5 – Økonomisk merbehov for å realisere vedtatt struktur

◀︎  Kapittel 4  ◉  Til hovedsiden ◉  Kapittel 6 ▶︎

I Melding til Stortinget (Meld. St. 10 (2021 – 2022)) understreker regjeringen at langtidsplanen la til grunn en for høy risiko i gjennomføringen. Forsvaret ivaretar daglige operasjoner og tilstedeværelse i prioriterte områder, men har for lav utholdenhet og for små beredskapsbeholdninger.

Analysen av Forsvarets status og tilhørende beregninger viser at det er flere utfordringer knyttet til å realisere vedtatt ambisjonsnivå innenfor planrammen. Årsaken er både for optimistiske kostnadsestimater, oppdukkende merbehov ut over planforutsetningene og at investerings- og planprosessene forsinker og fordyrer anskaffelsene.  

Merkostnader for materiell- og EBA-prosjekter skaper en differanse mellom behovet for investeringsmidler og avsatte midler til investeringsplanen. Differansen beløper seg til flere milliarder innenfor materiell og EBA. Når en legger til kjente merbehov forsterker underdekningen seg. Merbehov er nødvendige investeringer som ikke ligger inne i investeringsplanen, men som er vurdert til å være nødvendig for å realisere inneværende langtidsplans målsettinger.

Videre har forutsetningene som lå til grunn for vedtatt ambisjonsnivå for forsyningsberedskap og ammunisjon endret seg. I inneværende langtidsplan valgte man å ta risiko på disse feltene ved å akseptere et lavere ambisjonsnivå. Forsvaret evner å løse daglige operasjoner, men har begrenset utholdenhet til å kunne forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep. Tilsvarende aksepterer langtidsplanen risiko knyttet til vedlikehold av EBA. Tilstandsgraden for mye av bygningsmassen er i dag på et nivå som krever betydelig finansiering for å sikre nødvendig verdibevaring. Forlegninger, logistikk og støttefunksjoner, trenings- og øvingsanlegg og anlegg for alliert mottak har stor betydning for den nasjonale operative evnen. Bedre verdibevaring av EBA vil i større grad redusere behovet for å bygge nytt, og derav gi en positiv effekt i et bærekraftsperspektiv. 

Siden gjeldende langtidsplan ble utgitt har forutsetningene for det økonomiske plangrunnlaget endret seg. Eksempelvis påvirker kansellering av NH90 maritimt helikopter plangrunnlaget og kostnadene for å erstatte denne kapasiteten bidrar til å øke det økonomiske merbehovet. Videre vil forsinket leveransetidspunkt for nye ubåter tvinge frem en større investering for å levetidsforlenge Ula-klasse ubåt.

I tillegg til innlagte overhøyde er det en rekke kjente behov som ikke er lagt inn i investeringsplanen. Behovet omfatter IKT, personlig bekledning og utrustning til hele styrkestrukturen, samt tilfredsstillende EBA for personell og utdanningsinstitusjonene i Forsvaret.

I sum har gjeldende langtidsplan med tilhørende ambisjonsnivå en økonomisk underdekning som ikke gjør det mulig å realisere den beskrevne strukturen. Dersom gjeldende langtidsplan, der stridsavgjørende ammunisjon for eksempel ikke er inkludert som en målsetting, skal realiseres, er det et beregnet merbehov frem til 2028 på rundt 58 milliarder kroner. Gitt at ambisjonene oppjusteres til å inkludere stridsavgjørende ammunisjon og verdibevaring, er merbehovet i underkant av 80 milliarder kroner frem mot 2028.

Forsvarets forskningsinstitutts forsvarsanalyse fra 2023 påpeker en underfinansiering av Forsvaret på minst 30 milliarder kroner frem til 2030. Analysen bygger på kjente investeringstall fra tidlig 2022 og legger vedtatt ambisjonsnivå i langtidsplanen til grunn for sine estimater. Det fagmilitære rådet skiller seg fra forsvarsanalysen ved at det blant annet også tar hensyn til behov for å bygge opp utholdenhet innenfor ammunisjon og nødvendig verdibevaring av EBA. I tillegg tas det høyde for investeringer som er vurdert som nødvendige for å realisere beskrevet ambisjon som i dag ikke er en del av investeringsplanen.  Fagmilitært råd tar utgangspunkt i det forsvarssjefen mener er nødvendige operative krav til strukturen.