Da norske meteorologer ble okkupanter
Hvorfor er det så viktig å være til stede på en liten vulkanøy midt uti ingenting? Hvor hver dag er en kamp om å klore seg fast og håpe det neste forsyningsflyet klarer å lande? Og hvordan har det seg sånn at denne øya ble norsk?
Alt handler om beliggenhet. Kanskje pussig å si om en øy som ligger tusen kilometer unna det norske fastlandet? Nærmere Grønland og Island, enn Norge.
Men øya Jan Mayen ligger mellom to hav, Norskehavet og Grønlandshavet. I et område hvor kald polarluft møter varmere luft fra sør, og stormer fødes. I dette havområdet syder det av fisk, og nå i nyere tid er havbunnen av særlig interesse. Fullspekket av viktige mineraler som regjeringen akkurat har åpnet for en trinnvis utvinning av. Til store protester fra miljøbevegelsen.
Rikdommer i havet og behovet for å operere i disse områdene under noenlunde forutsigbare rammer har vært utslagsgivende for hvorfor øya endte opp på norske hender.
Kapteinen dro, men navnet ble igjen
Men la oss spole tilbake til 1600-tallet. På den tiden ble hvalfangstskip fra flere nasjoner sendt opp i ishavet for å finne nye fangstområder for hval.
– Jan Jacobszoon May, het en nederlandsk hvalfangerkaptein som var med på en av de første ekspedisjonene som oppdaget øya, på leting etter nye fangstfelter for hvalfangst, sier Susan Barr. Mangeårig kulturvernrådgiver på Svalbard og Jan Mayen, og forfatter av boka «Jan Mayen – Norges utpost i vest».
Hvalfangerkaptein May dro igjen, men navnet hans ble etter hvert hengende ved øya.
Det er ikke det eneste sporet nederlenderne satte etter seg. Også øyas vulkan bærer et nederlandsklingende navn – Beerenberg, som betyr bjørnefjell. Navnet vitner om en annen tid, da isbjørn var et vanlig syn på øya.
Gode penger, stor risiko
Over 200 år etter at hvalfangsten tok slutt, var det selfangst som gjaldt i drivisen mellom Jan Mayen og Grønland. Her var det gode penger å tjene, men også stor risiko å ta.
Det fantes ingen værvarsling for disse områdene, og sterke stormer kunne komme brått på. Under en orkan i 1917 forsvant seks norske selfangstskuter, og 74 menn druknet i havet.
Også langs norskekysten og andre nærliggende kystområder kjente folk på ringvirkningene av disse stormene.
– Ikke bare Norge, men også andre nordeuropeiske land mente det måtte etableres et værvarslingsanlegg på Jan Mayen. For akkurat der ville observasjonene være av stor nytte for å kunne si hva som kom mot Norge og Nord-Europa, sier Barr.
Meteorologer blir okkupanter
Men ingen nasjoner tok på seg ansvaret. Så Norge, eller rettere sagt Meteorologisk institutt ved værtjenesten i Tromsø, etablerte en værvarsling-stasjon midt på øya. På denne «elendige aske- og isdyngen», som en av meteorologene skrev i et brev. Dette var i 1921.
Året etter annekterte de, som det heter på fint – men som rett og slett betyr å okkupere – et lite landområde rundt stasjonen.
Snart ble disse værobservasjonene fra Jan Mayen helt vitale. Også for værmeldingene på fastlandet i Norge og andre europeiske land.
Fra ingenmannsland til norsk territorium
Resten av øya var fortsatt ingenmannsland, og flere andre nasjoner snuste på mulighetene for å ta seg til rette her. Derfor ville meteorologene sikre seg, og okkuperte dermed i 1926 like greit hele øya.
Tre år etter, i 1929, fulgte den norske staten opp med å «inndra øya i norsk overhøyhet» som det heter formelt. Eller rett og slett erklære øya for å være norsk territorium.
Og dermed var Jan Mayen, oppkalt etter en nederlandsk hvalfanger, med beliggenhet nærmere Grønland enn Norge, blitt norsk.
Av betydning for konvoiene til Murmansk
Så spoler vi fram til andre verdenskrig.
Presise værmeldinger fra dette området var viktig for skipsfarten i krigsårene. Særlig for konvoiene med allierte skip som fraktet forsyninger til Sovjetunionen. De gikk fra engelske havner via Island til Murmansk og Arkhangelsk. I sommerhalvåret gikk de nord for Jan Mayen.
Dermed var værvarslings-stasjonen på Jan Mayen viktig å beholde, men samtidig fryktet man at stasjonen skulle rammes av luftangrep fra tyske fly. Først ble alt personell hentet bort fra øya. I 1941 vendte de tilbake igjen og fikk med seg en vaktstyrke. En liten norsk garnison med soldater ble etablert på øya, sammen med meteorologene, og der var de til krigens slutt i 1945.
Én av dem som besøkte Jan Mayen under krigen, var lyriker, journalist og politisk aktivist Nordahl Grieg (1902–1943). Han var del av de norske styrkene på Island under krigen og ble stasjonert på Jan Mayen. Under sitt opphold på øya skrev han diktet «Øya i ishavet»
Øya i ishavet
Mørk står en øy av hav,
ensom og kald og bar.
Dette er Norges land.
Dette er alt vi har.
Vinterens svarte storm,
sommerens skoddesus
stryker det øde land:
isflak og stein og grus.
Her er vår jord, vårt hjem.
Men våre sinn ble skapt
langsomt i bildet av landet
som vi har tapt.
Blomster og skog og gress
ga oss sin vekst og fred,
så vi må blø
med alt liv som blir trampet ned.
Dyp er vårt hjemlands muld.
Hemmelig er vi ett
med hver en sorg som gror.
Men det er ikke rett.
For vi har tapt vårt land,
tapt det fra hav til fonn.
Og skal vi vinne det,
skjer ikke det ved ånd.
Her er vårt land: en øy.
Blesten går strid og kald.
Drømmer kan ikke gro.
Drepe er alt vi skal
– Slik at en annen slekt
åpen og varm og fri kan,
mellom løv og korn,
slippe å bli som vi.
Nordahl Grieg (1902–1943)
Tyskere uoppdaget i radioskyggen
Også amerikanerne var til stede på øya mot slutten av krigen. Med en peilestasjon de etablerte vinteren 1943/44, og som de kalte «Atlantic City».
Og tyskerne var til stede, skulle det vise det seg. Med en automatisk værstasjon de satte i land på nordsiden av øya høsten 1944, i radioskyggen for Atlantic City. Denne ble først oppdaget fem måneder etter at den var blitt etablert.
Med unntak av denne tyske værstasjonen, var øya fri for tyskere. Den var dermed det eneste frie stykke norsk jord under krigen.
Så kom verdensfreden. De vanligste oppgavene har siden krigen vært værobservasjoner og etter hvert etablering av et navigasjonsstasjon som inngår i et større satellittkommunikasjonssystem, som har vært brukt av både internasjonal skipsfart, både sivil og militær skipsfart.
Øya ikke underlagt traktater
I tillegg til navigasjonssystemer og værdata er det også en annen grunn til at Forsvaret har folk på Jan Mayen nå i fredstid:
– Det er viktig å være til stede på Jan Mayen fordi Jan Mayen er norsk jord. Det ligger nærmere Grønland og Island enn Norge. Det er jo tusen kilometer fra land. Men øya er også en del av kongeriket Norge. Og ikke underlagt noen traktater eller biland eller andre ting, sier Cathrine Thorshaug-Wang, sjef for Cyberforsvarets base- og alarmtjenester (CBA). De har ansvaret for alle Cyberforsvarets baser, og en av basene er stasjonen på Jan Mayen.
Sikkerhetspolitisk situasjon – tilstedeværelse enda viktigere
– Og så er det jo selvfølgelig sånn at den sikkerhetspolitiske situasjonen nå har gjort det enda viktigere å vise at der er vi til stede, og at det er en del av Norge, sier Thorshaug-Wang.
Hun får støtte fra tidligere direktør ved Fritjof Nansen-instituttet, Willy Østreng:
– Man må også huske på at Jan Mayen ligger i Nord-Atlanteren, som er et meget viktig militærstrategisk område mellom Russland og USA. Så da er det vesentlig å markere suverenitet ved et militært nærvær.
Østreng skriver for tiden på et verk om det geopolitiske polhavet.
Tilværelsen på Jan Mayen er delt inn i to sesonger: vinter og sommer. Femten forsvarsansatte og to ansatte fra Meteorologisk institutt tilbringer seks måneder sammenhengende på øya. De drifter stasjonen og samler inn værdata og drifter et satelittnavigasjonssystem på øya. De har forskjellige fagbakgrunner og er alt fra renholdere, sykepleier og ingeniører til mekanikere og kokker.
Parallell til de danske Siriuspatruljene på Grønland
– Det er et begrenset nærvær, så det er mer den symbolske betydning av det militære nærværet som er vesentlig her, sier Østreng.
Hun trekker paralleller til de danske Siriuspatruljene på nordøstlige deler av Grønland. Dette er en liten gruppe soldater som markerer dansk suverenitet.
– Uten en sånn markering, så kunne dette være områder av interesse for eksempel for Russland.
En øy fra eller til …
Jan Mayen er 377 kvadratkilometer stor. Det er lett å tenke at en liten øy fra eller til ikke spiller så stor rolle. Men med eierskap til et stykke land med kystlinje kommer også et havterritorium. Det som kalles økonomisk sone. Om du eier en øy midt uti havet, får du altså brått en mye større økonomisk sone.
For Jan Mayens del strekker det seg 200 mil ut fra øya i alle retninger, og gir til sammen et havterritorium på 378 000 kvadramtkilometer. Og dette igjen handler om ressurser:
– Vi er nødt til å ha folk der fordi dette dreier seg nå om også å forvaltningen av store havområder som kan vise seg svært rike på både fisk og olje og gass.
Og på ettertraktede mineraler.
Havbunn med hemmeligheter
– Mer aktuelt nå er kanskje det faktum at Jan Mayen ligger på den midtatlantiske ryggen. Her finnes det mange sjeldne jordarter og strategisk viktige mineraler og metaller som er viktige i omstilling til en ny klimasituasjon, sier Østreng.
De mineralene Østreng snakker, om er noen sjeldne jordarter som kalles lantanoider, som går inn i all moderne elektronikk. De brukes i vindmøller, i telefoner, i avanserte styringssystemer for militære våpen.
Kina kontrollerer per nå 85 prosent av disse ressursene på verdensbasis.
– Så det er klart at når Kina har skaffet seg en situasjon hvor de kontrollerer så mye både av produksjon og tilførsel, så vil dypvannsmineralene kunne bety mye.
Symbolsk til stede, men gjør jobben
Regjeringen åpnet i vinter for en trinnvis åpning av utvinning av mineralene på havbunnen, til store protester fra miljøbevegelsen. Den hevder at vi ikke kjenner havbunnen godt nok til å vite hva de langsiktige miljøkonsekvenser av utvinning vil bli.
Uansett – mineralene ligger der de ligger – på den midtatlantiske ryggen, i den norske sonen:
– Og da er det viktig selvsagt at vi har et militært nærvær i området. Riktignok veldig symbolsk, men det gjør jobben sin, slår Østreng fast.
