11 – Risiko og usikkerhet

◀︎ Kapittel 10 ◉ Til hovedsiden ▶︎

Tilstrekkelig tilgang på personell vil selv med de foreslåtte personelltiltakene innebære en risiko for Forsvarets evne til å realisere planen. Innføringen av den enkelte kapabilitet må skje helhetlig, og ta hensyn til eventuelle personellmessige utfordringer.

Forsvaret påvirkes av prissvingninger og leveranseutfordringer i markedet. Markedssituasjonen kan medføre at Forsvaret må akseptere større usikkerhet og risiko knyttet til kostnader. For å redusere risiko knyttet til lengre ledetider må sektoren legge til rette for kortere beslutningsprosesser og ta hensyn til at markedet i økende grad forventer tilgang på kapital tidlig i anskaffelsesfasen.

Forsvaret vurderer at økte budsjetter kan håndteres under forutsetning av effektiv samhandling mellom Forsvarsdepartementet og etatene i forsvarssektoren. Økningen vil kreve endringer i måten etater og driftsenheter ledes på, forenkling i prosedyrer for planlegging og anskaffelser, samt tilførsel av nødvendig personell og kompetanse.

Tidsriktige beslutninger vil være en forutsetning for den foreslåtte styrkingen. Nødvendige veivalg må tas tidlig i kommende periode for å redusere usikkerheten i planlegging, gjennomføring og implementering av nye kapabiliteter.

Innenfor realisering av tiltak innenfor eiendom, bygg og anlegg er det en stor usikkerhet med tilgjengelighet og kapasitet i markedet, både hva gjelder prosjektering og gjennomføring. Dette gjelder spesielt for Nordland og Troms og Finnmark.

For å lykkes med styrkingen av Forsvaret må anskaffelser av eksisterende og nye kapabiliteter være godt planlagt og synkronisert. Forsvarssektoren må forvente å støte på utfordringer mens det også kan åpne seg muligheter. Forsvaret må ha handlingsrom til å avvike fra planene og omprioritere ressursene ved behov, eksempelvis for å sikre at EBA-tiltak etableres i samsvar med når behovet oppstår i forhold til personellbaner og når materiell er planlagt innført. Videre er det nødvendig med større vilje til å akseptere risiko for at ikke alle planer lar seg gjennomføre på tross av at ressursene er allokert.