Krigen som stjeler julen

Oppdraget eies av Ingeniørbataljonen i Brigade Nord og løses i denne rotasjonen av Pansret Ingeniørkompani 1, som til daglig driver med styrkeproduksjon av stormingeniører ved Skjold garnison.

Operasjonen ledes fra en tysk base gjennom et multinasjonalt samarbeid, og er en del av Norges bidrag til å støtte Ukraina i deres kamp for frihet. Instruktører fra Ingeniørbataljonen leder treningen, som inkluderer både praktiske ingeniørferdigheter og lederutvikling. I tillegg drives det også ledertrening for lags- og troppsledelse på kveldstid.

Treningens gang

Normalt starter dagen tidlig med forledelser til dagens trening. Klokken 07:30 ankommer de ukrainske soldatene treningsområdet. Hver morgen gjennomføres oppstilling med et minutt stillhet og hedring av falne soldater. Raskt dras man inn i krigens realitet. Det avsluttes med ordene «Slava Ukraini heroiam slava» som betyr «Seire til Ukraina, ære til helten». Det er tydelig at dette betyr mye, ikke bare for elevene, men også instruktørene.
Treningen varierer i alt fra skog til skyttergraver. Urbant eller åpent landskap. Som stormingeniører skal de ukrainske soldatene være i stand til å fungere som infanterister, samtidig som de skal kunne komme seg gjennom hindringer i ulike operasjonsmiljø. Treningen er tilpasset den ukrainske slagmarken og baseres på observasjoner gjort ved frontlinjen i Ukraina.

Elevene skrur på bryteren og gjør seg klar for å angripe skyttergraven. Etter noen dager med trening er nivået vesentlig bedre. Ukrainerne skyter seg gjennom hindringene og tar seg forsiktig frem med metodene de norske instruktørene har lært dem. Snubletråder og skjulte «boobytraps» oppdages.

En stormingeniør skal kunne rydde skyttergraven både for fiender og feller.
I pausene kan endelig bryteren skrus av. «Perekor». Røykepause på ukrainsk. De norske instruktørene er bevisst på at pausene også er viktige. Det er noe som ikke finnes på frontlinjen, der det minste lysglimt kan avsløre deres posisjoner.

En annerledes høytid

Flere av de ukrainske soldatene kommer rett fra frontlinjen. De er slitne, men motiverte. De har med seg erfaringer og historier fra en brutal virkelighet. Fienden de ukrainske styrkene møter opererer uten hensyn til regler eller humanitær folkerett.
– Møtet med ukrainerne har gitt en nærhet til det vi faktisk trener på, sier Sigurd.
Han forteller at erfaringene tilsier at vi gjør mye riktig i treningen vår hjemme, men at vi også må tilpasse den mot et stridsfelt og en fiende i stadig endring. Vi står overfor en motstander som er desperat og villig til å gå langt for egen vinning. Dette må vi ta inn over oss.

Krigen tærer på. Midt i alt det mørke kommer julehøytiden, en tid som minner om håp, samhold og tro. Men langs frontlinjen i Øst-Ukraina, der krigen herjer på sitt verste, er julen usynlig. 

Oppdraget i Tyskland går mot slutten, og kontrasten mellom soldatenes hverdag blir tydelig. I pauser og mellom trening prates det løst. Noen ukrainske soldater spør om planene til de norske instruktørene nå når kurset nærmer seg ferdig. De skal hjem på ferie.

I Ukraina ligger tusenvis av hjem, sykehus og skoler i grus. Livsviktig infrastruktur for vann, strøm og varme er ødelagt. Tiden vi går inn i, som skulle vært fylt med glede og samvær, preges av tap, savn og ødeleggelse.

Familier er revet fra hverandre. Mange har mistet sine kjære. Hjem er lagt i ruiner. Skader og traumer har satt dype spor. 
Realiteten om hva som venter de ukrainske soldatene denne høytiden synker inn. De fleste vet ikke hvor de skal eller hvem de skal være med. Mens de norske instruktørene snart drar hjem til familie og tradisjoner, drar de ukrainske soldatene tilbake til en kald og uforutsigbar frontlinje. 
– For min egen del blir årets jul annerledes, og man gjør seg noen refleksjoner til ettertanke, sier Sigurd. 

Sterkere sammen

Mads har også vært styrkesjef for ASSC. Han ser tilbake på treningen som et oppdrag med mening. Det har gitt han verdifull erfaring som han har tatt med seg hjem til sin egen stormingeniørtropp.
– Det er spesielt å sende de ukrainske soldatene tilbake til krigen, det gir en tomhetsfølelse som jeg ikke har kjent på tidligere. Samtidig vet vi at utdanningen vi har gjennomført er helt essensiell for deres overlevelse.

Treningen har også styrket det internasjonale samarbeidet. De norske soldatene har bidratt til å forme kursopplegget sammen med andre nasjoner. Ved å spille på hverandres styrker har programmet blitt et helhetlig og effektivt utdanningsopplegg.

For Hæren er denne opplæringen et av våre viktigste oppdrag. Det handler om å gi ukrainere de verktøyene de trenger for å beskytte sin frihet, sitt hjemland og sine familier. Samtidig lærer vi av deres erfaringer – erfaringer som også styrker vår egen evne til å forsvare Norge og bygge en sterkere fremtid for Hæren.

– Jeg tar med meg hands-on erfaring fra dagens moderne krigføring, noe som har gitt tid til å reflektere og gi en større forståelse for hvorfor vi legger inn så stor innsats i trening og utdanning som vi gjør, forteller Mads.

Når vi trener sammen, bygger vi ikke bare kompetanse – vi bygger tillit og samhold. Ikke bare med Ukraina, men også med våre nærmeste allierte i NATO. I en verden der frihet aldri kan tas for gitt, er dette oppdraget en
påminnelse om hva som står på spill, og hva vi kan oppnå når vi står sammen.

– Det å se at andre nasjoner bryr seg om Ukrainas uavhengighet varmer meg, og gir meg en større trygghet om at de andre nasjonene i NATO og EU vil gjøre det samme med oss, avslutter Mads.