1 – Oppdraget

Mandatet

Regjeringen ba forsvarssjefen om å utrede anbefalinger om skalerbare tiltak og prioriteringer som ivaretar følgende utviklingsretninger:

1. En utviklingsretning med et bevilgningsnivå lavere enn forutsatt i vedtatt langtidsplan.
2. En utviklingsretning som tar utgangspunkt i gjeldende langtidsplan med tilhørende økonomiske planrammer, inkludert Stortingets vedtak med tilhørende økonomiske konsekvenser (jf. Prop 14S (2020-2021) og Innst. 87S (2020-2021)).
3. En utviklingsretning som, i lys av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, anbefaler prioriterte tiltak for en ytterligere skalerbar styrking av forsvarssektoren på kort og lengre sikt. Forsvarssjefen bes synliggjøre ulike nivåer for slik styrking ut over gjeldende økonomiske opptrappingsplan.

I tillegg skulle forsvarssjefens anbefalinger legge følgende målsettinger til grunn for den videre utviklingen av forsvarsevnen:

• Evne til kontinuerlig situasjonsforståelse i norske nærområder, med særlig vekt på nordområdene.
• Motvirke konflikt gjennom å bidra til troverdig avskrekking og beroligelse basert på integrert samvirke med allierte.
• Over tid kunne gjennomføre fellesoperasjoner i krise og krig i en alliert ramme for å forsvare Norge og allierte.
• Styrke norsk og nordisk forsvarsevne.
• Evne til å motta, understøtte og fremføre allierte forsterkninger.
• Bidra til at NATO forblir en sterk og troverdig allianse.
• Bemanne forsvarssektoren med tilstrekkelig personell med riktig kompetanse til rett tid.
• Motstå påvirkning fra sammensatte trusler, herunder bidra til å redusere det norske samfunnets sårbarhet mot slike trusler.
• Videreutvikle totalforsvaret.
• Kontinuerlig innovasjon i tråd med sikkerhetspolitisk og teknologisk utvikling, samt forbedring og effektivisering. 
• En bærekraftig videreutvikling av forsvarssektoren.

Metode

Analysearbeidet har brukt NATOs kapabilitetstilnærming som metode. Basert på forsvarskonseptet og Forsvarets ni oppgaver ble det i grunnlagsarbeidet utledet et sett med effekter Forsvaret skal oppnå. Effektene skapes gjennom konkrete handlinger Forsvaret må kunne utføre. Med utgangspunkt i handlingene ble det så gjennomført en analyse av hvilke kapabiliteter Forsvaret bør ha. I utledningen av kapabilitetene og Forsvarets volum ble det tatt hensyn til både allierte forpliktelser og allierte operasjoner i vårt område, samt Sverige og Finlands NATO-medlemskap. Tilsvarende har totalforsvaret vært en sentral faktor i analysen av forsvarsevnen. 

Rådet legger til grunn en nektelsesambisjon for forsvaret av Norge inntil allierte forsterkninger er på plass.

Grunnlagsanalysen ble gjennomført i fire trinn:

1. Faktoranalyse av forhold som påvirker Forsvarets utvikling.
2. Kartlegging av Forsvarets status.
3. Utrede effekter og analyse av behov for utvikling og styrking av eksisterende struktur.
4. Analyse av innsatsfaktorer, kostnader og gjennomførbarhet.

Rådet er utarbeidet i tråd med utredningsinstruksen. I arbeidet har det vært gjennomført flere delutredninger på utvalgte områder i henhold til regjeringens mandat til forsvarssjefen. Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell har bidratt med innspill, og det har vært dialog med Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen. Momenter fra Forsvarets forskningsinstitutts forsvarsanalyse, utgitt i mars 2023, har også blitt hensyntatt i rådet, og det har vært dialog med arbeidsgruppen for utvikling av det sikkerhetsfaglige rådet ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Arbeidstakerorganisasjonene og en gruppe kadetter ved Forsvarets krigsskoler har bidratt med innspill.

Rådet er delt inn i tre hoveddeler:

Del 1 Rammefaktorer beskriver forsvarssjefens vurdering av forhold relatert til den militærstrategiske utviklingen samt overordnede trender i samfunnet som har betydning for Forsvarets utvikling.

Del 2 Forsvaret beskriver Forsvarets funksjon, og det gis en redegjørelse for Forsvarets status og utfordringer.

Del 3 Forsvarssjefens råd utgjør forsvarssjefens fagmilitære råd.

Det fagmilitære rådet er tilgjengelig i en engelsk versjon. I tillegg er rådet understøttet av et sett med graderte delutredninger som blant annet konkretiserer kapabilitetene med hensyn til antall samt behov for personell, trening og øving, materiell, eiendom, bygg og anlegg (EBA), ammunisjon og drivstoff.