Epilog

I skrivende stund har de vestlige militære styrkene trukket seg ut av Afghanistan, og Taliban har tatt tilbake makten i landet. Norge har gjennomført en omfattende evakuering av både sivile og militært personell. De fleste som har fulgt media vil føle seg berørt av bildene fra Kabul. Akkurat nå vurderes innsatsen som er lagt ned over 20 år i lys av de siste ukers hendelser, både politisk og individuelt. Et viktig spørsmål blir derfor; hva betyr dette for våre veteraner?

Belastende hendelser er lettere å bære dersom de oppleves som meningsfulle. Slik meningsdannelse setter opplevelser og handlinger inn i en større helhet som kan styrke den enkeltes motstandskraft og stimulere modning og personlig vekst. Dersom noe oppleves som meningsløst, kan det ha motsatt effekt.

De siste ukers hendelser kan for noen Afghanistan-veteraner presse frem refleksjoner rundt hvilken mening og betydning deres innsats har hatt. Det er nærliggende å anta at mange vil kjenne på skuffelse og frustrasjon, men for enkelte kan det også innebære tap av mening. Meningstap kan ha konsekvenser for både personlig utvikling og sårbarhet for utvikling av helseplager. I denne sammenheng blir rollen til de som ivaretar veteraner å gjøre seg synlig og tilgjengelig for de som har behov for støtte.

Meningsdannelse er i siste instans et personlig anliggende, og hva man vektlegger i ettertid er individuelt. Selv om det politiske øyeblikksbildet er annerledes enn det mange hadde ønsket seg, betyr ikke det nødvendigvis at innsatsen var meningsløs for den enkelte. Både opplevelsen av å utgjøre en lokal forskjell der og da, det å ha blitt tilført verdifulle erfaringer, og det å ha bidratt på et mer overordnet nivå, kan stå igjen som meningsfullt. Det bør være rom for ulike narrativ. Den politiske utviklingen i Afghanistan og de siste ukers hendelser kan ha stor personlig betydning for enkelte, mens det for andre er mindre betydningsfullt. Man bør la det være opp til hver enkelt veteran å vurdere om deres tjeneste var meningsfull.

Selv om meningsdannelse er en personlig sak, skapes det også et offentlig narrativ om Norges innsats i Afghanistan. Den enkelte veteran blir påvirket av holdningene samfunnet for øvrig har til det militære bidraget. Historien har vist at fellesskapets fordømmelse kan lage sår som aldri gror. De som har bidratt fortjener å møtes med respekt for sin innsats. Det skaper rom for å være både stolt, og samtidig kritisk til det man har vært en del av. Det gir mening, og det gir god helse.