Kapittel 2 - Undersøkelsen og populasjonen

Gjennomføring av undersøkelsen

I september 2020 hadde Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) registrert s9203 personer (fotnote 1) som hadde tjenestegjort i Afghanistan. Undersøkelsen ble gjennomført som en digital spørreundersøkelse med datainnsamling mellom 24. september og 24. november 2020. Av de 9203 personene som inngikk i uttrekket fra FPVS, var det 11 personer hadde status som «forsvunnet» i Folkeregisteret. Totalpopulasjon blir da 9192 personer. Alle disse fikk tilsendt lenke til undersøkelsen på SMS. Personer som på undersøkelsestidspunktet var ansatt i Forsvaret måtte logge inn på Altinn, Digipost eller e-Boks for å nå undersøkelsen, mens de som hadde sluttet i tillegg kunne nå undersøkelsen direkte gjennom en lenke på SMS. Denne forskjellen i prosedyre ble bestemt på bakgrunn av sikkerhetsmessige vurderinger. Det ble sendt ut to påminnelser i datainnsamlingsperioden. En loddtrekning om 30 nettbrett ble benyttet som svar-insentiv. Alle data ble lagret i Forsvarets helseregister (FHR). Undersøkelsen var godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK; saksnummer 33032).

Svarprosent

Figur 2.1 beskriver hvor mange og hvem som besvarte undersøkelsen. 151 personer svarte eksplisitt at de ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Det ble registrert 6452 påbegynte besvarelser, mens 6027 fullførte hele spørreskjemaet. Antall personer med tilstrekkelig svar til at de kunne regnes som gyldige, var 6220 (fotnote 2) . Dette gir en svarprosent på 67,7 %.

Demografiske forhold

I tråd med at det er en overvekt av menn som har blitt deployert (fotnote 3) til Afghanistan, så vi at størsteparten (91,7 %) av besvarelsene kom fra menn. Hovedvekten av besvarelsene kom fra personer i aldersspennet 30–49 (totalt 74,0 % av besvarelsene). Det var i gjennomsnitt ca. 10 år siden siste gang de var deployert. 37,7 % rapporterte at de var militært ansatt i Forsvaret da de svarte på undersøkelsen, mens 5,8 % var sivilt ansatt. Av de som ikke var ansatt i Forsvaret, var 12,6 % tilknyttet Heimevernet, mens 43,8 % ikke hadde noen tilknytning til Forsvaret.
 

Fotnoter:
1 Dette omfatter kun individer fortsatt i live på uttrekkstidspunktet.
2 Gyldig svar ble definert som at respondenten som et minimum hadde besvart spørsmålene om belastninger opplevd i Afghanistan.
3 Utstasjonering til tjenesteområde/oppdrag i utlandet.

Svarenes representativitet

Det er vanlig at det er forskjell mellom de som svarer (respondere) og de som ikke svarer (non-respondere) på helseundersøkelser. Dette reiser spørsmål om de som har svart er representative for hele populasjonen, altså alle Afghanistan-veteraner. Tidligere forskning dokumenterer at kvinner, eldre og de med høy utdanning ofte er overrepresentert blant respondere (5). I dette kapittelet vil vi teste om vi har slike demografiske skjevheter i denne undersøkelsen.

Vi har sett på alder, utdanning og kjønn. Sammenliknet med non-responderne var responderne i gjennomsnitt litt eldre, hadde litt høyere utdanning og kvinner var noe overrepresentert. Alle disse forskjellene (skjevhetene) var statistisk signifikante. Resultatene vises i Tabell 2.1.

Forskjellene mellom de som svarte og de som ikke svarte var små, men statistisk signifikante (sannsynligvis ikke tilfeldige). Dette antyder altså en beskjeden skjevhet i utvalget. Vi har undersøkt hvor stor betydning en slik skjevhet kan ha hatt for vårt estimat av psykiske helseplager ved å vekte resultatene. Uten vekting (uten hensyn til skjevhet) var estimatet 10,4 % med psykiske helseplager. Da vi vektet for skjevhet i utvalget, var estimatet 10,3 %. Forskjellen mellom observerte og vektede estimater var altså svært beskjeden, og vi har derfor ikke vektet resultatene i øvrige analyser. Vi anser at responsskjevhet ikke har påvirket resultatene i vesentlig grad.

Frafallsanalyse

En potensiell feilkilde ved undersøkelsen i 2020, kan være at det er flere veteraner med psykiske helseplager blant dem som ikke svarte på undersøkelsen. Vi undersøkte dette i den delen av utvalget som også deltok i 2012 (n=4053) ved å analysere frafallet, altså hvorvidt det var færre med psykiske helseplager som svarte på undersøkelsen i 2020, sammenliknet med i 2012. Frafallsandelen var 24,8 % blant de med psykiske helseproblemer og 24,5 % blant de uten psykiske helseplager i 2012. Denne forskjellen er ikke signifikant (χ2 = 0,012, p = 0,910). Det foreligger altså ingen indikasjon på at frafall av respondenter fra 2012 har introdusert systematiske skjevheter i datasettet fra 2020.
 

Særtrekk ved militære populasjoner

I og med at militærtjeneste ofte innebærer ekstraordinære belastninger, rekrutterer Forsvaret personer med god helse. Av samme grunn stiller Forsvaret også krav til både helsestatus og fysisk form hos stadig tjenestegjørende personell. Det gjøres i tillegg en ytterligere helsemessig seleksjon av militært personell som skal tjenestegjøre under spesielt belastende forhold, slik som ved internasjonal tjeneste i Afghanistan. Afghanistan-veteraner tilhører således en gruppe mennesker som er selektert i flere ledd for å ha særlig god helse og fysisk form. En slik seleksjon skaper skjevheter når man gjennomfører helseundersøkelser blant militært personell som vanskeliggjør direkte sammenligninger med den norske normalbefolkningen. Denne skjevheten kalles ofte «the healthy soldier effect» (sunn soldat-effekten), og innebærer at på gruppenivå er militære veteraner både psykisk og fysisk friskere enn befolkningen for øvrig (6). Effekten avtar noe over tid og soldatene blir mer lik befolkningen for øvrig etter hvert som de blir eldre. I den relativt unge veteranpopulasjonen som har tjenestegjort i Afghanistan er det derfor viktig ta høyde for sunn soldat-effekten når man leser resultatene som presenteres fra denne undersøkelsen (7).