10 – Økonomi

◀︎ Kapittel 9 ◉ Til hovedsiden ◉ Kapittel 11 ▶︎

Fornyelse av den maritime overflatestrukturen må tilleggsfinansieres helt eller delvis ut over den beskrevne økningen, gitt det økonomiske omfanget av tiltaket.

Den totale økningen kommer i tillegg til allerede planlagt satsing, med unntak av regjeringens nylige beslutning om å nå NATOs to-prosents mål innen 2026. Handlingsrommet mot slutten av perioden er nødvendig for å opprettholde og utvikle den til enhver tid gjeldende struktur med tilhørende evner.

Fra 2031 er det behov for en økning på om lag én prosent årlig for å kompensere for den forsvarsspesifikke kostnadsveksten. Behovet knyttet til forsvarsspesifikk kostnadsvekst gjelder uavhengig av fremtidig struktur og ambisjon. Forsvarssektorens støtte til Ukraina, herunder reanskaffelse av donert materiell, er i det fagmilitære rådet forutsatt finansiert utenfor sektorens økonomiske ramme.

Som tidligere beskrevet er det vesentlig overhøyde i investeringsplanen for perioden 2025–2028. Selv med økte bevilgninger er det behov for å justere ambisjonen. En revisjon av investeringsplan i det korte perspektivet må også reflektere behovet for å utbedre svakheter i strukturen, for å skape en bedre balanse mellom å opprettholde og utvikle forsvarsevnen. Alternativt kan det vurderes en raskere økonomisk opptrapping enn rådet legger til grunn.

Den beskrevne styrkingen av forsvarsevnen vil medføre et høyt investeringsnivå over tid. På sikt må det etableres en bærekraftig balanse mellom drift og investering, da et vedvarende høyt investeringsnivå legger press på driftskostnadene. I inneværende langtidsperiode har midler blitt omdisponert fra investering til drift. Hensikten har vært å bøte på en ubalanse mellom investering og drift som følge av at investeringsaktiviteten er for høy innenfor gitte bevilgning. Det finnes ikke et absolutt forholdstall mellom drift og investering da investeringsbehovet vil variere i takt med alder og tilstand for materiell og infrastruktur. Et utgangspunkt kan være å nærme seg en investeringsandel på 20 prosent, i tråd med minimumsnivået i NATOs Defence Investment Pledge. For å balansere drifts- og investeringskostnadene innenfor en gitt økonomisk ramme over tid anbefales det at forsvarssektoren legger større vekt på driftsmessige konsekvenser av investeringer. Dette gjelder for alle faser av prosjektgjennomføringen. Driftskonsekvensene må vektlegges tyngre i beslutningen om et anskaffelsesprosjekt skal gjennomføres, og balansen mellom investering og drift må i større grad bli en integrert del av den årlige budsjetteringen i sektoren.

Forsvaret er avhengig av økonomisk forutsigbarhet. En stadig større andel av utgiftene er valutaeksponert gjennom materiellsamarbeid med andre nasjoner. Forsvaret er storforbruker av energi, i form av drivstoff til materiellet, men også for å drifte en stor infrastruktur. Sektoren har en høy andel faste kostnader, og derigjennom begrenset handlingsrom til å håndtere eksternt drevne endringer av kostnadsnivået. I sum medfører dette at økonomien i sektoren er under stadig press, da det ikke finnes en etablert ordning for å kompensere for eksterne faktorer. En konsekvens av dette er at Forsvaret ikke klarer å anvende, opprettholde og utvikle forsvarsevnen som forutsatt. Dette har blitt tydeliggjort de siste årene med sterk samtidig vekst innen alle de nevnte faktorene. Det anbefales at Forsvarsdepartementet tar initiativ til en særskilt kompensasjonsordning for sektoren, for å sikre at forsvarsevnen kan anvendes, opprettholdes og utvikles i henhold til ambisjon.

Modernisering og effektivisering anbefales videreført etter samme prinsipper som inneværende periode, med tilhørende økonomiske gevinstmål. Gevinstmålene bør ikke legges som en forutsetning for finansiering av fremtidig struktur og tilhørende ambisjon. Det anbefales at det økonomiske handlingsrommet som skapes blir benyttet til å forsere styrking av forsvarsevnen, eventuelt å justere de økonomiske rammene.