Kapittel 1 - Bakgrunn

Konflikten i Afghanistan ble innledet da USA 7. oktober 2001 startet den militære kampanjen Operation Enduring Freedom (OEF), med særlig tyngde sør i landet. Målet var å ramme al-Qaida og Taliban. Bakgrunnen var terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Med fullmakt fra FN valgte en rekke NATO-land, herunder Norge, å bistå USA ved å sende militært personell og utstyr til Afghanistan. Hovedtyngden av bidraget har vært i NATO-ledede operasjoner som ble iverksatt etter at USA for første gang i alliansens historie utløste Atlanterhavspaktens artikkel 5. Norge har bidratt med militært personell til flere ulike operasjoner i Afghanistan siden 2001. Sentralt var bidraget til International Security Assistance Force (ISAF), en NATO-ledet internasjonal militær styrke med et fredsbevarende oppdrag, hvor rundt 8300 personer deltok i perioden 2002–2014. I tillegg har de norske styrkene bidratt med politisk rådgiving og kompetansebygging innen det afghanske politiet, samt generell støtte til afghanske myndigheter i form av stabiliserings- og sikkerhetsstyrker. Bidraget ble gradvis trappet opp fra 2001 og nådde en topp i 2008 da 2210 personer var deployert. Bidraget ble kraftig nedtrappet mellom 2012 og desember 2014 da afghanske styrker overtok ansvaret for sikkerheten i landet. Etter dette ble de fleste internasjonale styrker trukket ut av landet, med unntak av Resolute Support Mission (RSM), opprettet i 2015, hvor Norge har bidratt med rådgiving og opplæring.

I skrivende stund er et nesten 20 år langt bidrag nettopp avsluttet. I overkant av 9200 personer har tjenestegjort for Norge i Afghanistan i perioden 2001–2020. Etter initiativ fra politiske hold ble det i 2011 utformet en omfattende handlingsplan for veteranivaretakelse (1). Som en del av denne handlingsplanen iverksatte Forsvarets sanitet (FSAN) flere spørreundersøkelser om mental helse blant norske veteraner. En av disse undersøkelsene; Afghanistan 2012-undersøkelsen, inviterte alle veteraner som hadde tjenestegjort i Afghanistan mellom 2001 og 2011 og resulterte i rapporten: «Afghanistan-undersøkelsen 2012» (2). FSAN har nå fulgt opp denne studien med en kartlegging av helseutviklingen blant Afghanistan-veteranene.

I både Danmark og Nederland er det i nyere tid gjennomført større veteranundersøkelser som har fulgt Afghanistan-veteraner gjennom flere år. Et mål med disse undersøkelsene har vært å se om forekomsten av psykiske helseplager hos veteranene endrer seg over tid. Både den danske USPER-undersøkelsen (3) og den nederlandske PRISMO-undersøkelsen (4) fant at andelen veteraner som rapporterte om psykiske helseplager hadde økt når man undersøkte gruppene på nytt etter noen år. En mulig forklaring på dette er fenomenet vi på norsk kaller «forsinket sykdomsdebut». Det er derfor viktig å undersøke om vi finner tilsvarende utvikling over tid blant norske veteraner.

Hensikten med undersøkelsen

Hensikten med undersøkelsen, som ble gjennomført høsten 2020, var å kartlegge psykisk helse, kroppslige helseplager og livskvalitet blant norske soldater som har tjenestegjort i Afghanistan. Ved å bruke data som ble innsamlet i 2012, er det også mulig å se på endringer i forekomst av psykiske helseplager og stressymptomer over tid hos dem som har deltatt i begge undersøkelsene. Veteranenes erfaringer og belastning er kartlagt grundig, og den foreliggende rapporten gir en fremstilling der tjenesterelatert belastning, helse og livskvalitet sees i sammenheng