Tsunamien
Denne julen er det 20 år siden flodbølgekatastrofen i Indiahavet. Ca 120 personer fra Forsvaret var direkte involvert i hjelpearbeidet.
«Tsunamien var en enorm katastrofe som påvirket mange hundre tusen mennesker både i regionen og resten av verden. Mine tanker går til de etterlatte og overlevende etter denne voldsomme naturkatastrofen. Livet går videre, men mange har med seg det som skjedde denne romjulsdagen resten av livet,» sier sjef for Forsvarets sanitet Petter Iversen.
«Jeg vil også sende en tanke til alle de fra Forsvaret som bidro til hjelpen i etterkant», sier brigader Iversen. Han forteller at ca. 120 personer fra Forsvaret var direkte involvert i hjelpearbeidet. «Dette er veteraner som fortjener anerkjennelse og respekt for jobben de gjorde både der borte og her hjemme. Å delta i slikt hjelpearbeid er krevende og er noe en har med seg resten av livet.»
Sterke inntrykk
«Det var sterke inntrykk som møtte oss både i Phuket og Banda Aceh,» sier oberst Evy Linchausen Skar som var sykepleier og medisinsk team-leder på flere flygninger. Hun forteller at det var enorme ødeleggelser og mange mennesker som fortvilet lette etter familiemedlemmer som var blitt tatt av flodbølgen. I dag er Skar nestkommanderende og stabssjef for Forsvarets fellestjenester (FFT).
Norsk C-130 Hercules lander på flyplassen i Banda ache. Foto: Sissel Amundsen / Forsvaret 
Norsk militært helsepersonell fra medisinsk luftevakuering i Thailand. Foto: Forsvaret. 
Evy Linchausen Skar. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret 
Norsk C-130 har landet med nødhjelp. Foto: Forsvaret
Bidragene fra Forsvaret
- Klargjøringsteam: I samarbeid med sivile helsemyndigheter sendte Forsvaret ned et klargjøringsteam til katastrofeområdet med personell fra helsetjenesten og Forsvarets sanitet. Oppgaven var å identifisere og lokalisere skadde nordmenn og svensker med behov for transport med ambulansefly.
- Medisinsk evakuering: Forsvaret benyttet avtalen med SAS/Braathens, innredet to fly for medisinsk evakuering og bemannet de med øvet flymedisinsk personell. Hjemsendelse av skadde med SAS Braathens-flyene kunne gjennomføres ved en tilpasning av Forsvarets beredskapsopplegg for internasjonale operasjoner. Totalt 5 medisinske evakueringer ble gjennomført med totalt 116 pasienter. Blant pasientene var det både nordmenn,svensker og dansker.
- Innsats i katastrofeområdet: Forsvaret bidro med to C-130 transportfly til nødhjelpssendingene fra Røde Kors til Banda Aceh, Indonesia.
- Øvrige bidrag: Forsvaret bisto med en rekke kompetansepersoner innen akuttmedisin, krisepsykiatri og sjelesorg. KRIPOS fikk også viktig rettsodontologisk støtte fra Forsvaret. Det var personell fra Forsvaret som bidro både i Thailand, Indonesia og Sri Lanka.
Viktige erfaringer fra veteranene
«Erfaringene fra Tsunamien har vært viktig for utviklingen av saniteten. Veteranenes erfaringer har blant annet blitt benyttet i videreutviklingen strategisk luftevakuering» sier Iversen. Avtalen er etablert for Forsvarets behov, men har etter hvert vist seg å være et viktig bidrag til den nasjonale kriseberedskapen. Etter tsunamien har Forsvarets luftevakueringsressurs blitt brukt både i forbindelse med terroraksjonen i In Amenas, evakueringen fra Afghanistan, jordskjelvet i Tyrkia og pasienter fra Gaza. Evakuering av Ukrainske pasienter har foregått siden 2022. «Når det tragiske først skjer, så gir det oss erfaringer som vi neste gang kan bruke til å hjelpe andre. For strategisk luftevakuering så går det en rød tråd fra erfaringene etter tsunamien til dagens evakuering av ukrainske pasienter,» forteller Iversen.
