8 – Forsvarssjefens anbefaling: en skalerbar styrking av forsvarsevnen

Fokusområde: Utbedre svakheter ved dagens struktur

For å legge til rette for at Forsvarets eksisterende og allerede vedtatte strukturelementer kan oppnå tilfredsstillende operativ evne, anbefaler forsvarssjefen i dette fokusområdet tiltak som bidrar til å utbedre identifiserte svakheter ved strukturen med vekt på følgende områder:

• Fylle strukturen med tilstrekkelig kompetanse og personell
• Sørge for at EBA tilfredsstiller krav til forsvarlige bo- og arbeidsforhold til personellet
• Øke materiell- og ammunisjonsbeholdninger
• Modernisere og effektivisere Forsvarets IKT.

Tiltakene er en del av en helhet og er på noen områder gjensidig avhengige. Styrkingen må derfor foregå parallelt med tiltak innenfor flere områder. For å sikre tilstrekkelig ildkraft og mobilitet, må Forsvaret prioritere å utbedre mangler relatert til brigadestrukturen, kampfly, luftvern, maritime patruljefly, fregatt, ubåt og spesialstyrkene. Overordnet bør prioritet likevel legges på forhold som bidrar til å styrke Forsvarets personellstatus og ammunisjonsbeholdning.

Forsvaret mangler personell og kompetanse, og dersom det ikke gjøres tiltak raskt, vil dette bli en betydelig utfordring. Forsvarssjefen vurderer at personell og kompetanse krever særskilt fokus i tiden fremover, og det følger derfor et utfyllende råd om dette i et senere kapittel. Forsvaret må gjøre flere tiltak for å rekruttere, beholde og re-rekruttere kompetent personell. Utdanningskvotene og kapasiteten til å utdanne offiserer, befal og mannskaper må økes, i denne prioriterte rekkefølge. Prioriteten baserer seg på utdanningsløpenes lengde og den tiden det tar å opparbeide nødvendig erfaring. Økning i antallet som utdannes til offiserer vil kreve EBA-tiltak og tilgjengelig personell ved Forsvarets skoler. Økningen må prioriteres umiddelbart for å sikre personell med riktig kompetanse, både for å realisere dagens vedtatte vekst og hvis en ytterligere vekst vedtas i tråd med dette fagmilitære rådet.

EBA krever særskilt fokus i tiden fremover og det følger en utfyllende anbefaling om dette senere i rådet. EBA skaper operativ evne og Forsvaret er avhengig av EBA som tilfredsstiller operative behov og gjeldende tekniske standarder. Forsvarssjefen anbefaler å etablere nødvendig EBA og fokusere på vedlikehold og å gjennomføre nødvendige oppgraderinger. Prioritet bør legges på relevante forhold som sikrer forsvarlige bo- og arbeidsforhold til personellet, deretter verdibevaring som er avgjørende for Forsvarets operative evne inkludert alliert mottak. 

Forsvaret må øke beholdningene av materiell og forsyninger for å styrke strukturens utholdenhet. Mulighetene som ligger i direkteanskaffelser bør utforskes for å øke beholdningene hurtigere. Følgende materiell bør anskaffes til Forsvarets struktur i prioritert rekkefølge: personlig bekledning og utrustning (inkludert håndvåpen), reservedeler og deretter sanitetsmateriell og øvrig forbruksmateriell (bør anskaffes og lagres i samarbeid med totalforsvaret).

For å sikre nødvendig reaksjonsevne og utholdenhet, anbefaler forsvarssjefen å anskaffe beregnet behov for stridsavgjørende ammunisjon så snart som mulig. Samtidig bør Forsvaret i rammen av totalforsvaret etablere tilgang til det beregnede behovet for drivstoff for å ivareta Forsvarets forsyningsberedskap.

Reparasjoner av stridsviktig materiell, inkludert tilgjengelig reservemateriell bør forseres. Enkelte materiellkategorier bør beholdes i en krigsreserve fremfor å avhendes.  

Forsvarssjefen anbefaler å snarlig gjennomføre kritiske moderniseringstiltak innen Forsvarets IKT med vekt på informasjonssystemer. Moderniseringen skal bidra til å sikre en robust og sikker digital grunnmur med tilstrekkelig kapasitet. Kapasiteten til å gjennomføre cybersikkerhetstiltak og defensive cyberoperasjoner bør også økes for å ivareta handlefriheten i cyberdomenet. For å sikre forsvarlig drift av dagens IKT bør både kompetanse og kapasitet i IKT-virksomheten styrkes.

Forsvarssjefen anbefaler videre en helhetlig omstrukturering av IKT-virksomheten i sektoren. Forsvarssektoren bør vurdere å konsolidere og samle virksomheten i en organisatorisk enhet med en felles ledelse med ansvar og myndighet for styring av IKT-organisasjonen, eksempelvis underlagt forsvarssjefen. Videre anbefales det å konsolidere dupliserte funksjoner, samt å styrke kapasitet og utholdenhet i den samlede IKT-organisasjonen. Dette vil redusere koordineringsbehov og kostnader, samt styrke Forsvarets evne til å nyttiggjøre seg ny teknologi hurtigere.

Forsvarssektoren må ta hensyn til nasjonalt og alliert planverk før luftoperativ infrastruktur øremerket allierte forsterkninger avhendes. Norge bør gradvis og i samarbeid med NATO utbedre eksisterende luftoperativ infrastruktur. Forsvarssjefen anbefaler også å fremskaffe nødvendige lagre for materiell, ammunisjon og drivstoff i aktuelle oppsetnings- og innsatsområder, herunder desentraliserte våpen- og ammunisjonslagre til Heimevernets områdestruktur.

Fokusområde: Maritim overflatestruktur

Norges store havområder, lange kystlinje og betydelige økonomiske interesser i maritim sektor gjør det nødvendig å utvikle Forsvarets evne til å håndtere aktivitet som truer og utfordrer nasjonale interesser både under vann, på overflaten og i luften. Russland har sin viktigste marinebase på Kola-halvøya, og utvikler moderne, stillegående og slagkraftige ubåter. Evne til anti-ubåtkrigføring, i samvirke med allierte, spesielt USA og Storbritannia, er derfor en prioritert kapabilitet også i fremtiden.

Våre allierte vil ha mer omfattende og aktiv tilstedeværelse i våre nærområder. Evnen til å forme, koordinere og delta i slik aktivitet er enda viktigere enn før.

Utvikling av evnen til å imøtekomme dagens og fremtidens sikkerhetsutfordringer krever satsing på nye kapabiliteter for krigføring i det maritime domenet. Marinen består av flere ulike fartøystyper med særegne og delvis utdaterte systemer. Fartøyene er ressurskrevende å vedlikeholde og holde i drift, noe som i kombinasjon med utdaterte tekniske systemer fører til redusert operativ evne og tilgjengelighet for oppdragsløsning. Kystvakten har også fartøyer som må erstattes i løpet av det kommende tiåret.

Forsvarssjefen anbefaler derfor en styrking og fornyelse av den maritime overflatestrukturen. For å kunne redusere variantbredden er det nødvendig å se hele strukturen i sammenheng og etablere et programområde for maritim overflatestruktur. Forsvaret anbefaler tett samarbeid med nære allierte både i anskaffelse og drift av de mest avanserte kampfartøyene i Marinen. Denne formen for standardisering med partnere gjennomføres for ny ubåt og bør også ligge til grunn ved anskaffelse av nye fregatter.

Dagens struktur har ikke tilstrekkelig kapasitet til å ivareta de operative behov som skal dekkes i hele konfliktspekteret i det maritime domenet. Gjennom grunnlagsanalysen til det fagmilitære rådet er det utledet hvilke evner og behov som må håndteres. Antallet fartøyer som anbefales anskaffet til Forsvaret er basert på en vurdering av drifts- og levetidsomkostninger og at de mest krevende oppdragene i våre havområder vil foregå i en alliert og fellesoperativ ramme. I tillegg tar vurderingen hensyn til behovet for kontinuerlig oppdragsløsning i hele konfliktspekteret for å ivareta norske interesser i nordområdene.

Fregatt

Maritime operasjoner i norske nærområder krever fartøyer som både har god operativ evne og kan operere i utfordrende værforhold. For at Norge sammen med allierte skal kunne sikre egen forsvarsevne og understøtte alliert mottak langs kysten og samtidig delta i operasjoner til havs, anbefaler forsvarssjefen å anskaffe minimum fire og helst seks nye fregatter. Denne type fartøy er etterspurt av NATO, og er i stand til å utgjøre et relevant styrkebidrag til alliansen i operasjoner utenfor Norge. Det er ikke tilrådelig å anskaffe færre enn fire, siden dette vil føre til for lav operativ tilgjengelighet for oppdragsløsning. Seks fregatter vil tilnærmet doble den operative tilgjengeligheten slik at Forsvaret evner å løse flere oppdrag samtidig. Antall fregatter må sees i sammenheng med anskaffelse av havgående standardfartøy beskrevet senere. Dagens fregatter utfases ved innfasing av nye.

Fregattene må utstyres med helikopter for deteksjon og bekjempelse av ubåter, alternativt ubemannede systemer dersom teknologien er moden på tidspunktet fregattene innføres.  Kombinasjonen av fregatt, helikopter og/eller ubemannede systemer gjør det mulig å bekjempe undervannsbåter før fregatten er innenfor rekkevidde av undervannsbåtens torpedoer. Fregattene må også kunne bekjempe trusler i luften og på overflaten. Evnen til anti- ubåtoperasjoner fordrer fortsatt satsing på komplementære kapabiliteter som satellittovervåking, ulike stasjonære sensorsystemer, maritime patruljefly og undervannsbåter i tillegg til sensorer og våpensystemer basert på overflatefartøy.

Standardfartøy

I tillegg til fregattene anbefaler forsvarssjefen at overflatestrukturen i Sjøforsvaret bygges opp omkring store og små standardfartøy. Fartøyene bør være basert på tilpassede sivile standarder fordi dette effektiviserer drift og understøttelse gjennom levetiden og muliggjør innfasing av mer miljøvennlige fremdriftslinjer. Forsvarssjefen anbefaler å anskaffe inntil 4 store standardfartøy og inntil 16 mindre standardfartøy med modulære våpen- og sensorsystemer.

Standardfartøyene utfyller fregattene, men kan ikke erstatte dem, og bidrar til en kosteffektiv tilførsel av kvantitet for utøvelse av maritim krigføring. Antall fregatter og store standardfartøy må sees i en helhet for å sikre tilstrekkelig evne til tilstedeværelse i det maritime domenet, både nasjonalt og i en alliert kontekst. Standardfartøyene må ha evne til å samvirke i moderne fellesoperasjoner og må kunne utrustes med anti-overflatekapasitet og egenbeskyttelse mot lufttrusler. De store standardfartøyene må ha havgående egenskaper og kapasitet til å bære store modulære løsninger. Avhengig av størrelse, bør fartøyene ha en begrenset evne til å delta i anti-ubåtoperasjoner og kunne nyttes som plattform for både minelegging, minerydding og maritime sikkerhetsoperasjoner, herunder styrkebeskyttelse i norsk territorialfarvann.

Forsvarssjefen anbefaler at Kystvakten på sikt erstatter de av fartøyene som ikke er helikopterbærende med en kombinasjon av store og mindre standardfartøy. Kystvaktens standardfartøy utrustes for kystvaktoperasjoner i det daglige, men må kunne utrustes med modulære systemer ved behov. Kystvaktens helikopterbærende fartøy og KNM Maud anbefales videreført uten endringer.

Programområde maritim overflatestruktur

For å sikre en helhetlig utvikling av overflatestrukturen, anbefaler forsvarssjefen å etablere et eget programområde for maritim overflatestruktur.

I takt med at dagens strukturarv fases ut, vil programområdet fase inn standardiserte fartøyer som øker den operative evnen og tilgjengeligheten i det maritime domenet. Pågående prosjekt om standardiserte fartøyer til Sjøforsvaret forutsettes omdefinert og innlemmet under programområdet sammen med anskaffelse av nye fregatter.

Innfasing av den beskrevne overflatestrukturen kan skje i tidsrommet 2027-2037 slik at nye fartøyer i størst mulig grad erstatter fartøyer som fases ut i planlagt tidsrom. Det anbefales en fleksibel og trinnvis erstatning av dagens overflatestruktur der de økonomiske rammene for programområdet er styrende med hensyn til innfasingstakt og totalt antall fartøyer. Programområdet anbefales tilleggsfinansiert, gitt det økonomiske omfanget av tiltaket. 

Forsvarssjefen anbefaler at programområdet realiseres i følgende rekkefølge:

1. Starte en gradvis innfasing av nye standardfartøyer etter hvert som eksisterende fartøyer av ulike klasser må fases ut
2. Parallelt med innfasingen av standardfartøy kun gjennomføre tiltak slik at fregattene av Fridtjof Nansen-klassen tilfredsstiller alternativet «sikker seilas» i henhold til supplerende alternativanalyse P6096 inntil disse kan erstattes av nye fregatter. Tiltakene utgjør i hovedsak strengt nødvendige tiltak for å opprettholde klassesertifikat og HMS-krav samt opprettholdelse av skipsteknisk tilgjengelighet frem til 2035.
3. Starte en gradvis innfasing av nye fregatter til erstatning for Fridtjof Nansen-klassen

   

Fokusområde: Luftvern

Våpenutviklingen gjør det mulig å ramme mål i hele Norge med kryssermissiler, ballistiske missiler og ubemannede luftsystemer, noe som er tydelig demonstrert i flere konflikter de siste årene. Motstandsdyktighet og evne til å beskytte kritisk militær og sivil infrastruktur mot trusler fra luften krever en lagdelt tilnærming med en kombinasjon av luftvernsystemer med forskjellig rekkevidde og egenskaper. Luftvern bidrar også til å øke overlevelsesevnen til Forsvarets styrker, særlig store og statiske strukturer som flybaser.

Forsvaret mangler tilstrekkelig luftvern til å beskytte militære mål og sivile samfunnsfunksjoner samtidig. I tillegg mangler Forsvaret evne til å beskytte mot ballistiske missiler i sin helhet. Muligheten til å beskytte mot mindre ubemannede systemer og droner er marginal.

Først anbefaler forsvarssjefen å øke volumet i Forsvarets eksisterende luftvern med kort og mellomlang rekkevidde slik at det kan beskytte sivile og militære områder samtidig, for så å investere i nye luftvernsystemer med lang rekkevidde som også kan forsvare mot ballistiske missiler. Styrkingen bør skje i rammen av dagens NASAMS-system og eksisterende planer der det er mulig. Deler av luftvernet bør baseres på en mobiliseringsordning.

Deretter anbefaler forsvarssjefen å etablere lagdelt luftvern for landstyrkene. Både Brigade Nord og Finnmark landforsvar bør være oppsatt med luftvern med kort rekkevidde som også har effekt mot droner. I tillegg anbefales det å etablere en luftvernbataljon i Hæren som i rammen av NASAMS-systemet har luftvern med kort, middels og lang rekkevidde. Deler av luftvernet bør baseres på en mobiliseringsordning.

I det maritime domenet er beskyttelse mot lufttrusler viktig, både for å beskytte fartøyer og maritime installasjoner. Behov for luftvern utover selvbeskyttelse må vurderes helhetlig i et anskaffelsesprogram opp mot fartøyenes tiltenkte primære rolle innen anti-ubåtkrigføring.

Eksisterende luftvernsystemer kan i hovedsak ikke bekjempe hypersoniske missiler. Det forventes imidlertid at slike systemer vil bli utviklet i årene som kommer, og forsvarssjefen anbefaler at Norge følger denne utviklingen nøye.

I tillegg til missiltrusselen, er det viktig at Forsvaret kan beskytte avdelinger, installasjoner og objekter mot ubemannede luftsystemer. Forsvar mot små, bærbare systemer er spesielt vanskelig og stiller nye krav. Forsvarssjefen anbefaler å utvikle forsvar mot ubemannede systemer som del av det integrerte luftvernet.

Det er vanskelig å sikre seg helt mot en moderne lufttrussel. Luftvernet må derfor suppleres med tiltak og operasjonskonsepter som bidrar til å øke motstands- og overlevelsesevnen. Spredningskonsepter og andre tiltak som øker strukturens evne til å opprettholde operasjoner til tross for angrep er viktig.

Fokusområde: Langtrekkende presisjonsvåpen

Forsvaret må ha evne til å påvirke en motstander med et bredt spekter av virkemidler. Mulighet til å slå tilbake blir særlig viktig i kamp mot en motstander som opererer flere typer langtrekkende våpensystem. For å styrke evnen til å påføre en motstander tap, anbefaler forsvarssjefen å øke Forsvarets evne til langtrekkende presisjonsild i alle domener.

I prioritets rekkefølge bør Forsvaret styrke ildkraften i vår nordligste landsdel ved å styrke vedtatte investering i langtrekkende presisjonsvåpen i gjeldende langtidsplan for å etablere en fullverdig rakettartilleribataljon. Deretter bør Forsvaret etablere en rørartilleribataljon med lang rekkevidde i Finnmark landforsvar. I det maritime domenet må en fremtidig overflatestruktur innrettes mot å kunne levere langtrekkende ild. Kampflyene må så, i tillegg til den vedtatte anskaffelsen av Joint Strike Missiler, bestykkes med relevante våpen som radarheimende missiler for å øke evnen til å bryte gjennom motstanderens luftvern.

Langtrekkende presisjonsvåpen stiller krav til gode prosesser og systemer for metodisk målbekjempelse på alle nivåer. Forsvaret må ha tilgang til sensorer som kan finne mål i en motstanders bakre områder, og informasjonen må kunne benyttes raskt av våpenplattformer og beslutningstakere. Spesialstyrker kan bidra med målfatning mot mål på dypet og disse har høy evne til å ta i bruk ny teknologi som kan bidra til å utnytte effektene av presisjonsvåpen uavhengig av plattform. Sensorer og kommunikasjonsbærere i romdomenet er særlig viktig i denne sammenheng. I tillegg kan operasjoner og bruk av langtrekkende ild mot motstanderens bakre områder støttes og forsterkes gjennom operasjoner i cyberdomenet og det elektromagnetiske spektrum.

Fokusområde: Øke Forsvarets volum

Forsvarets volum bør økes i alle domener for å styrke kampkraften og legge til rette for effektive fellesoperasjoner, utover styrkingen beskrevet i de andre fokusområdene. Økt volum gir mulighet til å kraftsamle styrker mot de viktigste oppgavene og evne til å operere i flere områder samtidig, både ute og hjemme. Større volum gir også Forsvaret nødvendig utholdenhet til å holde operasjoner av både lav og høy intensitet gående over tid.

Innenfor fokusområdet bør tiltak som øker Forsvarets evne til situasjonsforståelse, kommando og kontroll, ildkraft og mobilitet vektlegges. Forsvarssjefen anbefaler derfor at følgende tiltak prioriteres avhengig av de tildelte økonomiske rammene: styrking av elementer innenfor helhetlig etterretning, elementer innenfor cyber- og romdomenet, anskaffelse av nye helikoptre, øke antall ubåter, etablering av en mobiliserbar brigade og styrking av luftvarslingskjeden. I tillegg skisserer fokusområdet ytterligere forslag som bør realiseres forutsatt et økonomisk handlingsrom.

Felleselementer

Forsvaret må fortsette å utnytte ny teknologi og utvikle nye operasjonskonsepter for å legge til rette for effektive fellesoperasjoner. Forsvarets fellesoperasjoner må sømløst kunne knytte sammen sensorer, effektorer og beslutningstakere for å sikre operasjoner med høyt tempo og høy fleksibilitet. Forsvaret bør derfor tilnærme seg NATOs konsept for multidomeneoperasjoner, noe som stiller krav til Forsvarets kapabiliteter, IKT, operative prosesser og konsept for kommando og kontroll.

Forsvaret må kunne dele store mengder informasjon raskt, både nasjonalt og med allierte. Sammen med kommunikasjonsteknologi, er digitalisering og teknologi for beslutningsstøtte sentralt. Forsvarssjefen anbefaler å utnytte de mulighetene som ligger i kunstig intelligens, herunder maskinlæring for å utnytte stordata, ved å etablere en felles strategisk målsetting for dette i sektoren. Forsvaret må vektlegge helhetlig og kontinuerlig utvikling av prosesser, teknologi og organisasjon for å utnytte potensialet som ligger i multidomeneoperasjoner. En slik utvikling innebærer også endrede krav til kompetanse. Norge bør ha ambisjon om å kunne lede allierte styrker opp til det NATO kaller små fellesoperasjoner på eller i tilknytning til norsk territorium, både på fellesoperativt og taktisk nivå.

Forsvarssjefen anbefaler å styrke Forsvarets evne til helhetlig etterretning. En fortsatt satsing på etterretning er vesentlig for nasjonal situasjonsforståelse, noe som igjen er premissgivende for Forsvarets beslutningsprosesser og operasjoner. Forsvaret må videreutvikle sin evne til å innhente data og informasjon om trusselaktørers militære kapabiliteter, operasjonsmønster og intensjon, analysere informasjonen og rettidig formidle etterretning til relevante mottakere. Dette krever en satsing på kompetanse, digitalisering og sensorer.

Forsvarssjefen anbefaler at spesialstyrkene videreutvikles med fokus på kvalitet og kompetanse. Spesialstyrkene bør kraftsamles til de fire basene Rena leir, Haakonsvern, Karljohansvern, og Ramsund. Forsvaret må styrke evnen til å lede spesialoperasjoner nasjonalt og i rammen av NATO, samt styrke evnen til å integrere med allierte spesialstyrker. Ledelse av Forsvarets spesialstyrker må videreutvikles og samles til ett fullverdig ledelseselement som kan ivareta nasjonale og allierte behov. Spesialstyrkene karakteriseres av høy evne til hurtig utvikling, utprøving og innføring av ny teknologi. Dette særpreget må videreføres og styrkes.

Forsvarssjefen anbefaler at Forsvarets evne til å gjennomføre spesialstyrkeoperasjoner styrkes ved å erstatte dagens aldrende Bell 412 med nye helikoptre.

Forsvarssjefen anbefaler å øke Forsvarets evne til å gjennomføre elektromagnetiske operasjoner i alle domener. Først og fremst må den faglige ledelsen styrkes og kompetansen i sentrale deler av strukturen må økes. I tillegg må evnen til å lede elektromagnetiske operasjoner og opprettholde situasjonsforståelse styrkes ved de operative hovedkvarterene, særlig gjennom å sluttføre etableringen av senteret for elektronisk krigføring ved Forsvarets operative hovedkvarter. Til slutt må Forsvarets avdelinger ha evne til å utnytte det elektromagnetiske spektrum og beskytte seg mot elektromagnetiske trusler, og dette bør vurderes særskilt i enkelte materiellanskaffelser. Forsvaret må øke sin tilgang på treningssystemer som kan understøtte trening og øving innen offensive og defensive elektromagnetiske operasjoner.

Forsvarssjefen anbefaler å styrke evnen til å understøtte allierte operasjoner i Norge og våre nærområder. Forsvarets evne til å lede mottak, oppstilling og videre fremføring av allierte styrker bør styrkes. Dette inkluderer evnen til å lede allierte mottak- og transportavdelinger, i ulike deler av landet samtidig. Alliert mottak og understøttelse er gjenstand for et utfyllende råd i et senere kapittel.

Forsvarssjefen anbefaler å øke evnen til luftmedisinsk evakuering gjennom innleie av sivile kapasiteter tilsvarende «SAS-avtalen». Kapasiteten for bemanning og utrustning av luftevakuering må styrkes tilsvarende. Videre bør Forsvaret styrke evnen til å behandle og forflytte et stort antall pasienter gjennom forhåndsrekvirering av infrastruktur og utstyr i utvalgte områder. For understøttelse av hele behandlings- og evakueringskjeden anbefales det å etablere et eget kompani for å sikre etterforsyning av legemidler, medisinsk forbruksmateriell og blodprodukter med utgangspunkt fra sentrale lagringssteder.

Angrep med kjemiske, biologiske, radiologiske og atomvåpen (CBRN) er utfordrende å håndtere. Krigen i Ukraina har bidratt til å igjen aktualisere bruken av atomvåpen og respekten for konvensjoner, rustningskontroll og ikke-spredning er redusert. Krigføring ved atomkraftverk, viser at risikoen for uintenderte hendelser er økt. Forsvarssjefen anbefaler derfor en ytterligere styrking innen CBRN-forsvar utover det som ble vedtatt i gjeldende langtidsplan. Sverige og Finlands NATO-medlemskap legger til rette for tettere nordisk samarbeid innen CBRN-forsvar, for eksempel samarbeid innen kurs, øvelser og materiellanskaffelser.

Cyberdomenet

Rask teknologisk utvikling og digitalisering gjør at IKT går fra å hovedsakelig legge til rette for fellesoperasjoner, til å bli en forutsetning. Forsvaret har behov for å øke organisasjonens kompetanse innen IKT-området for å følge utviklingen innen multidomeneoperasjoner og legge til rette for effektiv modernisering og digitalisering av Forsvarets virksomhetsstyring. Forsvarssjefen anbefaler at den digitale grunnmuren tilføres moderne plattformer som blant annet kan benytte kunstig intelligens og maskinlæring for å utnytte stordata til å understøtte Forsvarets operative prosesser og operasjoner, for eksempel metodisk målbekjempelse. En slik modernisering vil også legge til rette for effektiv utnyttelse og beskyttelse av cyberdomenet og digitale verdikjeder.

Redundansen og kapasiteten i kommunikasjonssystemene økes for å gi mulighet til å utnytte ny teknologi best mulig. Forsvaret må særlig øke kapasiteten innen satellittkommunikasjon og 5G bør innføres som supplerende kommunikasjonsbærer. For å øke reaksjonsevnen og mobiliteten til Forsvarets avdelinger anbefaler forsvarssjefen å øke kapasiteten innen mobil og deployerbar IKT.

Forsvarssjefen anbefaler å etablere flere tilknytningspunkter til NATOs nettverksstruktur for å sikre tilstrekkelig redundans i sammenknytningen med NATO og for å øke kapasiteten til å understøtte operasjoner utenfor Norge.

Romdomenet

Romdomenet vil få økende betydning for Forsvaret. Forsvarets kompetanse innen operasjoner i romdomenet må styrkes og forsvarssjefen anbefaler å videreutvikle og styrke evnen til å planlegge, gjennomføre og koordinere operasjoner i rommet.

Forsvarssjefen anbefaler å satse ytterligere på rombaserte overvåkingskapabiliteter. En slik satsing vil gi økt situasjonsforståelse i hele Norges interesseområde i alle situasjoner, og legge til rette for blant annet effektiv metodisk målbekjempning. Forsvaret må ha evne til å forstå situasjonen i verdensrommet, også i samarbeid med sivile myndigheter og internasjonale samarbeidspartnere. Forsvarssektoren må satse på utvikling, anskaffelser og vedlikehold av satellittkonstellasjoner med ulike sensorkonfigurasjoner. Sikker og robust bakkeinfrastruktur som er interoperabel med våre allierte og partnere er avgjørende og må videreutvikles.

Forsvaret er avhengig av rombasert IKT-infrastruktur for sikker og effektiv kommunikasjon. Forsvaret må satse videre på arbeidet med å etablere sikker bredbåndsdekning i nordområdene i samarbeid med kommersielle aktører og internasjonale militære samarbeidspartnere.  Det er også et økende behov for tilgang til satellittkonstellasjoner som muliggjør global sikker kommunikasjon. Bakkeinfrastrukturen på dette området bør videreutvikles og forsvarssjefen anbefaler å etablere alternativ ankringskapasitet for satellittkommunikasjon. 

Internasjonal romvirksomhet preges av teknologi som veier mindre og blir billigere. Presset på infrastruktur for oppskyting av satellitter er derfor høyt og Forsvaret må ivareta tilgang til sikker infrastruktur for oppskyting, primært i samarbeid med nære allierte.

Landomenet

For å styrke Forsvarets evne til å gjennomføre landoperasjoner, anbefaler forsvarssjefen at Hæren organiseres med én ledelse med evne til å lede egne og allierte landoperasjoner, to brigader, Finnmark landforsvar, tre regimenter (henholdsvis dagens Forsvarets militærpolitiavdeling, Etterretningsbataljonen og Trenregimentet) og en våpenskole. Den fremtidige styrkingen av Hæren baserer seg blant annet på avdelinger med innslag av mobiliserbare styrker.

Forsvarssjefen anbefaler med dette å etablere ytterligere én brigade. Brigaden gir Forsvaret økt utholdenhet og ildkraft, samt taktisk og operasjonell handlefrihet. Brigaden settes opp på lettpansrede hjulkjøretøy for størst mulig grad av mobilitet over større avstander. Brigaden må basere seg på potensialet vi har i reservestrukturen gjennom mobiliserbare avdelinger. Avdelingen bør settes opp på Østlandet for å sikre tilstedeværelse i begge landsdeler.

Forsvaret av vår nordligste landsdel bør styrkes ytterligere i rammen av Finnmark landforsvar. Forsvarssjefen anbefaler tilførsel av ISTAR-kapasitet, ingeniørressurser og én lett infanteribataljon med kystmobilitet (amfibisk). Den lette infanteribataljonen vil delvis være basert på mobiliserbare avdelinger. Finnmark landforsvar vil med dette utgjøre et taktisk samvirkesystem på brigadenivå som bidrar til økt tilstedeværelse og operativ evne i nordområdene, og med en ny evne til operasjoner i kystnære strøk.

Heimevernets oppgaver og roller har økt. Heimevernets evne til å planlegge og lede territorielle operasjoner på distriktsnivå anbefales styrket, sammen med evnen til å ta i bruk ny teknologi som ubemannende systemer og mottiltak mot droner. Heimevernet bør videre tilføres økt evne til sikring av objekter med sjøfront og flere kjøretøy for å øke mobilitet i områdestrukturen. I tillegg kommer etablering av en HV-innsatsstyrke i Tromsø. I Troms og Finnmark bør styrkene tilføres økt evne til å bekjempe pansrede mål. Forsvarssjefen anbefaler å styrke hele områdestrukturen med minimum ett verv med fast månedlig godtgjøring til støtte for områdesjefer.

Heimevernets territorielle ansvarsområder bør sammenfalle med andre aktører i totalforsvaret, primært politiet og statsforvalteren, slik det er i for eksempel Trøndelag.

Utviklingen i landdomenet må inkludere simulatorer og utdanningsfasiliteter. Tiltaket vil bidra til effektivisering og økt kvalitet innenfor utdanning, trening og øving av personell og avdelinger. Simulatorer vil gi miljøbesparende gevinst gjennom redusert bruk av løsammunisjon, drivstoff og slitasje på natur og miljø.

Landstyrkenes logistikkavdelinger er underdimensjonerte. Forsvarssjefen anbefaler å øke evnen til transport av drivstoff og å anskaffe flyttbare tankanlegg til støtte for egne og allierte operasjoner. For å øke kapasiteten til å forflytte tungt materiell, bør Forsvaret fornye og øke evnen til tungtransport i Hæren. Videre bør det anskaffes ny kapasitet for transport av egne og allierte styrker på jernbane. Med NATOs utvidelse i nord, bør denne ressursen sees i en nordisk ramme.

Til slutt anbefaler forsvarssjefen å anskaffe mobile landbaserte sjømålsmissiler for å øke evnen til sjønektelse fra alle domener.

Det maritime domenet

Forsvarssjefen anbefaler en skalerbar fornyelse av både Marinens og Kystvaktens fartøysstruktur som også innebærer en volumøkning i det maritime domenet som beskrevet under fokusområdet maritim overflatestruktur. Økningen bidrar til økt tilstedeværelse, evne til parallell oppdragsløsning og operativ tilgjengelighet.

Gitt økonomisk handlingsrom, anbefaler forsvarssjefen å øke antallet undervannsbåter fra fire til seks. En økning fra fire til seks ubåter har høyere prioritet enn en økning fra fire til seks fregatter. Et økt antall ubåter vil doble den operative tilgjengeligheten. Undervannsbåter er vanskelige å oppdage i neddykket tilstand, og på kort og midlere sikt er det heller ikke identifisert teknologi som vil utfordre dette. Styrkingen vil øke Forsvarets evne til å nekte en motstander operasjonsfrihet og øke evnen til å bekjempe en motstanders maritime styrker.

Forsvarssjefen anbefaler deretter å gjenopprette evnen til å legge sjøminer fra overflatefartøy, fly og undervannsbåter. Sjøminer er et kosteffektivt verktøy som bidrar til beskyttelse i det maritime domenet. Utover anskaffelsen av selve minene og etableringen av et kompetansemiljø, er dette kapabiliteter som ikke krever betydelige investeringer fordi man kan benytte eksisterende fly og fartøy til selve mineleggingen.

Nytt minemottiltakssystem er besluttet innført men det er behov for en styrking av vedtatte investeringsrammer. Videreutvikling og potensialet for hurtig volumøkning må skje i rammen av sivilt/militært samarbeid. Standardfartøy er tiltenkt å kunne støtte og lede systemet, men det skal også kunne operere støttet fra sivile skip og fra land.

Forsvaret bør styrke Kystjegerkommandoen som en maritim ISTAR-avdeling med ubemannede sensorer og effektorer. Styrkingen vil øke Forsvarets evne til å bygge situasjonsforståelse og levere måldata til langtrekkende våpensystemer.

Utviklingen i det maritime domenet må inkludere simulatorer og utdanningsfasiliteter. Tiltaket vil redusere behov for opplæring under seilas og derav gi miljøbesparende gevinst og en mer personellvennlig opplæringssituasjon. 

Forsvaret må utnytte potensialet som ligger i ubemannede systemer i det maritime domenet. Sjøforsvaret har over tid opparbeidet erfaring i bruk av ubemannede systemer til minemottiltak og er i ferd med å videreutvikle konseptet med ytterligere bruk av ubemannede plattformer for å overta oppgaver som i dag blir utført av bemannede plattformer. Forsvarssjefen anbefaler å følge og bidra til utviklingen innen ubemannede systemer i det maritime domenet og å vurdere å innføre nye systemer etter hvert som teknologien modnes og blir tilgjengelig. Fremtidige fartøyer, som de foreslåtte standardfartøyene, vil være tilrettelagt for å bære ubemannede systemer som kan tilføre nye kapabiliteter og økt kapasitet.

Ubemannede farkoster er godt egnet til innsamling og kartlegging på overflaten og under vann. Forsvarssjefen anbefaler derfor at det tilrettelegges for en videreutvikling av ubemannede systemer til bruk fra fartøyene og for kystjegerkommandoen. For å kunne dra nytte av den økte datamengden, må Forsvaret også vurdere behovet for analysekapasitet ved anskaffelser av ubemannede systemer.

Maritim industri har over tid utviklet og driftet ubemannede systemer for kommersielt bruk, spesielt i offshore-næringen. Samtidig bidrar relevante allierte nasjoner til utviklingen. Forsvaret bør samarbeide med sivil industri og allierte der det er mulig for å dra nytte av eksisterende kunnskap og erfaring.

Luftdomenet

For å sikre effektiv kommando- og kontroll i alle faser, anbefaler forsvarssjefen at det nasjonale Luftoperasjonssenteret utvikles mot å kunne lede både nasjonale og allierte luftoperasjoner i en fellesoperativ ramme i krise og krig. Etter 2025 anbefaler forsvarssjefen å samle nasjonal operativ ledelse av luftoperasjoner på én lokasjon. Forsvaret bør også jobbe mot at Luftoperasjonssenteret er interoperabelt med NATO og dimensjonert for å kunne ta et regionalt lederansvar for allierte luftoperasjoner. Dette må ses i sammenheng med muligheten for å etablere et felles nordisk eller arktisk lufthovedkvarter.

Forsvarssjefen anbefaler å legge til rette for mer effektiv drift av Luftforsvarets luftvinger og flystasjoner. Flystasjonene må styrkes som kampstruktur, og avdelinger og funksjoner som er sentrale for drift av flystasjonene bør underlegges Luftforsvaret. Som en av Luftforsvarets mest sentrale flystasjoner, bør ansvar for flyplassdrift på Evenes flystasjon overføres fra AVINOR til Luftforsvaret for å sikre militær kontroll i krise og krig.

For å sikre evne til å utnytte det fellesoperative potensialet som ligger i F-35, anbefaler forsvarssjefen å styrke teknisk og IKT-understøttelse av kampflysystemet. Løsninger og innretning av teknisk understøttelse og vedlikehold bør se mot sivilt-militært samarbeid i både nasjonal og internasjonal kontekst, noe som også gjelder for P-8 og nye helikopterkapasiteter.

Forsvarssjefen anbefaler at den videre utvikling av Forsvarets helikopterflåte vurderes helhetlig og baserer seg på én helikopterfamilie. En enhetstilnærming innebærer at fremtidige anskaffelser av anti-ubåthelikoptre, helikoptre til spesialstyrkene og transporthelikoptre må vektlegge kosteffektiv utdanning, anskaffelse og drift. Anskaffelse av anti-ubåthelikoptre til Forsvarets fregatter bør ses i sammenheng med Sjøforsvarets fremtidige overflatestruktur. Som alternativ til helikopter kan et ubemannet system vurderes dersom teknologien er moden på tidspunktet fregattene innføres. Forsvaret bør som hovedalternativ anskaffe helikoptre tilpasset spesialstyrkeoperasjoner i tillegg til middelstunge transporthelikoptre. Dersom de økonomiske rammene ikke tillater to helikoptervarianter, bør Forsvaret anskaffe et enhetshelikopter som kan dekke både spesialstyrkenes og andres behov. Innenfor helikopter generelt, anbefales følgende prioritetsrekkefølge: anti-ubåthelikoptre, helikoptre tilpasset spesialstyrkeoperasjoner og middelstunge transporthelikoptre. 

Situasjonsforståelse og reaksjonsevne i norske interesse- og nærområder er avhengig av en effektiv luftradarkjede. For å sikre tilstrekkelig dekningsgrad, anbefaler forsvarssjefen å erstatte ytterligere tre Sindre II radarer med ny type utover de åtte som allerede er vedtatt, primært gjennom å utløse eksisterende opsjon. Forsvaret bør også investere i et passivt luftovervåkingssystem som kan øke Forsvarets evne til å oppdage og identifisere mål i luften.

Den stasjonære luftvarslingskjeden er sårbar for angrep. For å kompensere for et eventuelt bortfall, anbefaler forsvarssjefen at Norge i rammen av NATO-samarbeidet, og gjerne sammen med våre nordiske naboland, bidrar til at det finnes tilstrekkelig kapasitet til luftbåren tidlig varsling og kommando og kontroll.

Forsvarssjefen anbefaler å anskaffe en fullverdig simulator for P-8 på Evenes. Dette gir betydelige gevinster gjennom økt operativ evne og tilgjengelighet, samt store bærekraftsmessige gevinster i form av redusert personellbelastning, økonomiske innsparinger og reduserte utslipp.

Forsvaret bør legge til rette for økt tilgjengelighet på tankfly. Dette vil øke effekten av Forsvarets kampfly fordi de da får mulighet til å være lenger i luften uten å måtte lande for å fylle drivstoff. Dersom man velger en ressurs som også kan benyttes til transport, kan den bidra til å øke Forsvarets evne til understøttelse, mobilitet og medisinsk evakuering. Forsvaret bør utrede muligheten for enten å øke rammene innenfor eksisterende flernasjonale samarbeidsarenaer, eller å anskaffe dedikert tankflykapasitet i samarbeid med for eksempel våre nordiske naboland.

For å øke Forsvarets reaksjonsevne og mobilitet anbefaler forsvarssjefen å anskaffe to ekstra Hercules-transportfly. En økning av flåten fra fire til seks vil doble den gjennomsnittlige operative tilgjengeligheten fra to til fire.

Ubemannede luftsystemer

Norsk territorium og økonomisk sone strekker seg over svært store områder. Dette stiller krav til at Forsvaret må kunne drive innsamling, operere og sikre tilstedeværelse over store avstander, ofte med kort reaksjonstid og over lengre perioder. I tillegg gjør utviklingen innen moderne luftvern at det blir mer krevende og risikabelt å gjennomføre luftoperasjoner i nærheten av en motstanders styrker. Ubemannede luftsystemer med og uten våpen kan bidra til å håndtere noen av disse utfordringene. I tillegg viser erfaringer fra nylige kriger at slike systemer er kosteffektive og fleksible verktøy som kan bidra med en rekke effekter. Gjennom å bruke et stort antall enkle og rimelige systemer kan man for eksempel akseptere en høyere tapsrate og dermed ta større operativ risiko. 

Forsvarssjefen anbefaler en helhetlig tilnærming til anskaffelse av ubemannede luftsystemer. Kompetansemiljøet i forsvarssektoren må også styrkes på dette området. Anskaffelser av ubemannede luftsystemer må ta høyde for hurtig teknologisk utvikling hvor systemer raskt blir utdaterte. Forsvaret må også å følge utviklingen innen nye konsepter og bruksområder nøye, for eksempel samspill mellom ubemannede og bemannede systemer, svermteknologi og bruk av ubemannede systemer i støttefunksjoner som luft-til-luft tanking og transport. Basert på erfaringene fra Ukraina er det naturlig å forsterke Forsvarets kapasitet innen stridstekniske systemer, også bevæpnede, inkludert forsvar mot slike systemer. Forsvaret bør utnytte det potensialet som ligger i ubemannede luftsystemer i hele strukturen. 

Forsvarssjefen anbefaler en styrking av både taktiske og stridstekniske ubemannede systemer for å ha tilstrekkelig med sensordekning på taktisk nivå. Noen av disse systemene er forbruksvarer i væpnet konflikt og bør derfor være billige og lette å erstatte.

Forsvarssjefen anbefaler å anskaffe et større ubemannet luftsystem som kan løse et bredt spekter av oppgaver i hele det norske interesseområdet, inkludert som våpenbærer. Systemet må kunne operere i sivilt luftrom og i et arktisk klima. Anskaffelsen bør gjennomføres som et flernasjonalt samarbeid, basere seg på å lease fremfor å kjøpe materiellet og kjøp av sivile tekniske tjenester og vedlikehold der det er mulig. I første omgang bør Forsvaret lease et mindre antall, for eksempel to plattformer, med opsjon om å utvide avtalen over tid. Ansvaret for operativ planlegging og ledelse av systemet må legges til luftoperasjonssenteret, men må bemannes med personell fra relevante forsvarsgrener for å sikre at fellesoperative perspektiver og prioriteringer ivaretas. Drift og teknisk understøttelse anbefales lokalisert på Andøya.

For å styrke evnen til å forsvare mot ubemannede luftsystemer, anbefaler forsvarssjefen å arbeide systematisk med å utvikle et robust forsvar mot ubemannede systemer som del av det integrerte luftvernet.