiet mitt, sa en smilende Silje etter å ligget i kuvøsen fra Ålesund sykehus til Oslo.
På vei ut av slusen blir kuvøsen og NMUH-personellets drakter sprayet med desinfeksjonsmiddel, og legen og sykepleieren blir klippet ut av de gule draktene. På utsiden har teamet gjort klart for å reise tilbake til Hercules-flyet.
Lastemesteren spenner fast ambulansen, og flyet tar av fra Vigra flyplass drøye tre timer etter det landet.
Viktigheten av samarbeid
Personen som er bindeleddet mellom Forsvaret sitt bidrag og det sivile helsevesenet heter Håvard. Han jobber i luftevakuerings gruppen i Forsvarets sanitet som medical crew director eller MCD. MCD er det operative bindeleddet mellom sivil helse og flycrewet. Å fasiliteterer og sørger for at det sivile teamet er ivaretatt. Håvard har selv operativ bakgrunn forsvaret, befalsskole og helsefaglig utdanning.
– På oppdrag som dette handler det mest om at flyten går bra, flyten inn og ut av flyet, ha løpende kontakt med folkene på sykehuset og vite når de drar for å gjøre turen så effektiv som mulig, sier Håvard som på veien tilbake har ansvar på Forsvarets vegene for at ambulanse personellet som har ansvar for pasienten ombord på Herculesen har de best mulige arbeidsforholdene. For eksempel hvis pasientens tilstand gjør at flyet må fly lavere, så melder han det fra det sivile helsepersonellet til flybesetningen.
– Vi er helt avhengige av Forsvarets luftkapasitet for å kunne utføre slike transporter over lengre avstander. Dette er et samarbeid som vi setter stor pris på. I dag reiser vi til Ålesund for å hente en pasient. Oppdraget innebærer at vi bruker en smitteambulanse, spesialutrustet med undertrykk, som vi har kjører ombord i Forsvarets Hercules-fly, Forteller Arne Broch Brantsæter ved CBRNE-senteret, som har den koordinerende rollen under slike hendelser.
