6 – Tilpasning av Forsvarets struktur til vedtatte økonomiske rammer
Kapittelet beskriver hvordan Forsvaret må tilpasses for å møte en økonomisk utviklingsretning som tar utgangspunkt i gjeldende langtidsplan med tilhørende økonomiske planrammer.
◀︎ Kapittel 5 ◉ Til hovedsiden ◉ Kapittel 7 ▶︎
Forsvaret har ikke balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Frem mot utløpet av 2028 skal Forsvaret etter planen realisere flere kostbare investeringer. I tillegg er det som tidligere beskrevet valgt å ta risiko innenfor lagerbeholdning av ammunisjon og verdibevaring av EBA. Forsvaret er i dag ikke tilstrekkelig finansiert.
Over tid har ubalansen resultert i en forsvarsstruktur som ikke har utholdenhet og robusthet til å yte tilstrekkelig motstand i en konflikt eller krig, særlig over tid. Dersom de vedtatte økonomiske rammene videreføres, må det innenfor Forsvaret gjøres tydelige prioriteringer.
En tilnærming basert ensidig på å terminere eller justere investeringer er ikke bærekraftig over tid. Forsvaret må derfor ta strukturelle grep, noe som innebærer større kutt i strukturen kombinert med en tilpasning av planlagte investeringer.
Justerte prioriteter og ambisjonsnivå
Dersom vedtatt økonomisk ramme videreføres, vurderer forsvarssjefen at prioriteter og ambisjonsnivå for Forsvaret må justeres.
Forsvarssjefen anbefaler å fortsatt prioritere kapabiliteter som bidrar til å opprettholde situasjonsforståelse i våre interesseområder, og å videreføre evnen til å ivareta Norges jurisdiksjon, suverene rettigheter og sikkerhetsinteresser. Prioritet til situasjonsforståelse innebærer at Etterretningstjenestens funksjoner videreføres, men fremtidig vekst utsettes. Evne til rettidig etterretning, overvåkning og innhenting av måldata vektlegges og vil fortsatt være avgjørende for den samlede forsvarsevnen. Kystvakten og grensevakten videreføres på dagens nivå for å ivareta Norges jurisdiksjon, suverene rettigheter og våre sikkerhetsinteresser i det daglige.
Forsvaret må bevare sin evne til å påføre en motstander tap, både alene og sammen med allierte. Ved en redusert struktur må Forsvaret fortsatt operere fellesoperativt for å utnytte synergier på tvers av domenene. For å sikre tilstrekkelig ildkraft og mobilitet, må Forsvaret beholde en kjerne av kapabiliteter bestående av en brigade, kampfly, luftvern, maritime patruljefly, fregatter, ubåter, områdestrukturen i Heimevernet og spesialstyrker. Kjernekapabilitetene bidrar til at Forsvaret opprettholder sin evne til fellesoperasjoner og gir kapasitet til å både finne og påføre en motstander tap i alle domener. Parallelt vil det være nødvendig å prioritere noen styrker med rask responstid.
Summen av de foreslåtte tiltakene bidrar til økonomisk handlingsrom for å gradvis øke mengden ammunisjon og gjøre tiltak som øker utholdenheten for gjenværende struktur.
Et redusert forsvar øker betydningen av alliert samarbeid og forsterkninger. Evnen til å sikre alliert mottak og videre fremføring må derfor prioriteres så langt som mulig. Samtidig må allierte styrker i større grad være forberedt på å beskytte egen fremføring selv, særlig på sjøen. Et nasjonalt forsvar som i mindre grad imøtekommer NATOs artikkel III, kan også bidra til å svekke alliansens samhold og kollektive forsvars- og avskrekkingsevne.
I sum svekkes forsvarsevnen. Forsvarets evne til å løse sine pålagte ni oppgaver og imøtekomme dagens ambisjonsnivå blir også utfordret.
Felleselementer
Forsvarets spesialstyrker er en strategisk kapasitet på høy beredskap. Spesialstyrker har høy kompetanse og tar lang tid å bygge opp. Spesialstyrkenes rolle i krisehåndtering og kontraterror må videreføres gjennom en kjerne bestående av Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen som kampenheter.
Planlagt etablering av ytterligere kapasitet på Ramsund termineres for å kutte i drifts- og investeringskostnader. Nye helikoptre til spesialstyrkene anskaffes ikke og dagens Bell 412 helikoptre nyttes til de når levetidsgrensen og fases ut. Støtte til maritime kontraterroroperasjoner må løses av dagens redningshelikopter og ved bruk av maritime helikoptre når disse er på plass. I tillegg må stabs- og ledelseselementene reduseres for å skjerme kjernevirksomheten, noe som innebærer at Forsvarets spesialstyrker som egen driftsavdeling i Forsvaret avvikles. Styrkeproduksjon må dermed skje i regi av Hæren og Sjøforsvaret gjennom Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen. Forsvarets operative hovedkvarter vil ha ansvaret for ledelse og koordinering av spesialstyrkeoperasjoner ved en slik tilnærming.
Den pågående etableringen av et logistikkhovedkvarter til støtte for et fellesoperativt NATO-hovedkvarter videreføres og mulighetene for et nordisk samarbeid bør utforskes. Forsvarssjefen anbefaler også å opprettholde planene om å etablere en kadrebasert tung ingeniørbataljon, en RSOM-bataljon, en MP-bataljon og et Forsvarets CBRN kompani. Vertslandsstøttebataljonen som understøtter det amerikanske marinekorpset anbefales videreført. Oppbyggingen av et sanitetsledelseselement for koordinering av sanitet i bakre områder anbefales også videreført.
Fellesavdelinger som for eksempel Forsvarets sanitet og Cyberforsvaret må tilpasses og reduseres i tråd med endringer i Forsvarets øvrige struktur.
Landdomenet
Innenfor landdomenet må Hærens og Heimevernets strukturer reduseres, noe som også innebærer at enkelte planlagte nyetableringer og investeringer termineres. I tillegg må Hærens og Heimevernets ledelse, administrasjon og basedrift reduseres i tråd med en mindre struktur.
Brigaden forblir kjernen i Hærens struktur. Dagens Brigade Nord videreføres for å sikre landstyrkenes evne til ildkraft og mobilitet. Brigaden er en selvstendig kapasitet som både kan integreres med allierte styrkebidrag og i fellesoperasjoner. Etablering av den 4. mekaniserte bataljonen termineres, noe som vil føre til at Norge ikke møter NATOs krav på dette området. Den besluttede satsingen på langtrekkende presisjonsild videreføres for å øke evnen til å påføre en motstander tap og skape fellesoperative effekter.
For å redusere drifts- og investeringskostnader på Terningmoen, må Forsvaret frafalle ambisjonen om en felles rekruttskole. Som konsekvens må rekruttutdanning gjennomføres i de operative avdelingene, unntatt for Hans Majestets Kongens Garde.
Finnmark landforsvar i dagens form legges ned. Grensevakten videreføres for å ivareta overvåkning av den norsk-russiske grensen. Igangsatt arbeid med infrastruktur ved Garnisonen i Porsanger ferdigstilles for å legge til rette for egen og økt alliert trenings- og øvingsvirksomhet og for å opprettholde et minimum av tilstedeværelse i nordområdene.
For å sikre evne til situasjonsforståelse, beholdes Hærens Etterretningsbataljon som i dag.
Forsvarssjefen anbefaler å redusere Heimevernets struktur. Kutt i Forsvaret og Hæren fører til at inntaket av vernepliktige reduseres, noe som også begrenser hentegrunnlaget for bemanning av Heimevernet. I tillegg vil økonomisk ramme fremtvinge et redusert treningsnivå som kan føre til at den operative evnen i Heimevernet gradvis reduseres. Heimevernets kjernevirksomhet er områdestrukturen, og denne må reduseres til et nivå som tillater nødvendig trening, samtidig som lokal tilstedeværelse opprettholdes i størst mulig grad. Evne til å sikre skjermingsverdige objekter reduseres, og flere objekter går fra ambisjonen sikring til overvåkning. Forsvarssjefen anbefaler videre å kutte Heimevernets innsatstyrker for å skjerme områdestrukturen. Dagens elleve distrikter justeres til fire regioner for å redusere kostnader til drift og infrastruktur. Samarbeidet med aktører innenfor totalforsvaret vil bli utfordrende ved en eventuell overgang til fire regioner.
Totalt sett fører reduksjonene innenfor landdomenet til svekket reaksjonsevne og utholdenhet. I tillegg vil Forsvaret ikke imøtekomme NATOs krav til landstyrker. Det operative ambisjonsnivået må nedjusteres og Forsvarets tilstedeværelse innen landdomenet i nordområdene vil reduseres.
Det maritime domenet
Innenfor det maritime domenet må Forsvaret fremskynde utfasing av eksisterende strukturer i Sjøforsvaret, kutte strukturelementer og stanse planlagte investeringer. Ledelse, administrasjon og basedrift må tilpasses en mindre struktur. Mindre prioriterte oppgaver må velges bort.
Forsvarssjefen anbefaler at Forsvaret viderefører en kjerne sentrert rundt fregatt og ubåt for å sikre evne til nektelse og å påføre en motstander tap i det maritime domenet. For å legge til rette for at kjernen kan opprettholde tilstrekkelig beredskap og tilgjengelighet, må andre deler av strukturen kuttes betydelig. Følgende strukturer med tilhørende prosjekter må kuttes eller utfases tidligere:
- Minedykkerkommandoen
- 1 Minerydderskvadron (Alta-/Oksøy-klasse)
- 1 Korvettskvadron (Skjold-klasse)
- Sjøforsvarets sanitet
- Kystjegerkommandoen
- Marinens logistikkommando (MLK og Reine-klassen).
Sjøforsvarets fregatter bør gjennomføre oppgraderinger for å sikre drift i tråd med klasse-selskapets regelverk og krav. Kystvaktens rolle i håndhevelse av norsk jurisdiksjon og suverenitet opprettholdes.
Innenfor det maritime domenet innebærer foreslått tilnærming at Sjøforsvaret viderefører fregatt (med redusert evne), undervannsbåt, KNM Maud og Kystvakt. Kutt i Sjøforsvarets struktur medfører betydelig lavere slagkraft og fører til at Forsvarets operative ambisjonsnivå innen sjødomenet må reduseres. Forsvaret vil ikke være i stand til å møte en ambisjon om sjøkontroll og må fokusere på nektelse.
Luftdomenet
Innenfor luftdomenet anbefaler forsvarssjefen å rendyrke Luftforsvarets primæroppdrag om å kjempe om kontroll i luften og bidrag til antiundervannskrigføring i det maritime domenet. Kampfly, luftvern og maritime patruljefly utgjør sammen med luftvarslingsradarene kjernen innenfor Luftforsvaret, og må derfor i størst mulig grad skjermes. En slik skjerming innebærer at Forsvaret opprettholder evnen til å bidra med situasjonsforståelse, påføre en motstander tap og bidra i fellesoperasjoner i luftdomenet.
I luftdomenet må Forsvaret kutte strukturer som ikke bidrar til kjerneoppdraget i sin helhet. I tillegg må ledelse, administrasjon og basedrift tilpasses en mindre struktur. Forsvarssjefen anbefaler at Luftforsvaret ikke gjennomfører oppgradering av Bell 412 helikopterkapasiteten og at helikoptrene fases ut ved utløp av levetiden. I tillegg avsluttes pågående anskaffelsesprosesser mot nye taktiske transporthelikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Avviklingen innebærer redusert reaksjonsevne, samt evne til taktisk mobilitet og støtte til spesialoperasjoner. Allerede vedtatt anskaffelse av maritime helikoptre videreføres for å støtte operasjoner i det maritime domenet. Helikopterstøtte til politiet opphører når Bell 412 fases ut.
Forsvarets C-130J Hercules taktiske transportfly vil også termineres, noe som vil gi Forsvarets avdelinger redusert mobilitet, reaksjonsevne og evne til medisinsk evakuering. Kutt av taktisk transportkapasitet reduserer også Forsvarets evne til å løse oppdukkende situasjoner i Norge og utlandet.
I sum vil kutt i luftdomenet medfører en reduksjon i Forsvarets mobilitet og reaksjonsevne, samt evne til å reagere på situasjoner i inn- og utland.
