Kapittel 5 - Endringer i psykiske helseplager fra 2012 til 2020
Vi har undersøkt to aspekter av endringer i psykiske helseplager fra 2012 til 2020 – endringer i hver av symptomkategoriene på gruppenivå, og bedring/forverring av symptomer på PTSD og generelle stressplager.
Endringer i forekomst av psykiske helseplager på gruppenivå
I Afghanistan 2020-undersøkelsen fikk man inn besvarelser fra 3198 veteraner som også hadde svart på Afghanistan 2012-undersøkelsen. Dette gir mulighet til å undersøke om andelen veteraner som rapporterte psykiske helseplager har endret seg over tid. Det er noen forskjeller i hvordan forskerne valgte å måle forekomsten av psykiske helseplager i Afghanistan 2012- og Afghanistan 2020-undersøkelsene. Når man fortolker resultatene for målet på PTSD er det viktig å ta forbehold om at det er benyttet to ulike versjoner av måleinstrument Posttraumatic Stress Disorder Checklist ved T1 og T2, henholdsvis PCL-M og PCL-5, samt at tidsintervallet som ble benyttet var henholdsvis siste uke og siste måned. Vi støtter oss på forskning som er tydelig på at instrumentene likevel gir sammenlignbare resultater.
Grenseverdien for alkoholproblemer i Afghanistan 2020-undersøkelsen er justert fra 20 til 16 (AUDIT-skåre), for å samsvare med grenseverdien som hovedtyngden av faglitteraturen bruker. I tillegg er søvnproblemer og generelle stressplager inkludert som en psykisk helseplage, dette ble ikke gjort i Afghanistan 2012-undersøkelsen. Data fra Afghanistan 2012-undersøkelsen ble derfor reanalysert, slik at kriteriene for psykiske helseplager er like i begge undersøkelsene (Tabell 5.1(fotnote 4)).
Fotnote
4 Når man fortolker resultatene for målet på PTSD er det viktig å ta forbehold om at det er benyttet to ulike versjoner av måleinstrument Posttraumatic Stress Disorder Checklist ved T1 og T2, henholdsvis PCL-M og PCL-5, samt at tidsintervallet som ble benyttet var henholdsvis siste uke og siste måned. Vi støtter oss på forskning som er tydelig på at instrumentene likevel gir sammenlignbare resultater (10)
Funnene fra sammenligningen mellom de to Afghanistan-undersøkelsene viser at andelen veteraner som rapporterte psykiske helseplager etter tjeneste i Afghanistan øker over tid (Figur 5.1). For noen av de spesifikke symptomgruppene ser vi en dobling mellom de to tidspunktene. Alkoholmisbruk/-avhengighet er den eneste symptomgruppen som avtar med tiden. Andelen veteraner med noen form for psykiske helseplager økte samlet sett fra 7,6 % (95 % CI: 6,7-8,5) i 2012 til 9,8 % (95 % CI: 8,8-10,6) i 2020. Denne økningen er statistisk signifikant (z = 3,8, p < 0,001).
Bedring og forverring av generelle stressplager og PTSD
På gruppenivå rapporterte veteranene flere symptomer innenfor alle kategoriene av psykisk helse, men alkoholforbruket gikk ned. Ved undersøkelsen i 2020 var det altså flere som skåret over klinisk grenseverdi på de ulike instrumentene, sammenlignet med i 2012-undersøkelsen. Bak disse tallene på gruppenivå skjuler det seg imidlertid også personer som har mindre symptomer enn før, og personer som har mer symptomer enn før. Vi ønsket å undersøke hvor vanlig det var å oppleve bedring og forverring mellom 2012 og 2020. Vi sorterte veteraner som deltok i både 2012 og 2020 i fire grupper: 1) personer som skåret under klinisk grenseverdi på PTSD i både 2012 og 2020, 2) personer som skåret over klinisk grenseverdi på PTSD i både 2012 og 2020, 3) personer som skåret over klinisk grenseverdi på PTSD i 2012, men under klinisk grenseverdi på PTSD i 2020, og 4) personer som skåret under klinisk grenseverdi på PTSD i 2012, men over klinisk grenseverdi på PTSD i 2020. Vi laget også en tilsvarende sortering av veteraner basert på deres generelle stressplager. Det er særlig personer i gruppe 3 og 4 som er interessante. Andel personer i gruppe 3 angir andel som kan sies å rapportere om bedring mellom de to tidspunktene, mens andel personer i gruppe 4 angir andel som kan sies å rapportere om forverring mellom de to tidspunktene.
Oppsummering
Resultatene viser at den store majoriteten av veteranene ikke rapporterer om endring i sin psykiske helse mellom 2012 og 2020. Likevel ser vi at andelen veteraner med psykiske helseplager øker noe med tiden. Mye av denne økningen kan sannsynligvis tilskrives at en gruppe veteraner har opplevd forverring av sin psykiske helsetilstand over tid.
Andelen med betydelig alkoholmisbruk/-avhengighet ble halvert mellom våre to måletidspunkter. En mulig tolkning er at denne nedgangen kan ha å gjøre med at personer som var i 20-årene i 2012, nå er i 30-årene og i en annen livsfase der alkoholkonsumet naturlig går ned. Den øvrige økningen av psykiske helseplager kan ha flere årsaker. Undersøkelsen har ikke mulighet for å avklare disse årsaksforholdene. Vi har vist at en del oppgir forverring av psykisk helse som følge av Covid-19-pandemien (noen oppgir også bedring), slik at det ikke kan utelukkes at noe av økningen skyldes Covid-19. En annen mulighet er at økende helseplager er relatert til økende alder. Dette virker imidlertid lite sannsynlig i vårt utvalg, da det ikke er noen sammenheng mellom alder og psykiske helseplager (r = 0,20, p = 0,128) i denne undersøkelsen. Det er i denne sammenhengen naturlig å se til funn og forklaringsmodeller fra studier på Afghanistan-veteraner i andre NATO-land. Det at en del veteraner opplever forverring av psykisk helse med tiden, er i tråd med resultatene fra longitudinelle undersøkelser av danske og nederlandske veteraner (3, 4), hvor de tilskriver denne økningen til fenomenet «forsinket sykdomsdebut». Basert på resultatene i vår undersøkelse kan vi ikke trekke endelige slutninger omkring forsinket sykdomsdebut av PTSD, da dette forutsetter klinisk intervju for å tidfeste symptomdebut og sette denne i sammenheng med tidligere belastning. Vi ser imidlertid at vi har 2,0 % nye tilfeller av personer som skårer over grenseverdi for PTSD fra 2012 til 2020. Disse har svart med utgangspunkt i hendelser fra tjenesten i Afghanistan. Selv om vi ikke har informasjon om hele symptomforløpet til disse personene, gir det likevel en indikasjon på at forsinket sykdomsdebut kan ha bidratt til den økte forekomsten i helseplager. For generelle stressymptomer er det tilsvarende tallet 2,7 %. Dette tallet kan først og fremst tolkes som en bekreftelse på økningen i PTSD, da det er stor grad av overlapp mellom disse symptommålene. Samlet sett er det altså lite som tyder på at den psykiske helsen til norske Afghanistan-veteraner blir bedre med tiden.
