Møt våre ansatte på Norges utpost i vest - Jan Mayen
Djerve eventyrere eller vanlige folk med lyst til å oppleve noe uvanlig? Møt medlemmer av Forsvarets besetning på Jan Mayen
Navn: Eva Bråthen
Stilling: Kjøkkensjef
Bor til vanlig: Lakselv, Porsanger kommune i Finnmark
– Hva er arbeidsoppgavene dine på Jan Mayen?
– Det blir jo en del matlaging og litt administrasjon og kontorarbeid. Jeg har ansvaret for K-avdelingen (kjøkkenavdelingen) hvor vi er i alt fire damer. En renholder, en kokk, en assisterende kjøkkensjef og meg. Jeg har ansvaret for all proviant som skal bestilles, vaskemidler, noe arbeidsklær, blomster, juletre, dopapir og tørkepapir.
Jeg lager romfordeling og har ansvaret for neste kontingent – og hvor eventuelle besøkende skal bo under oppholdet.
I tilllegg til å være kjøkkensjef har jeg andre oppgaver. Jeg er på «slangelaget.» Slangelaget er de som trekker ut vannslangene fra brannbilen og pumpehuset. Vi har alle hver våre roller hvis det blir brann. Dette trener vi jevnlig på.
I tillegg er jeg skredder. Alle på øya har ansvaret for å være bartendere, på omgang. Tidligere har jeg vært frisøren på øya.
– Hvorfor søkte du deg til Jan Mayen?
– Det som fikk meg til å søke første gangen, var en gammel drøm, og så passet det i privatlivet hjemme. Ungene var blitt nesten voksne, og det lokket med forandring i arbeidslivet. Det fristet å prøve noe nytt og annerledes.
Jeg søkte og fikk jobb på første forsøk. Jeg jobber til daglig som kjøkkensjef i Forsvaret, men dette kan ikke sammenlignes med den jobben.
Jeg har vært en vintersesong i 2017 og en sommersesong i 2020. Nå er det min tredje sesong, og jeg håper ikke det blir min siste. Det er så mye her som lokker meg hit.
Naturen for eksempel, er helt fantastisk! Jeg husker første gangen jeg kom hit en septemberdag. Sola skinte, og det var så grønt. Hvem hadde trodd det? Det er tykk grønn mose her, langt oppover fjellskråningene. Og den svarte lavasanden. Blått hav med som oftest hvite krusninger og bølger. Og Beerenberg som lyser opp, alltid med snø på toppen når den viser seg i finværet.
Det må oppleves. Jeg forelsket meg fullstendig!
– Du har vel forelsket deg på en annen måte også?
– Hehe, ja, jeg traff kjæresten min her oppe. Vi møttes på denne kontigenten. Vi hadde aldri truffet hverandre før, så det var utrolig flaks. Tenk å finne hverandre her blant ti mannfolk og syv kvinnfolk.
– Hva er det beste med Jan Mayen?
Det er en fantastisk arbeidsplass. Det er sosialt siden vi bor i lag, jobber, trener og spiser i lag. Vi blir så godt kjent. Vi vet hvem som liker å sove lenge, hvem som er morgenfugler, hvem skravler om morgenen og hvem trenger litt tid på å våkne.
Og vi har tid til å lage god, hjemmelaget mat. Vi baker alt selv. Både brød og kaker. Det er så fint! Vi lærer av hverandre og har det kjempetrivelig på kjøkkenet.
Og kostøret, altså det vi har å lage mat for, er høyere enn i Forsvaret på fastlandet.
Det er nok å gjøre, men ikke noe stress. Vi arrangerer felles kaffe med hele stasjonen. Som gjør at alle avdelinger treffes i løpet av dagen.
– Er det noe du savner her?
– For meg personlig passer dette livet veldig bra. Men det er selvfølgelig godt å komme hjem etter et halvt år. Jeg savner mine tre barn som er fra 23 til 29 år, samt søstre og resten av familie og venner. Men vi lever i en boble her oppe, så jeg tror de på fastlandet savner oss mer.
Det er veldig spesielt å ikke være i en butikk på over et halvt år. Vi bruker bankkortet én gang i måneden. Så det er et enkelt liv.
Vi har også fire velferdshytter her som vi kan benytte når vi har fri. De er populære. Dessuten er det fantastisk å ha den ville naturen så nært. Vi går mye i fjellet.
Men været kan være en utfordring. Det blåser mye, og klimaet er tøft. Heldigvis er vi er flinke å kle oss, og vi blir proffer på GPS-er, radioer, snøskredsikring med mer. Så akkurat det er veldig lærerikt. Jeg er mye mer sporty her enn hjemme.
Navn: Paul-Gerhard Kroknes
Stilling: Bilmekaniker
Bor til vanlig: Malmefjorden, Lite sted nord for Molde
– Hva er arbeidsoppgavene dine på Jan Mayen?
– Oppgavene på øya er utrolig allsidige. Jeg har ansvar for reparasjoner og vedlikehold på øyas maskinpark, og har ansvaret for drift av verkstedet.
I tillegg er jeg røykdykker. Brannbilen må alltid være klar for utrykning. Jeg bistår ved bergingsoppdrag hvis kjøretøy kjører seg fast eller havarerer ute i felt. Jeg er også på SAR teamet (Search And Rescue),og rykker ut hvis noen er savnet, har skadet seg og må hentes, eller bare trenger assistanse for å komme seg tilbake.
På Jan Mayen har vi en egen flystripe. Jeg har ansvar for at flyplassutstyret er i orden før flyankomst, og bidrar som brøytepersonell for å holde veier, porter og flyplass åpen for snø ved behov.I tillegg kjører jeg alt fra hjullastere til gravemaskiner.
Jeg har også ansvar for kjøretøyopplæring til kollegaer på stasjonen.
På fritiden er jeg kinosjef og arrangerer felles kinovisninger opptil 2 ganger i uka i salongen.Vi har en forslagskasse der folk kan skrive forslag og stemme over hvilken film de vil se. Vi kan strømme filmer eller finne dem i et felles filmbibliotek som vi har. Vi kan også søke om å få vise filmer som fortsatt går på kino hjemme, og få støtte til å gjøre det.
– Hvorfor søkte du deg til Jan Mayen?
– Spenning og utfordring, mulighet til å utvikle meg personlig og faglig. Det er og mye nysgjerrighet inne i bildet da jeg møtte en som har vært her tidligere. Har hørt mange historier om plassen og jeg synes det er ganske kult å være seks måneder på en øde øy. En annen grunn til at jeg søkte hit var den fantastiske muligheten til å bygge nye relasjoner. Muligheten til å møte og bli godt kjent med folk fra hele Norge som deler historier og erfaringer.
– Har du vært på Jan Mayen før?
– Nei, har bare hørt om det og møtt folk som har vært her. Har vært på Troll forskningsstasjon i Antarktis i 3 måneder.
– Hva er best med å være på Jan Mayen?
Folka definitivt! Det er en fantastisk gjeng absolutt, noe som er viktig med tanke på at en skal både bo, jobbe og spise sammen hver dag i et halvt år. Ellers så er det jo naturen og kontrasten i forhold til hjemme. Det blir mange fine bilder og ikke minst turer. Stemninga her på øya er jo og en fin ting med å være her. Folk er glad og stemninga er god. Det å bare få oppleve dette livet er jo helt klart en av de fine tingene med å være her. En annen ting som er fint med å være her er jobben min, elsker å styre meg selv i stor grad og få utfolde meg som mekaniker med mye ansvar og en variert hverdag.
– Hva er verst med med å være her?
– Det koster litt personlig å være så lenge hjemmefra. Jul, nyttår og bursdager er ting man går glipp av på hjemmefronten. En god trøst er jo at vi får feire med de andre her på øya, og maten er absolutt i særklasse. Det er ofte tilstelninger på kveldstid og i helger. Det kan være felles turer, hytteturer, bursdagsfeiring og blant annet quiz og bingo. Så sammenkomster skal det ikke stå på.
En annen ting er usikkerheten med tanke på å reise hjem, siden jeg måtte si opp den gamle jobben min for å komme hit. Så jeg håper å få meg en jobb til jeg kommer hjem.
Navn: Unni Olin Senneset
Stilling: Avdelingssykepleier
Bor til vanlig: Bremanger i Vestland fylke
– Hva er arbeidsoppgavene dine på Jan Mayen?
– Som sykepleier har jeg ansvar for å organisere, lede og administrere helsetjenesten, samt praktisk sykepleie. Jeg opprettholder beredskap og planlegger og leder øvrig stasjonspersonell i førstehjelp. Jeg har et eget sanitetslag bestående av fire medlemmer, som får jevnlig teoretisk og praktisk øvelse i sanitet. I tillegg har vi ett søk- og redningslag.
I stillingen min som sykepleier inngår det også å være krambubestyrer. Det innebærer å drive stasjonens krambu med bestilling av varer, kassaoppgjør og varetelling.
Jeg har i tillegg ansvar for stasjonens vinkjeller. Dette omfatter bestilling av varer og å ha oversikt over beholdningen opp mot kvoten stasjonen har fått tildelt.
– Hvorfor søkte du deg til Jan Mayen?
– Dette er mitt tredje opphold her. Første gang var vinterkontingenten 2017–18, deretter sommerkontingent 2020, og nå en ny vinterkontingent 2023–24.
Jeg har trivdes veldig godt, så lengselen tilbake til denne fantastiske øya, gjorde at jeg hadde et veldig sterkt ønske å komme tilbake.
Jeg er veldig glad i friluftsliv, og i tillegg har det alltid fascinert meg å komme til plasser som ikke alle har muligheten å komme til.
Jeg hadde drømmen om Jan Mayen i bakhodet i noen år, mens jeg jobbet som sykepleier i mottaksklinikken på Haukeland universitetssjukehus. Da jeg fikk tilbud om å ta videreutdanning i akuttmedisin i 2016, takket jeg ja med tanke på at jeg kunne få muligheten å komme til Jan Mayen. Da jeg var ferdig utdannet akuttmedisinsk sykepleier, søkte jeg og jeg fikk jobben og dro av sted. Jeg har aldri angret en dag.
Jeg synes det er spennende å bo så tett sammen med en gruppe mennesker som både er like og svært ulike. Vi blir veldig godt kjent med de andre i kontingenten, for vi tilbringer tid sammen både på jobb og fritid. Ikke minst så blir du også veldig godt kjent med deg selv.
– Hva er det beste med Jan Mayen?
– Det gode samholdet vi har her, vi blir som en storfamilie. Du møter mange spennende mennesker, og noen av dem blir venner for livet. Og du må være litt mer kreativ enn på fastlandet med å finne på noe gøy sammen på fritiden.
Det å leve og bo i så magisk natur som er så ulik fra fastlandet, oppleve godvær og skikkelig uvær er også helt magisk. Så er det en utfordrende og spennende jobb.
Til vanlig jobber jeg på sykehus og har alltid alt av tilgjengelig helsepersonell rundt meg. Nå må jeg gjøre det beste ut av situasjonen om det dukker opp en hendelse. En må da gjerne være litt mer kreativ.
– Er det noe du savner?
– Det er nesten litt vanskelig å komme på noe, men innimellom kan savnet etter venner og familie på fastlandet komme. Spesielt om det er noen hendelser hjemme. Men ellers går de seks månedene her ute veldig fort. Vi er i en egen boble her.
Navn: Knut Marius Enoksen
Stilling: ingeniør for meteorologisk institutt.
Bor til vanlig: I Tromsø der jeg jobber på Tromsøbadet som teamleder og tekniker.
– Hvilke arbeidsoppgaver har du på Jan Mayen?
– Jeg har ansvaret for driften av den meteorologiske stasjonen som ligger knappe 3 km fra Olonkinbyen (red.anm.: Navnet på Forsvarets stasjon). Arbeidet inkluderer vedlikehold av installasjoner som robosonden, instrumenter for værmålinger og generell vaktmestertjeneste.
Til daglig sender jeg og min kollega også inn fire synoptiske observasjoner av været til fastlandet. Disse beskriver forholdene rundt stasjonen og hjelper meteorologene med å utarbeide værmeldingen. I tillegg til observasjonene sender vi opp fire værbalonger i døgnet. Tre av disse går automatisk fra robosonden, mens én sendes manuelt av vakthavende.
Når vi skal motta forsyninger via fly, står vi også for innsending av METAR, altså værvarsel for fly. Disse er spesielt viktig ettersom Jan Mayen er hjem for et svært spesielt værfenomen: karmanvinder. Grunnet øyas kjegleformede vulkan får vi under visse forhold vekslende vind som kan være farlig under landing.
Det lille samfunnet vårt gjør det også nødvendig at alle har ansvar man normalt tar for gitt på fastlandet. Jeg er tildelt plass på sanitetslaget og bistår sykepleier Unni på øya ved behov.
– Hvorfor søkte du deg til Jan Mayen?
– Motivasjonen kommer fra min fars historier fra ishavet. Han skulle selv til Jan Mayen på 1960-tallet etter et års overvintring på Bjørnøya. Han kom seg aldri til Jan Mayen, men historiene og albumet fra Bjørnøya forteller en utrolig historie som jeg fant svært inspirerende.
– Hva er det beste med Jan Mayen?
– Dette er min første kontingent på øya, men jeg håper inderlig at muligheten byr seg igjen. Så langt har det vært helt magisk! Naturen er så unik sammenliknet med alt du finner på Fastlands-Norge og det har blitt mange toppturer så langt. Man kan jo heller ikke glemme den fantastiske gjengen man dele disse opplevelsene med og vi har vel blitt en liten familie her på øya.
– Savner du noe på Jan Mayen?
– Tiden går for fort! Vi er allerede over midtveis, og det føles virkelig ikke som vi har vært her så lenge. For hver dag som går, blir det lysere, og man nærmere seg fort en hverdag der man ikke får servert tre herremåltider av et fantastisk kjøkken. I stedet skal man ut i den vanlige 8–16-rytmen som bylivet har.
