Kapittel 4 - Psykiske helseplager

I denne helseundersøkelsen har vi målt psykiske helseplager på flere måter. Det kan bemerkes at posttraumatisk stresslidelse (PTSD) ofte assosieres med belastninger knyttet til krigsopplevelser, men forskning har vist at det kan være stor variasjon i hvilke plager denne type belastning medfører (8). Vi har derfor forsøkt å fange opp de mest vanlige psykiske helseplagene i militære populasjoner, slik som depresjon, angst, søvnproblemer, alkoholmisbruk, posttraumatisk stress og generelle stressreaksjoner. Disse helseplagene er målt med standardiserte, validerte måleinstrumenter som har etablerte grenseverdier for hva som anses som klinisk signifikant symptomtrykk (se appendiks). Disse grenseverdiene brukes også i faglitteraturen for å estimere hvor mange som har et klinisk betydningsfullt nivå av symptomer, og vil være indikativt på forekomst av medisinske diagnoser. Siden det ikke er mulig å bestemme diagnoser uten å gjøre kliniske intervjuer, vil vi her bruke allerede kjente grenseverdier for å kunne si noe om andel personer med et betydelig symptomtrykk. Totalt i undersøkelsen var det 6083 personer som svarte på minst ett av instrumentene som måler psykiske helseplager. 635 av disse rapporterte symptomer over klinisk grenseverdi på én eller flere av de følgende psykiske helseplagene: PTSD, generelle stressplager, depresjon, angst, insomni og alkoholmisbruk/-avhengighet. Det gir en estimert forekomst av psykiske helseplager blant Afghanistan-veteraner på 10,4 % (95 % CI: 10,1-10,7). Figur 4.1 viser resultatene for de enkelte kategoriene av psykiske helseplager som er målt, samt den totale forekomsten.

Generelle stressplager

Vi målte generelle stressplager. I motsetning til måleinstrumentet for posttraumatisk stresslidelse beskrevet i avsnittet nedenfor, kunne alle deltakerne besvare disse spørsmålene, også deltakere som ikke hadde svart bekreftende på noen belastninger i tjenesten. Generelle stressplager er ikke en diagnostisk kategori, men dekker et bredere spekter av symptomer, som for eksempel stressrelatert nedstemthet, emosjonell labilitet og sosial isolasjon. Disse symptomene er indikatorer på tilpasningsforstyrrelser, som er en lettere form for belastningslidelse enn PTSD.

Av 5968 besvarelser rapporterte 266 personer om symptomer over klinisk grenseverdi. Det gir en estimert forekomst av generelle stressplager/tilpasningsforstyrrelse på 4,5 % (95 % CI: 3,9 – 5,0).
 

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Et kriterium for å kunne sette diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er at man har vært utsatt for en potensielt traumatiserende hendelse. Slike hendelser ble rapportert ved at deltakerne svarte på de 20 spørsmålene som omhandlet potensielt traumatiserende hendelser knyttet til tjenesten i Afghanistan (krigssone-opplevelser, jf. kapittel 3). Det var 6220 personer som svarte på disse spørsmålene. Av disse rapporterte 5640 én eller flere potensielt traumatiserende hendelser. Det var kun de som rapporterte én eller flere hendelser som ble bedt om å svare på spørsmål om symptomer på posttraumatisk stresslidelse. Av disse var det 179 personer som rapporterte symptomer forenlig med PTSD. Det gir en estimert forekomst av PTSD på 2,9 % (95 % CI: 2,5 – 3,3).
 

Depresjon

Totalt besvarte 5962 spørsmålene som omhandler symptomer på depresjon, slik som redusert stemningsleie og gledesløshet. Det var 168 personer over klinisk grenseverdi på depresjonssymptomer. Det gir en estimert forekomst av depresjon på 2,8 % (95 % CI: 2,4 – 3,2).
 

Angst

Angst er en sammensetning av flere psykiske helseplager som karakteriseres av nervøsitet, bekymringer og uro. I denne undersøkelsen er PTSD skilt ut som en egen kategori av psykiske plager, slik inndelingen er i det amerikanske diagnosesystemet DSM-5. Av 5962 besvarelser var det 234 personer med angst-symptomer over klinisk grenseverdi. Det gir en estimert forekomst av angst på 3,9 % (95 % CI: 3,4 – 4,4).
 

Insomni (søvnproblemer)

Av totalt 5968 besvarelser var det 302 personer som rapporterte søvnproblemer slik som vansker med innsovning og dårlig søvnkvalitet, i en slik grad at det er forenlig med insomni. Det gir en estimert forekomst av insomni på 5,1 % (95 % CI: 4,5 – 5,6).
 

Alkoholmisbruk/-avhengighet

Av totalt 5962 besvarelser var det 98 personer som rapporterte problemer knyttet til alkohol som indikerer alkoholmisbruk/ -avhengighet. Det gir en estimert forekomst på 1,6 % (95 % CI: 1,3 – 2,0). Se Figur 4.2. Videre ser vi at 962 personer, tilsvarende 16,1 % (95 % CI: 15,2 – 17,1), rapporterte alkoholforbruk som er forenlig med risikofylt eller skadelig alkoholbruk. Det var 185 (3,1 %) personer som svarte at de ikke hadde brukt alkohol siste 12 måneder.

Kjønn og psykiske helseplager

I befolkningsstudier rapporterer som regel kvinner større grad av psykiske helseplager enn det menn gjør. Vi ønsket derfor å undersøke om dette også var tilfelle i denne undersøkelsen. Vi brukte totalmålet på psykiske helseplager og fant at 10,7 % (95 % CI: 8,1-13,7) av kvinnene (n=505) rapporterte slike plager. Tilsvarende andel for menn (n=5578) var 10,4 % (95 % CI: 9,7-11,2). Det vil si at vi ikke fant noen statistisk signifikant kjønnsforskjell i andel med psykiske helseplager blant Afghanistan-veteranene (χ2 = 0,38, p = 0,820).
 

Psykisk helse og tjenestestatus etter Afghanistan

Overgangen fra tjeneste i en krigssone til en fredelig hverdag kan være krevende. Mye tyder på at det kan være en fordel å fortsatt være i et miljø som forstår hva man har vært med på i tiden etter at man kommer tilbake. Vi spurte derfor om veteranene sluttet eller fortsatte i Forsvaret etter at de var ferdige med tjenesten i Afghanistan, og ønsket å undersøke eventuelle forskjeller i psykiske helseplager mellom de to gruppene. Vi fant at forekomsten av psykiske helseplager var 14,9 % (95 % CI: 13,4-16,5) blant de som sluttet i Forsvaret (n=2043), mens forekomsten var 8,2 % (95 % CI: 7,4-9,1) blant de som fortsatte i Forsvaret (n=4040). Dette er en statistisk signifikant forskjell (χ2 = 64,9, p < 0,001), som viser at det var en høyere andel med psykiske helseplager blant veteraner som sluttet i Forsvaret enn blant de som fortsatte. Vi kan ikke slå fast grunnen til slike forskjeller i denne undersøkelsen, men både sosial støtte og tilgang på lavterskel militære helsetjenester kan tenkes å forklare funnet.
 

Covid-19-pandemien

Denne helseundersøkelsen ble gjennomført høsten 2020. På dette tidspunktet var samfunnet betydelig påvirket av Covid-19- pandemien. Dette reiser spørsmålet om resultatene kan være farget av de belastningene pandemien har påført befolkningen. Vi kan ikke kontrollere for disse effektene på en pålitelig måte, men har stilt to spørsmål knyttet til Covid-19. Først ett spørsmål om de hadde fått påvist smitte, og så ett om de opplevde å ha fått endret sin psykiske helse som følge av pandemien. Blant veteranene rapporterte 0,7 % at de hadde fått påvist smitte. Når det gjelder endret psykisk helse, rapporterte 88,0 % om uendret psykisk helse etter at pandemien startet, 4,4 % rapporterte forbedring i sin psykiske helsetilstand og 7,6 % rapporterte forverring. Disse tallene indikerer at, for enkelte veteraner, kan pandemien ha hatt en innvirkning på deres psykiske helse. Vi kan ikke utelukke at dette kan ha påvirket resultatene i denne undersøkelsen.
 

Preferanser om helsehjelp

Det er kjent at militært personell har spesifikke barrierer mot å søke helsehjelp for psykiske helseplager. For eksempel har noen rapportert om stigma, og frykt for å miste fremtidige karrieremuligheter, mens andre har lav tillit til de som tilbyr hjelp (9). Vi spurte veteranene hvilke preferanser de hadde dersom de skulle få behov for helsehjelp for psykiske helseplager. Totalt 5942 personer besvarte dette spørsmålet. Veteranenes preferanser fordelte seg som følger: Fastlege 22,9 %, militærlege 6,3 %, psykiatrisk poliklinikk/DPS 6,2 %, prest eller annen åndelig veileder 1,9 %, privatpraktiserende psykolog/psykiater/terapeut 24,9 %, Forsvarets stressmestringsteam 31,9 %, «andre» 5,9 %.