9 – Forsvarssjefens øvrige anbefalinger

Utdanning

Forsvarets utdanningssystem har vært gjennom flere store endringer. For å skape forutsigbarhet, anbefaler forsvarssjefen å utvikle eksisterende modeller fremfor nye omstillinger. FHS bør videreutvikles som akkreditert høgskole. Relevansundersøkelser i regi av høgskolen bør danne grunnlag for videreutvikling av programmer og emner ved våre utdanningsinstitusjoner.

Forsvaret skiller seg ut ved at organisasjonen i stor grad gjennomfører nivådannende utdanning og fagutdanning selv. Forsvaret er derfor sårbart for personellavgang. Forsvarssjefen vurderer at det er behov for umiddelbar økning av dagens utdanningskvoter. Økningen må foregå i takt med EBA- og undervisningskapasiteten. Personellbaner ved innfasing av nye strukturelementer må tilpasses ledetider i kompetanseproduksjonen.

Økte utdanningskvoter i Forsvaret løser ikke utfordringene alene, og mulighetene som ligger i det sivile utdanningssystemet må utnyttes bedre. Forsvarssjefen ønsker å fortsette målrettet rekruttering av personell med sivilt tilegnet kompetanse, med mulighet til militær påbygning etter behov.

Mulighet for livslang læring og utvikling kan bidra til å beholde personellet lenger. Forsvarssjefen anbefaler å prioritere insentiver som tilrettelegger for kompetansepåfyll. For eksempel bør det tilrettelegges for masterstudier militært eller sivilt tidligere i karrieren.

Våpenskolene må styrkes for å ivareta behovet innenfor fag- og funksjonsutdanning. Forsvaret har en pågående studie som ser på organisering av fag- og funksjonsutdanning, herunder organisering av de ulike våpenskolene. Studien vil ikke være sluttført før dette rådet gis. Hensikten med studien er å sikre en kvalitetsmessig og kosteffektiv fag- og funksjonsutdannelse. 

Verneplikten

Forsvarssjefen viderefører ett felles rekrutt- og utdanningsprogram for Forsvaret. Slik sikrer Forsvaret at grunnutdanning innenfor militære ferdigheter og verdier er enhetlig og uavhengig av tjeneste og tjenestested. Forsvaret bør legge til rette for differensiert tjenestelengde og fleksibilitet i antall innrykk per år for å møte Forsvarets behov og bidra til reduserte kostnader, økt fleksibilitet, redusert reaksjonstid og økt utholdenhet.

Overgangen til felles rekruttutdanning utenfor de operative enhetene har blitt mer kostbar enn anslått. Forsvarssjefen vurderer fremdeles felles rekruttutdanning på Madla og Terningmoen som den beste løsningen. Rekrutt- og soldatutdanning utenfor operative avdelinger gir økt operativ evne og bedre mulighet for styrkeproduksjon i krise og krig. Tilpasning av kontingenter og differensiert tjenestelengde vil kunne redusere volumet i en eventuell overgangsperiode til rekruttskolene kommer på plass.

Forsvaret må utnytte potensialet som ligger i ikke-stadig tjenestegjørende med militær kompetanse bedre. Foruten fordeler ved å øke tilfanget av personell, bør tidligere tjenestegjørende i større grad rekrutteres tilbake til Forsvaret. I tillegg bør ikke stadig tjenestegjørende personell kunne melde interesse for tjeneste i Forsvaret i kortere perioder. Forsvarssjefen anbefaler at det tilrettelegges for et system som muliggjør dette på en effektiv måte.

Den anbefalte styrkingen baserer seg i stor grad på å utnytte de mulighetene som ligger i verneplikten. Oppbemanningen innenfor enkelte strukturer baserer seg derfor på mobiliserbart vernepliktig personell som kan kalles inn ved behov.

Arbeidet med digitale løsninger for mer effektiv kontakt mellom Forsvaret og vernepliktige må videreføres og styrkes. Løsningene kan brukes til å tilby kurs, utdanning og oppfølging gjennom alle stadiene i verneplikten. For å øke samfunnets motstandsdyktighet og forsvarsvilje i befolkningen, kan for eksempel e-læringskurs i relevante temaer tilbys alle vernepliktige i forbindelse med sesjon, uavhengig av videre tjeneste.

Eiendom, bygg og anlegg

Forsvarets EBA har i en årrekke hatt negativ utvikling som følge av underfinansiering over tid. Tilstandsgraden er marginal flere steder og deler av eiendomsporteføljen har nådd et svært lavt tilstandsnivå. Situasjonen kan på kort sikt føre til utilsiktet stans i virksomhet, restriksjoner på bruk og stenging av bygg. Dårlig tilstand øker også behovet for oppdukkende vedlikehold, fremfor en mer kosteffektiv og langsiktig tilnærming basert på tilstandsbasert og planlagt vedlikehold.

Forsvarssjefen anbefaler å prioritere tiltak som bidrar til å realisere nødvendig EBA knyttet til vedtatt struktur. Som en del av dette bør vedlikehold og oppgradering av eksisterende EBA vektlegges. Prioritet bør legges på relevante forhold som sikrer forsvarlige bo- og arbeidsforhold til personellet, deretter verdibevaring som er avgjørende for Forsvarets operative evne inkludert alliert mottak. Samtidig må skyte- og øvingsfelt videreutvikles for å møte nye behov.

I dag er restpotensialet for tilgjengelig EBA i hovedsak hentet ut. Noe ledig EBA finnes i den samlede eiendomsporteføljen, men ikke i de delene av landet det er størst behov. Resterende potensiale som kan hentes ut gjennom for eksempel arealeffektivisering, vil ikke kunne realiseres før man har tilgjengelige investeringsrammer for å fornye bygningsmassen.

Flere av Forsvarets baser har ikke rom for økning i EBA uten investering i infrastruktur under bakken. Når Forsvaret skal vokse, må effektivisering av EBA porteføljen innrettes mot å effektivisere eksisterende baser med økt funksjonalitet og arealeffektivisering.  Nye arbeidsplasskonsepter og bruk av teknologi kan også bidra til forbedring og effektivisering.

Forsvarets operative evne er avhengig av operativ infrastruktur som er klargjort og raskt tilgjengelig i en krise- eller krigssituasjon. Forsvarssjefen anbefaler derfor at fornyelse og vedlikehold av kritisk operativ infrastruktur vektlegges. Alliert mottak, trening og øving stiller særlige krav til infrastruktur, og dette må ses i sammenheng med alliert og nasjonalt planverk. Forsvaret må også utnytte de mulighetene som ligger i NATOs infrastrukturprogram og Supplementary Defence Cooperation Agreement. Allierte flystyrker stiller særlige krav til operativ infrastruktur. Nasjonalt og alliert planverk må derfor vurderes grundig før luftoperativ infrastruktur avhendes. På noen områder bør Norge utbedre eksisterende luftoperativ infrastruktur i samarbeid med NATO eller bilateralt.

For å øke utholdenhet og reaksjonsevne, anbefaler forsvarssjefen å etablere nødvendige lagre for materiell, ammunisjon og drivstoff i aktuelle oppsetnings- og innsatsområder, herunder desentraliserte våpen- og ammunisjonslagre til Heimevernets områdestruktur.

Forsvarssjefen anbefaler å styrke fokus på helhetlig planlegging ved innføring av nytt materiell eller ved personellendringer. Over tid har investeringer i EBA ofte vært underdimensjonert og nedprioritert. Innføring av nye kapabiliteter må planlegges helhetlig, der kapabilitetens totale EBA-behov kartlegges og ressursettes fra starten av. Eksempler på dette kan være behov for sykestuer, klasserom, lager, garasjer samt skyte- og øvingsfelt.

Fornyelse av eiendomsporteføljen må prioriteres i investeringsbudsjettet. Dagens leiemodell fungerer ikke godt og bør revideres, herunder bør det vurderes om midler for verdibevaring bør rutes direkte til forvalter av EBA. Fornyelsestiltak bør inngå som en del av forvalters økonomiske handlingsrom fremfor å følge investeringsprosessen fullt ut. Forsvarsbygg bør få ansvar for prosjekter som primært omfatter fornyelse og fremskaffelse av standardisert EBA uten behov for vesentlige avklaringer fra Forsvaret. Forsvarssektoren bør utnytte mulighetene som ligger i NATOs infrastrukturprogram for verdibevaring av EBA til alliert bruk.

Fornyelse av eksisterende kapasiteter og innføring av nye kapasiteter må også planlegges og gjennomføres helhetlig. EBA er tradisjonelt den innsatsfaktoren som har lengst levetid. Samtidig må EBA være på plass tidlig ved innføring av nytt materiell eller personellvekst. Den lange levetiden fører ofte til at det er behov for tilpasninger når nytt materiell eller mer personell skal tilføres.

Forsvarets EBA må møte eksisterende og fremtidige krav til bærekraft. Forsvaret må utnytte ny teknologi som bidrar til mer miljøvennlige byggeprosesser. I tillegg er bærekraftige anskaffelser av EBA og materiell sentralt for omleggingen til en sirkulær økonomi. Bærekraft må derfor vurderes på lik linje med tid, kostnad og ytelse i konkurransene og det må stilles konkrete og ambisiøse klima- og miljøkrav. Løsningene må vurderes i et fremtidsrettet livsløpsperspektiv, samtidig som de balanseres mot behov for enklere løsninger og mer standardisering.

Konkrete EBA-tiltak

Gjennom Meld. St.10 (2021–2022) besluttet regjeringen å videreføre Andøya som base for alliert virksomhet. Andøya er delvis finansiert gjennom NATO-midler og er fremdeles en del av NATOs planverk for forsvaret av Norge. Basen har betydning for NATOs operasjoner i nordområdene, både i fred, krise og krig. Forsvarssjefen anbefaler derfor forsiktighet knyttet til avhending av luftoperativ infrastruktur. Handlingsrommet for finansiering av fornyelse av infrastruktur på Andøya gjennom NATO må utnyttes.

Gjennom Prop. 151 S (2016–2020) ble det vedtatt å flytte Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes for å samle all skolevirksomhet for Luftforsvaret i trøndelagsregionen. Forsvarssjefen støtter denne beslutningen.

Prop. 14 S (2020–2021) legger til grunn en økning av antall vernepliktige inne til førstegangstjeneste og felles rekruttskole. De vedtatte økonomiske rammene for etablering av felles rekruttskole er ikke tilstrekkelige. Dersom rammene videreføres som i dag eller reduseres, anbefaler forsvarssjefen å kansellere planen om å etablere felles rekruttskole på Terningmoen. Dersom det økonomiske handlingsrommet økes, anbefaler forsvarssjefen at etableringen går etter intensjonene i gjeldende plan.

Prop. 14 S (2021–2021) har skissert en styrking av Hæren med tilhørende støttefunksjoner i Indre Troms. Utredningsarbeider har vist at avsatte budsjettrammer er for optimistiske. Forsvarssjefen anbefaler å øke den økonomiske rammen for styrkingen og at nødvendig EBA etableres etter en helhetlig plan.

Terminering av Forsvarets virksomhet ut over redningshelikoptertjenesten og beredskapskritisk infrastruktur på Bodø flystasjon, skaper et behov for ny EBA for de funksjonene som flytter ut av stasjonen. Bodin leir er sentral i å løse denne utfordringen. Selv om leiren bærer preg av gammel og til dels nedslitt bygningsmasse, er potensialet for videreutvikling av leirområdet godt. Beslutning og tiltak må synkroniseres tett med Avinors prosess for «ny by – ny flyplass». Forsvarssjefen anbefaler at det avsettes økonomiske rammer for å håndtere fraflyttingen av Bodø flystasjon. Gjeldende langtidsplan legger til grunn en økning og styrking av flere funksjoner tilknyttet hovedkvarteret på Reitan. For å håndtere denne økningen bør det etableres kontorfasiliteter og annen relevant EBA på Reitan. Forsvarssjefen stiller ikke krav til at alle kontorfasilitetene befinner seg i fjellanlegget.

Nasjonalt logistikkoperasjonssenter (NLOGS) skal etter planen flyttes til Sessvollmoen når Kjeller legges ned. NLOGS skal videreutvikles som et ledelseselement for å ivareta nasjonal operativ ledelse av logistikkfunksjoner på taktisk nivå. Senteret skal også kunne utgjøre rammeverket for et NATO Joint Logistics Support Group hovedkvarter. Forsvarssjefen anbefaler å flytte FLO stab til samme lokasjon for å samle fagmiljøer samt styrke evnen til ledelse av logistikken i Forsvaret. Når NLOGS må forlate Kjeller bør det legges til rette for en midlertidig etablering på Østlandet inntil Sessvollmoen er klar.

HV-02 må flyttes som følge av fremdriftsplanen for utvikling av Lutvann leir. Forsvarssjefen anbefaler i tråd med tidligere anbefaling å legge til rette for å etablere HV-02 i Linderud leir. Tiltaket må ses i sammenheng med behovet for økningen ved Krigsskolen.

Forsvarssektoren har i dag en rekke lokasjoner i Oslo-området, med en blanding av leide og eide arealer og med ulikt utviklingspotensial. Forsvarsbygg har gjennomført en innledende utredning av utviklingsbehov og muligheter i området som peker på at det kan være rom for effektivisering og innsparing. Forsvarssjefen anbefaler at det iverksettes en helhetlig plan for utviklingen av EBA i Oslo-området. Planen må vektlegge arealeffektivisering med fleksible og fremtidsrettede løsninger som bidrar til å styrke Forsvaret som en attraktiv arbeidsplass.

Forsvarssjefen anbefaler en helhetlig gjennomgang av muligheter for å styrke forsvarssektoren sin tilstedeværelse spesielt i Nord Norge. Mange arbeidsplasser i sektoren som i dag er lokalisert på det sentrale Østlandet og i Oslo kan flyttes til steder i Nord Norge i nærheten av militære baser. Fordelene med flere sivile arbeidsplasser i tilknytning til militære baser er åpenbare også for våre forsvarsansatte. Ett eksempel på en slik beslutning er etableringen av et økonomisenter i Indre Troms som vil legge til rette for flere sivile arbeidsplasser i nær tilknytning til virksomhet i Forsvaret.

Materiell og logistikk

Dagens beholdninger av viktig materiell og forsyninger i Forsvaret er både ubalansert og utilstrekkelige. Forsvaret må utbedre materiellsituasjonen, styrke forsyningssikkerheten og øke standardiseringen for å sikre reaksjonsevne og utholdenhet.

Beredskapsorganisasjoner som Forsvaret kan ikke basere seg på små lagerbeholdninger der forsyninger skal tilføres etter hvert som behovet oppstår. Lagerbeholdningen av viktig materiell og forsyninger må være stor nok til å håndtere krevende situasjoner over tid der muligheten til etterforsyning kan være usikker. Forsvaret må etablere bedre balanse i materiellbeholdningene gjennom en kombinasjon av egne beholdninger, strategiske avtaler, beredskapspartnere og totalforsvarsaktører. I tillegg må Forsvaret sikres tilstrekkelige arealer for lagring av forsyninger.

Forsvarssjefen vil prioritere å fylle opp Forsvarets beholdning av ammunisjon, reservedeler til kritiske materiellsystemer og kritisk personlig bekledning og utrustning. Forsvarssjefen anbefaler et målrettet arbeid med å fylle opp beholdninger av stridsavgjørende ammunisjon i tråd med NATOs kapabilitetsmål. Forsvaret må også sikres tilgang til drivstoff i rammen av totalforsvaret.

Forsvaret bør i større grad benytte direkteanskaffelser og unntaksbestemmelser i EØS- regelverket i tilfeller hvor anskaffelser er tidskritiske og nødvendige. Vedlikehold og reparasjon av stridsviktig materiell bør forseres. Forsvarssjefen anbefaler videre å vurdere å etablere en krigsreserve fremfor å avhende enkelte materiellkategorier.

Forsvaret har ikke kapasitet til å alene understøtte egne styrker i krig. Forsvarssjefen anbefaler å utnytte det potensialet som ligger i sivil-militært samarbeid, slik at Forsvaret i større grad kan innrettes mot kjernevirksomheten. I rammen av totalforsvaret må Forsvarets operasjoner understøttes av et effektivt, fleksibelt og skalerbart system hvor både militære og sivile ressurser gjensidig forsterker hverandre og sikrer Forsvaret tilgang på varer og tjenester i de mest utfordrende situasjonene.

På avgjørende områder må forsyningssikkerhet og beredskap være under forsvarssektorens kontroll.  Der Forsvarets og samfunnets behov samsvarer, kan det være hensiktsmessig og kosteffektivt å støtte seg på logistikk- og vedlikeholdsløsninger sammen med sivile leverandører, beredskapspartnere og totalforsvarsaktører. Forsvaret må kontinuerlig utnytte mulighetene som ligger i flernasjonalt logistikksamarbeid, både innen NATO og gjennom bilaterale avtaler med for eksempel Finland og Sverige.

Forsvaret har utfordringer med å vedlikeholde enkelte materielltyper. Det er nødvendig å rydde i roller, ansvar og myndighet, slik at de nødvendige rammebetingelsene er på plass for å effektivisere vedlikeholdet.  Videre har den teknologiske utviklingen et tempo som krever hyppige oppdateringer av materiellet for at det skal være operativt relevant og mulig å vedlikeholde. Dette krever økonomisk forutsigbarhet og langsiktige avtaler med leverandører. Forsvarssjefen anbefaler at det legges til rette for mer inkrementell utvikling av materiell gjennom dets levetid.

Forsvaret må jobbe for å redusere variantbredden og vektlegge standardisering og variantbegrensninger i fremtidige materiellanskaffelser. Økt samarbeid med allierte knyttet til standardiserte anskaffelser gir økonomiske gevinster og kan bidra til mer effektiv drift. Standardisering mellom nasjoner legger til rette for mulig ombyttbarhet på tvers i operasjoner og derav økt utholdenhet. Standardisering, redusert variantbredde og samarbeid med sivil sektor vil også bidra til å effektivisere Forsvarets materiellvedlikehold.

Forsvarssektoren bør gis mulighet til å utnytte Forsvarets rekvisisjonssystem i større grad. Systemet styrker Forsvarets beredskap gjennom å gjøre det mulig å rekvirere sivilt materiell og bygningsmasse.

Det pågår et arbeid for å tydeliggjøre roller, ansvar og myndighet innenfor organiseringen av logistikk i forsvarssektoren. Arbeidet skal legge til rette for modernisering og digitalisering av den logistiske verdikjeden, og har blant annet foreslått en endring av lagerstrukturen for å forbedre styringen av materiellflyt til og innad i Forsvaret. Forsvarssjefen erkjenner at sektorens logistikkapparat er teknologisk umodent med for lav grad av digitalisering, umoderne lagerteknologi og manglende systemintegrasjon med leverandører. Forsvarssjefen anbefaler å investere i en fremtidsrettet og mer kosteffektiv forsyningstjeneste gjennom tilpasset og nyetablert EBA, og teknologi for bedret materiellstyring. 

Klima og miljø

Klimaendringene utgjør sannsynligvis vår generasjons største utfordring. Forsvaret må derfor ta sin del av ansvaret og bidra til at Norge når sine klima- og miljømål. Forsvarssektoren har utarbeidet en klima- og miljøstrategi som understøtter FNs bærekraftsmål og beskriver sektorens innsatsområder og ambisjon, samt en handlingsplan.

Klima- og miljøstrategien beskriver hvordan sektoren skal samarbeide og organisere klima- og miljøarbeidet, samt hvordan Forsvaret skal rapportere på fremdrift og måloppnåelse. I følge strategien er Forsvarets overordnede målsettinger for klima og miljø:

• Forsvarssektoren reduserer sitt totale klimaavtrykk og sin negative miljøpåvirkning, og bidrar til et bærekraftig samfunn, både nasjonalt og internasjonalt.
• Forsvarssektoren er forberedt og tilpasset klimaendringene.

Handlingsplanen er en forlengelse av klima- og miljøstrategien, og konkretiserer hvordan sektoren skal nå de overordnede målene som er satt i strategien.

Klimaendringene skjer i et høyt tempo og krever rask handling. Forsvarssektoren vil derfor gjennomføre flere tiltak i løpet av de neste fem årene og arbeide systematisk for å redusere sitt klimaavtrykk. Reduksjon av det totale klimaavtrykket må ses i sammenheng med strukturens størrelse, da en større struktur naturlig vil ha et større avtrykk.

Forsvaret må også forberede seg på å operere i et mer krevende klimatisk miljø, noe som kan ha innvirkning på blant annet teknologiutvikling, materiellanskaffelser, utdanning, trening og øving, og operasjonsmønster. Arbeidet med å redusere klimautslippene fører også til at det utvikles ny teknologi, og dette gir muligheter Forsvaret må evne å utnytte i en militær sammenheng. Samtidig vil et fokus på klima og miljø bidra til å understøtte andre bærekraftsdimensjoner som økonomi og sosiale forhold.

Klimaendringene kan påvirke den sikkerhetsmessige situasjonen og trusselbildet og skape nye problemstillinger. Forsvaret må derfor også være forberedt på å tilpasse seg endringene som oppstår i kjølvannet av klimaendringene.

Rådene nedenfor skisserer tiltak på kort, mellomlang og lang sikt. Rådene tar utgangspunkt i forsvarssektorens klima og miljøstrategi og skal bidra til at Norge når sitt mål om utslippsreduksjon samtidig som Forsvarets operative evne opprettholdes eller forsterkes.

Ønsket tilstand om 4 år (kort sikt):

• Soldater og ansatte i forsvarssektoren har økt bevissthet om hva klimaendringene betyr for vår virksomhet og hvilke tiltak som må iverksettes for å styrke operativ evne samtidig som vi bidrar til utslippskutt. Dette gjøres gjennom holdningsskapende arbeid, kommunikasjon, kurs, utdanning, utredninger, analyser og forskning.
• Forsvarssektoren tar strategiske beslutninger basert på god datakvalitet fra sektorens klimaregnskap og det årlige klimabudsjettet.
• Forsvarssektoren stiller relevante miljøkrav i anskaffelser, og bærekraft blir vurdert på lik linje med tid, kost og ytelse i alle anskaffelsesprosesser.
• Hensyn til klimaendringer er iverksatt i leirplaner og ivaretatt i planlegging av øving og trening. 

Ønsket tilstand om 5–10 år (mellomlang sikt):

• Forsvarssektoren har startet implementeringen av tiltak som reduserer klimagassutslipp og negativt miljøfotavtrykk basert på ervervet kunnskap i de foregående 4 år.

Ønsket tilstand om 10–20 år (lang sikt):

• Forsvarssektoren har tatt i bruk ny bærekraftig teknologi som sikrer høy beredskaps- og operativ evne.
• Forsvarssektoren har etablert et robust system for energiforsyning.
• Forsvarssektoren har utviklet nullutslippsleirer.
• Forsvaret har integrerte simulatorer mellom de operative miljøene.

Innovasjon og teknologi

Den teknologiske utviklingen har stor innvirkning på Forsvarets operasjoner, drift og utvikling. Forsvaret må legge til rette for høyere innovasjonstakt. I tillegg er det viktig å sikre evnen til å videreutvikle og oppgradere materiell kontinuerlig. 

Teknologisk utvikling innen digitalisering, kunstig intelligens, maskinlæring og stordata, gir nye muligheter. Mulighetene kan gi både operative og driftsmessige fordeler, og bør derfor vektlegges som teknologiske satsingsområder. Utvikling innen nettverksarkitektur er en sentral utfordring og Norge må følge NATOs satsing på digitalisering av nettverksstrukturen for å sikre interoperabilitet med alliansen. 

Forsvaret planlegger å etablere en overordnet funksjon med ansvar for digitalisering, koordinering og prioritering i Forsvaret for å bidra til å få hurtigere og bedre effekt av ny teknologi. Forsvarssjefen mener at et tydeligere fokus og ansvar innen teknologi og innovasjon vil forbedre evnen til å utarbeide konkrete handlingsplaner innen ulike teknologiområder. Strategiske utviklingsplaner knyttet til Forsvarets viktigste kapabiliteter må ta hensyn til organisasjons- og insentivstrukturen som skal frembringe dem, kapasiteten til å drifte og videreutvikle systemene, og evnen til å utvikle relevante konsepter for fellesoperativ bruk.

Forsvarssjefen mener at trekantsamarbeidet kan styrkes ved å etablere et innovasjonsfond for forsvarssektoren. Fondet kan bidra til å tette gapet mellom utvikling, eksperimentering og anskaffelse, og binde sammen industri og myndighetsaktører. I tillegg vil fondet legge til rette for at innovativ teknologi fra norske små og mellomstore bedrifter kan bidra til å møte Forsvarets behov, og gi hurtigere kvalifisering og utrulling av lovende teknologiske løsninger. 

Forsvarssektoren må prioritere sektorens forsknings- og utviklings-midler (FoU) målrettet  i samarbeid med norsk forsvarsindustri for å styrke trekantsamarbeidet. Prioriteringen må tydeliggjøre hvor vi skal utvikle teknologi nasjonalt, hvor vi skal gjøre dette i samarbeid med allierte, og hvor vi utelukkende skal basere oss på anskaffelser i markedet. Konseptutvikling og eksperimentering (CD&E) i Forsvaret må vektlegge utvikling av konsepter som kan utnytte teknologien på smartere måter. For å tilrettelegge for dette anbefaler forsvarssjefen at CD&E og FoU-ressursene i sektoren settes i en tydeligere sammenheng. Arbeidet bør koordineres mot Forsvarets operative hovedkvarter som har en rolle som nettverksleder for Forsvarets CD&E-aktiviteter gjennom NOBLE, og slik forsterke samarbeidet med Forsvarets forskningsinstitutt gjennom eksempelvis instituttets senter for innovasjon ICE worx. Forsvaret må jobbe langsiktig for å utnytte teknologi på nye måter og bidra til fremtidsrettet konseptutvikling.

For å utnytte fremvoksende og banebrytende teknologier, må Forsvaret tenke nytt. Innovasjonstakten i sivil industri er høy og tradisjonelle anskaffelsesløp tar ikke tilstrekkelig høyde for tempoet. Forsvarssektoren må redusere tiden fra konsept- og eksperimentstadiet til anskaffelse og bruk. Utviklingen må henge sammen med et differensiert anskaffelsesregelverk som tillater høyere tempo. Økosystemet knyttet til fremvoksende teknologier skiller seg fra tradisjonelle utviklingsløp. Det er derfor behov for en helhetlig tilnærming som unngår å låse anskaffelser til konkrete systemer eller kapasiteter for tidlig, fordi dette reduserer mulighetene til å justere kurs etter som behov, forutsetninger og muligheter endrer seg. Sivilt/militært samarbeid om teknologiutvikling avgjørende.

Forsvaret må unytte mulighetsrommet som finnes innenfor autonome og ubemannede løsninger for å øke operativ evne og skape kosteffektive løsninger. Utviklingen innen ubemannede systemer har vært rask og er i stor grad drevet av sivil teknologiutvikling. Forsvarssjefen anbefaler å anskaffe ferdig utviklede systemer til militært bruk eller å tilpasse sivilt utviklede systemer til militært bruk der det er mulig. Forsvarets forskningsinstitutts ICE Worx, kan i tett samarbeid med operativt miljø bidra i en slik utvikling.

Norge er avhengig av å kunne operere sammen med allierte. Forsvarets materiell må derfor i størst mulig grad være standardisert med NATO og nære allierte.

Forsvarssjefen anbefaler at anskaffelser i større grad styres i porteføljer eller program som tillater å se sammenheng mellom prosjekter og prioritere på tvers av dem. Ny teknologi går ofte på tvers av tradisjonelle skillelinjer som land, sjø eller luft, og dette krever en mer helhetlig tilnærming. Samtidig er dagens skille mellom anskaffelse og drift mindre tilpasset ny teknologi. Gjennom å samle ansvaret for et teknologiområde i et program, som tillater et mer helhetlig perspektiv med tilhørende handlingsrom for anvendelse av allokert økonomisk ramme, legger man til rette for mer kontinuerlig og inkrementell videreutvikling.

Alliert samarbeid

NATO er en sentral del av det norske forsvarskonseptet. Alliansen bygger på prinsippet om rettferdig byrdefordeling, noe som innebærer at NATO stiller krav til nasjonene. Forsvarets innretning har direkte innvirkning på NATOs evne til å forsvare Norge og NATOs nordflanke. Forsvarssjefen anbefaler at Forsvaret møter NATOs kapabilitetskrav til Norge, herunder krav til volum, reaksjonsevne og utholdenhet.

For å styrke Norges innflytelse og samvirke med NATO er det nødvendig at Norge bidrar med personell i NATOs kommandostruktur. Norge bør prioritere å være representert i NATO- hovedkvarteret og den allierte operasjonskommandoen i Belgia, den allierte transformasjonskommandoen og den regionale kommandoen for nordområdene i USA. I tillegg er det nødvendig å ha innflytelse i NATOs øvrige regionale kommandoer, taktiske kommandoer og NATOs støttekommando i Tyskland. Norge må dessuten være forberedt på at den pågående utvidelsen av NATOs kommandostruktur vil innebære økte forventninger til norsk deltakelse.

Forsvarssjefen anbefaler at Norge står fast ved ambisjonen om at Forsvarets operative hovedkvarter og de taktiske hovedkvarterene må kunne operere integrert med NATOs og nære alliertes kommandostruktur og være forberedt på å lede allierte styrker og operasjoner i vår region.

Allierte forsterkningsstyrker er avhengige av norsk infrastruktur. Gjennom NATO Security Investment Program (NSIP) har NATO investert store beløp i militær infrastruktur som flybaser, havner, marinebaser, ammunisjons- og drivstofflagre og infrastruktur for kommando- og kontroll i Norge. Norge eier infrastrukturen, men skal vedlikeholde og stille den til disposisjon for alliansen ved behov inntil den eventuelt fjernes fra alliansens inventarregister. Forsvarssjefen anbefaler at forsvarssektoren har tett dialog med NATO om både finansiering og gjennomføring av utbedringer og oppgraderinger.

Flystyrker krever fast infrastruktur og store arealer. Infrastrukturen ved enkelte norske flybaser har behov for oppgraderinger for å tilfredsstille NATOs krav. Forsvarssjefen anbefaler at forsvarssektoren er dimensjonert for å motta og understøtte inntil tre forsterkede luftvinger eller helikopterbrigader ved flybaser i Nord- og Midt-Norge. I tillegg kommer allierte behov ved Sola, Gardermoen og Rygge.

Landstyrker er i mindre grad avhengige av spesialtilpasset infrastruktur, og kan under strategisk forflytning anvende eksisterende flyplasser, havner, jernbane og vegnett. Landstyrker kan benytte tilgjengelig sivil innkvartering og annen infrastruktur, og i de tilfeller dette ikke er tilstrekkelig kan de i mange tilfeller dekke egne behov. NATO stiller derfor få krav til Norge om å stille slik infrastruktur tilgjengelig. Forsvarssjefen anbefaler at Norge er forberedt på å motta og understøtte minst én alliert divisjon til Norge.

Maritime styrker kan som regel benytte seg av eksisterende havner, verft og drivstofflagre. NATO har likevel investert i norske havner, ammunisjons- og drivstofflagre for å kunne understøtte operasjoner i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Kapasiteten til å understøtte allierte maritime operasjoner fra baser i Nord- Norge er imidlertid marginal.

NATO har investert i kommando- og kontrollinfrastruktur i Norge. Forsvarssjefen anbefaler at alle fremtidige investeringer i K2- infrastruktur, både på fellesoperativt og taktisk nivå, ses i et allianseperspektiv for å sikre at Forsvaret kan operere fellesoperativt med allierte styrker. Forsvaret må også legge til rette for sambruk eller samlokalisering av norske og allierte K2- elementer og være forberedt på at NATO kan deployere deler av et regionalt hovedkvarter med støttefunksjoner til Norge.

Norge har lang tradisjon for å arrangere store NATO-øvelser. Forsvarssjefen anbefaler at Forsvaret i rammen av totalforsvaret er dimensjonert for å være vertskap for større øvelser. Øvelsene planlegges normalt over flere år og dette gjør det mulig å fremskaffe nødvendig infrastruktur og andre ressurser som del av planprosessen. Allierte øvelser i nordområdene vil i fremtiden i større grad gjennomføres på tvers av landegrensene i Norden. Forsvarssjefen anbefaler å legge til rette for en forenkling av regelverk for grensepassering.

Øvelseskostnader faller på den nasjonen som stiller styrkebidraget. Kostnadsnivået i Norge er høyt, og dette kan gjøre det mindre attraktivt å øve i Norge. For å redusere kostnadsnivået bør forsvarssektoren etablere ytterligere permanent eller semi-permanent infrastruktur for allierte som øver fra norske flybaser eller i tilknytning til norske skyte- og øvingsfelt. Infrastrukturen bør finansieres i samarbeid med sentrale allierte med interesser i regionen, og mulighetene for sivil-militært sambruk bør vurderes. 

Forsvaret må kunne bidra til operasjoner utenfor Norge i rammen av både NATO, FN og koalisjoner. Dette signaliserer styrke og samhold i alliansen og styrker Norges posisjon som en troverdig alliert. Forsvarssjefen anbefaler at Forsvaret dimensjoneres slik at nasjonale oppdrag kan løses samtidig som inntil 20% av styrkestrukturen deltar utenfor landet.

Sverige og Finlands medlemskap i NATO

Et svensk og finsk medlemskap i NATO legger til rette for tettere nordisk samarbeid. Liaisonering til finsk og svensk hovedkvarter er etablert, og bør videreføres. Samarbeid innenfor kurs og kompetanse bør videreføres og videreutvikles. I tillegg til militært samarbeid, vil det bli behov for tett koordinering mellom de sivile delene av de nordiske lands totalforsvar.

Forsvaret bør legge vekt på et tettere samarbeid mellom de nordiske landene i rammen av NATOs kompetansesenter for kaldværsoperasjoner lokalisert på Elverum. Et tettere samarbeid bør innebære økt tilstedeværelse fra alle de nordiske landene ved senteret.

Norges betydning som mottaksområde for allierte styrker vil sannsynligvis øke som følge av Finland og Sveriges inntreden i NATO. Forholdet vil ikke bli avklart før både NATOs og USAs planverk for denne regionen er revidert. Norges evne til alliert mottak må styrkes og tilpasses at Norge også kan bli et transittområde for allierte styrker som skal videre til Sverige og Finland. Nye muligheter må utnyttes, slik som samarbeid om alliert mottak og forflytning på veiakser, samtbruk av flybaser og havner. Kapasitet på strategisk jernbanetransport bør økes for å ha mulighet til å flytte tungt materiell fra mottakssteder i Norge og videre til Sverige og Finland. Dette vil kreve involvering og koordinering utover forsvarssektoren i alle de nordiske landene.

Fordeling av EBA til forhåndslagerkapasitet for ulike beredskapsbeholdninger bør vurderes i en helhetlig nordisk ramme. Forsvarssjefen anbefaler at det legges til rette for enklere flyt av militære varer og tjenester mellom landene. En åpnere tilnærming inkluderer tilgang til og utnyttelse av andre lands infrastruktur, forenklet grensepassering og forhåndsavtaler for biologisk grensekontroll.

Materiellsamarbeid mellom de nordiske landene kan gjøre investerings- og anskaffelsesprosessen mer effektiv. De nordiske landene bør enes om standardiserte materielltyper og Forsvaret bør vurdere å anskaffe materiell i en felles nordisk ramme når det er hensiktsmessig for å skape stordriftsfordeler. Forsvarssjefen anbefaler at Forsvaret etablerer dialog med de nordiske landene om felles innmeldinger til NATOs styrkestruktur og å se tildelte kapabilitetsmål i en nordisk ramme.

Norge bør vurdere et samarbeid med de nordiske landene om et felles nordisk totalforsvarskonsept som fleksibelt kan understøtte nasjonale og forsterkningsstyrker i Norden. Etablering av et nordisk totalforsvarsforum for å ivareta effektiv koordinering av beredskap mellom landene bør prioriteres. Norges rolle og arbeid knyttet til klimaendringer og klimatilpasning i NORDEFCO bør styrkes. Arbeid med forskning, utvikling og innovasjon knyttet til robuste løsninger tilpasset et endret klima i nordområdene bør styrkes.

Utviklingen av et logistikkhovedkvarter for understøttelse av en NATO fellesoperativ kommando bør fortsette, og på sikt vurderes gjennomført i en nordisk ramme. Forsvaret vurderer også et nordisk samarbeid om en felles regional lufttaktisk kommando i rammen av NATO. Et slikt samarbeid vil kunne gi mer effektiv ledelse og koordinering av luftoperasjoner og dermed større evne til kraftsamling.

Trening og øving

Forsvarets operative evne er avhengig av at personell på alle nivåer er godt trent og har fått tilstrekkelig øving i alt fra grunnleggende soldatferdigheter til avansert samspill mellom avdelinger, forsvarsgrener og allierte. Forsvarets trenings- og øvingsaktivitet må foregå med så lite klimaavtrykk som mulig.

Norge er et ettertraktet land å øve og trene i. Flere nasjoner øver fast i Norge og har tilstedeværelse større deler av året og særlig på vinteren. I tillegg til øvingsområder i flere landsdeler er Norge unikt i alliert sammenheng ved at det er mulig å øve utenfor Forsvarets øvingsfelt på sivil grunn gjennom rekvisisjonsloven. Sivil grunn nyttes spesielt på større øvelser og gir mulighet for at større avdelinger på land, sjøen og i luften kan øve fellesoperativt i regioner der det er viktig å vise norsk og alliert tilstedeværelse. Forsvarssjefen anbefaler at ordningen forvaltes og bevares på en god måte.

Et svensk og finsk NATO-medlemskap åpner for tettere samarbeid mellom de nordiske landene innen trening og øving. Det er for eksempel mulig å etablere samarbeid innenfor skytefelt, logistikk, treningsinfrastruktur og planlegging av øvelser. Forsvarssjefen anbefaler at det arbeides systematisk med å etablere ordninger som legger til rette for mer sømløs trening og øving på tvers av de nordiske landegrensene i alle domener.

Utviklingen innen operasjonsmønster, utstyr og våpen tilsier at det i fremtiden blir like stort behov for skyte- og øvingsfelt, men at det vil stilles en del nye krav til disse. På grunn av økende søkelys på fellesoperasjoner og trening sammen med allierte, må fremtidens øvingsfelt være dimensjonert for trening i større forband i luften, på sjøen og på land samtidig. Nye avanserte våpentyper har spesielle egenskaper, svært lang rekkevidde og kan ofte kobles sammen i nettverk, noe som innebærer nye krav til skytefeltene og støtteinfrastrukturen. Samtidig har moderne plattformer avanserte sensorer og utstyr for elektronisk krigføring. Forsvarssjefen anbefaler å videreutvikle treningsinfrastrukturen med treningssystemer som gir mer realistisk trening i alle domener. Denne typen treningssystemer er svært ettertraktet hos våre allierte og kan bidra til å øke Norges relevans som alliert trenings- og øvingsarena.

Ny teknologi gjør det mulig å gjennomføre mer realistisk trening og øving i simulator og potensialet vil øke i årene som kommer. Bruk av simulator bidrar til økt ferdighet og kompetanse, samtidig som treningen vil bli mer kosteffektiv. Det vil også bli mulig å integrere simulatorer med skarp trening for å øke realismen i treningen. Selv om simulatorer ikke kan erstatte all skarp trening og skyting, kan de redusere behovet. Simulatorteknologi kan også bidra til å redusere utslipp, støy eller skader på natur. 

Sammensatte trusler

Sammensatte trusler er en betegnelse på strategier og virkemiddelbruk under terskelen for direkte væpnet konflikt. Strategiene kan kombinere et bredt spekter av åpne og fordekte metoder som har til hensikt å skape dilemmaer på tvers av sektorer og nivåer. Sammensatte trusler kan bidra til å viske ut skillet mellom både fred og væpnet konflikt og mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet. En motstander kan bruke sammensatte virkemidler til å ramme både Forsvaret og viktige samfunnsfunksjoner, inkludert privat næringsliv og industri. Beskyttelse mot sammensatte trusler må derfor ses i rammen av totalforsvaret.

Felles situasjonsforståelse og evne til samarbeid på tvers av sektorer er avgjørende og vil øke evnen til å oppdage, attribuere og håndtere hendelser. Norge må ha en nasjonal evne til å kunne etablere helhetlig situasjonsforståelse på tvers av sektorer. Alle sektorer med eierskap til området bør inkluderes, også sivilt næringsliv og viktig industri. Forsvaret kan særlig bidra med helhetlig situasjonsforståelse og kompetanse innen analyse, etterretning og informasjonsdeling. Samarbeidet mellom petroleumssektoren, Sjøforsvaret og Etterretningstjenesten om undersøkelser av gassrørledninger, illustrerer mulighetene som ligger i slike samarbeidsformer. Heimevernets tilstedeværelse i hele landet gjør det godt egnet til å oppdage avvik fra normalen i krise og krig, noe som kan bidra til å identifisere og håndtere ulike trusler. 

Forsvaret må ha evne til å bistå det sivile samfunn i å håndtere hendelser og situasjoner. Forsvaret må også bidra til å sikre kritisk nasjonal infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner. Forsvarssjefen anbefaler en helhetlig tilnærming til sikring av kritisk infrastruktur, slik som mottaksområder for allierte styrker og IKT-infrastruktur, i rammen av totalforsvaret.

Forsvarssjefen anbefaler å videreutvikle og styrke evnen til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Systematisk og helhetlig satsing på dette området er viktig for å opprettholde evnen og funksjonen til Forsvaret i en situasjon der vi står overfor sammensatte trusler og med sårbare verdikjeder på tvers av og ut av sektoren.

Totalforsvaret

Forsvaret av Norge består ikke bare av militære styrker, men av hele samfunnets vilje og evne til å understøtte en forsvarskamp. Totalforsvaret baserer seg på gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele spekteret fra fred til krise og krig. Forsvarets evne til å bistå sivile myndigheter og beredskapen for fredstidshendelser er betydelig styrket de siste ti årene. Samtidig bekrefter krigen i Ukraina at militære styrker i krig er avhengige av støtte fra sivilsamfunnet, og at sivilsamfunnet i krigstid vil måtte tåle store påkjenninger.

Forsvaret er hovedsakelig innrettet for den øvre delen av konfliktspekteret. Forsvarets bistand til det sivile samfunn vil, med noen få unntak, være basert på militære kapabiliteter som er dimensjonert for militære formål. I fredstid vil det si at Forsvaret kan tilby et bredt spekter av ressurser til sivil krisehåndtering.

I krig er det militære ressursbehovet enormt og støtten vil i stor grad gå fra totalforsvaret til Forsvaret. Forsvaret vil trekke på sivile ressurser som personell, materiell, forsyninger og infrastruktur i et omfang som langt overgår det Forsvaret selv kan holde seg med. Forsvaret må kvantifisere og kommunisere militære behov tydelig, slik at beslutningstakere i offentlig og privat sektor kan ta valg som øker motstandsdyktigheten i samfunnet. For eksempel må helsevesenet være forberedt på å forsterke sykehus eller omprioritere ressurser, og Avinor vil spille en avgjørende rolle i situasjoner der Forsvaret tar kontroll over luftrommet. Støttebehovet er også stort innen logistikk, transport og distribusjon av drivstoff, mat og andre nødvendige forsyninger.

Nasjonal bygg- og anleggsberedskap i totalforsvaret har i dag ikke mekanismer som koordinerer og understøtter forsvarssektorens behov. Bygg- og anleggsberedskap innen totalforsvaret må reetableres for at Forsvarsbygg skal kunne etablere, opprettholde og gjenopprette kritisk EBA til støtte for operativ evne.

Allierte styrker vil i forbindelse med trening og øving ha behov for støtte fra aktører innen totalforsvaret, herunder transport, forsyninger og andre tjenester. Tilsvarende behov kan være gjeldende i en krise eller krigssituasjon i eller utenfor Norge. For eksempel kan det være behov for medisinsk behandling av alliert personell i Norge. 

Forståelse for roller, ansvar og myndighet i beredskapsarbeidet er viktig. Samfunnet og Forsvaret har begrensede ressurser. Prioritet på å øke beredskapen i samfunnet må starte på toppen og helhetlig vurderes og forberedes ned til utøvende nivå. Krig må være dimensjonerende for vurderinger og tiltak. Beredskapsarbeid krever kontinuerlig og langsiktig innsats. Evnen til langtidsplanlegging må derfor videreutvikles i alle sektorer og her har alle et ansvar.

Samfunnet må opprettholde grunnleggende funksjoner til tross for påvirkning i hele krisespekteret. Gjensidige avhengigheter er mange. Spesielt bidrar moderne IKT-løsninger til å knytte Forsvaret sammen med resten av totalforsvaret på effektive, men også uoversiktlige måter. I kjølvannet av utviklingen oppstår nye sårbarheter. Evnen til å motstå cyber-trusler er en forutsetning for forsvarsevnen. Store militære øvelser som Trident Juncture i 2018 har vært viktige for revitalisering og videreutvikling av totalforsvaret. Likevel er det ikke slik at de store militære øvelsene nødvendigvis ivaretar de mest krevende scenarioene for samfunnets grunnleggende funksjoner. Øvelser som utfordrer bredden av totalforsvaret bidrar til å styrke tilliten til vår forsvarsevne. Slike øvelser bør derfor prioriteres og bidrar til å styrke den mentale beredskapen og motstandsdyktigheten.

Forsvarsvilje skaper forsvarsevne, og forsvarsevne skaper forsvarsvilje. Erfaringer fra Ukraina tilsier at i en situasjon hvor nasjonens sikkerhet er truet, er støtten fra sivilsamfunnet stor. Støtten vil komme fra offentlige og private aktører, men også fra enkeltpersoner og organisasjoner. Forsvaret må derfor ha evne til å ta imot og utnytte sivil støtte som spenner fra enkel forsyningsstøtte til teknologisk innovasjon underveis i en konflikt. Sivil og frivillig innsats kan bidra til å opprettholde evne og vilje til motstand. Frivillig innsats kan komme fra organiserte grupper eller oppstå ad-hoc. For å sikre helhetlig tilnærming anbefaler forsvarssjefen at Heimevernet gis en rolle i ledelse og koordinering av frivillig innsats i krise og krig. HV sin rolle i beredskapsråd lokalt og på fylkesnivå gjør dem godt egnet til dette.

Norge har ledende teknologiske miljøer som ved en langvarig konflikt kan ha avgjørende betydning. Forsvaret må derfor planlegge for hvordan slik støtte skal styres og utnyttes innenfor rammene til krigens folkerett.   

Videreutvikling av Forsvarets kultur og den militære profesjonen

Undersøkelser fra både 2018, 2020 og 2022 viser at flere av Forsvarets ansatte og soldater i førstegangstjenesten er utsatt for mobbing og seksuell trakassering. Samtidig har Forsvarets håndtering av varslingssaker fått sterk kritikk i media det siste året. Kritikken har vært rettet mot både system, ledelse og kultur.

Forsvaret har etablert et team i Forsvarsstaben som skal sikre økt fokus og lederkraft i arbeidet videre. Den militære profesjonen og Forsvarets egenart vil være kjernen i utviklingen. Målet er et forsvar der oppdragsløsningen gjøres i et arbeidsmiljø preget av tillit, trygghet og tilhørighet der alle handlinger er forankret i våre verdier. Fokuset i utviklingen vil rettes inn mot tre innsatsområder: system, ledelse og kultur. For å sikre fremdrift, fokus og prioritet i arbeidet vil Forsvaret utarbeide en strategi for utviklingen av den militære profesjonen.

Modernisering og effektivisering

Modernisering og effektivisering er og skal være en løpende prosess i Forsvaret. Forsvaret har etablert et sentralisert moderniserings- og effektiviseringsprogram for å legge til rette for en helhetlig tilnærming innenfor området. Likevel må initiativ og handling også skje lokalt, og lokale sjefer skal ha myndighet til å oppnå effektiviseringsgevinster på sitt nivå. Modernisering og effektivisering i Forsvaret har hovedsakelig som målsetting å etablere velfungerende og ressurseffektive prosesser. Økonomisk innsparing må ikke være et mål i seg selv, men må komme som et resultat av at prosessene blir mer effektive.

Forsvarssjefen anbefaler å bygge videre på de samme prinsippene som har vært bærende i gjeldende periode:

• Standardisering og forenkling som bidrar til variantbegrensning og redusert kostnad
• Sentralisering av styringen som bidrar til økt prosess- og oppgaveeffektivitet
• Kraftsamling av fagmiljøer som innebærer at oppgaver løses ett sted, én gang med rett kompetanse. 

Forsvaret skal fortsette bruken av et prosess-, teknologi- og organisasjonsperspektiv (PTO) i effektiviserings- og moderniseringsarbeidet. En PTO-tilnærming legger til rette for effekt- og leveransefokus, og kan bidra til å løsrive utviklingen fra gamle tankemønster.

Analyser i moderniserings- og effektiviseringsprogrammet indikerer at forsinket eller manglende resultatoppnåelse hovedsakelig kan forklares med bakgrunn i tre hovedområder: fragmentering, beslutningsevne og interessekonflikter. Fragmentering kommer som konsekvens av at mange aktører og organisatoriske enheter er involvert i ulike prosesser. I tillegg bidrar brutte verdikjeder til fragmentering. Videre kan utydelighet rundt ansvar og myndighet føre til at beslutninger tas av feil instans eller ikke blir tatt i det hele tatt. Uklare ansvarsforhold i kombinasjon med et stort antall aktører og overlappende eller motstridende regelverk, kan til slutt lede til interessekonflikter som fører til økt tidsbruk og redusert kvalitet.

Organisasjoner som er i stadig utvikling må fortløpende optimalisere prosesser og rutiner for å effektivisere driften. Dette gjelder også Forsvaret. Noen prosesser kan endres på kort sikt, mens andre vil kreve større grep for å skape forbedring. Forsvaret har identifisert et betydelig gevinstpotensial innen anskaffelser, vedlikehold og investering. Realisering av potensialet fremstår imidlertid ikke som realistisk på kort sikt på grunn styringsutfordringer i forsvarssektoren. Nye prosesser må designes og det må stilles tydelige krav til økonomiske gevinster for å realisere potensialet.

Forsvaret har også et stort effektiviseringspotensial innen arealutnyttelse. EBA-området er i begrenset grad berørt av pågående moderniserings- og effektiviseringsarbeid. Forsvaret har anbefalt tiltak knyttet til personellrelatert EBA, men det finnes sannsynligvis også et gevinstpotensial i å effektivisere sektorens materiellrelaterte EBA. Det bør utredes modeller for forvaltning og finansiering av EBA som inneholder insentiver for effektiv arealutnyttelse og reduksjon i arealbehov.

Forsvarssjefen anbefaler å effektivisere styringen og ressursutnyttelsen innen forsyning (forenkling av verdikjeden), logistikkunderstøttelse (restrukturere og fornye), utdanning (opplæringsteknologi, simulatorbruk, videreutvikling av krigsskoler), styrkeproduksjon (felles rekruttskole, simulatorbruk) og HR. Innen alle områdene er det store muligheter for bedre ressursutnyttelse knyttet til samvirke med sivile institusjoner og privat næringsliv. En slik utvikling i rammen av totalforsvaret vil gi beredskapsmessige fordeler i tillegg til å sikre moderne og effektive løsninger.

Ved svensk og finsk NATO-medlemskap vil det åpne seg nye muligheter for modernisering og effektivisering, herunder økt samarbeid innenfor materiell, utdanning, vedlikehold og forsyning.

Forsvaret må utnytte ny teknologi til å skape fordeler. En modernisert IKT infrastruktur er en forutsetning for å kunne oppnå effektiviseringsgevinster knyttet til digitalisering og automatisering. Fremdriften på moderniseringen av IKT-porteføljen er usikker, men Forsvaret forventer å kunne realisere deler av moderniserings- og effektiviseringspotensial knyttet til digitalisering og automatisering i løpet av neste langtidsplanperiode.

I sum kan modernisering- og effektiviseringstiltak spille en avgjørende rolle i å fremme en bærekraftig utvikling av Forsvaret og legge grunnlag for en ressurseffektiv sektor som evner å fremskaffe kosteffektive løsninger og skape økt operativ evne.

Organisering og styring

Forsvaret bør være organisert og virke likt i fred, krise og krig. Forsvarssjefen leder Forsvaret gjennom 13 driftsenheter, som hver for seg har sine resultatmål og sitt budsjett. Forsvarets operasjoner ledes av Forsvarets operative hovedkvarter med underliggende taktiske styrkesjefer. Etterretningsbildet blir ivaretatt og formidlet av Etterretningstjenesten.

Den daglige styringen og koordineringen av Forsvarets virksomhet tilligger Forsvarsstaben på vegne av forsvarssjefen.

Forsvarets operative hovedkvarter skal ha et helhetlig ansvar for Forsvarets operasjoner i Norge og i utlandet. Operasjonene skal ledes etter strategiske føringer fra forsvarssjefen. Det fellesoperative hovedkvarteret skal være forsvarssjefens rådgiver innenfor militære operasjoner og bidra til utarbeidelse av strategiske råd for anvendelse av Forsvaret. Relasjonene til NATOs hovedkvarter ivaretas gjennom Militærmisjonen i Brussel.

Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, spesialstyrkene og Heimevernet bør ha et mer helhetlig ansvar enn de har i dag. Forsvarets baser og leire driftes for eksempel av flere ulike aktører der rolle, ansvar og myndighet er fragmentert. For å legge til rette for mer effektiv drift og operasjoner, bør hovedbrukeren få et helhetlig ansvar for aktiviteten tilknyttet basen. For eksempel bør Luftforsvaret få et helhetlig ansvar for flystasjonene de opererer fra.

Støttestrukturen må organiseres på en måte som er bedre tilpasset de operative styrkenes behov. Samtidig må organiseringen, støttet av moderne teknologiske løsninger og rasjonelle prosesser, sikre at ressursene som tildeles og bevilges forsvarssektoren utnyttes effektivt. Forsvaret må legge til rette for effektiv forvaltning uten at det går på bekostning av strukturens reaksjonsevne og robusthet. Forsvaret har et pågående program som ser på moderniserings- og effektiviseringstiltak. I rammen av programmet vurderes det hvordan støttestrukturen bør organiseres og styres. Vurderingen var ikke ferdigstilt da dette rådet ble levert, så forsvarssjefen vil komme tilbake til dette i arbeidet med den kommende langtidsplanen. Moderniseringen vil bidra til å tydeliggjøre roller, ansvar og myndighet, forenkle Forsvarets prosesser og redusere fragmentering ved å justere antall aktører involvert i felles- og støttefunksjoner. Leveranser vil bli standardisert slik at den samlede ressursbruken reduseres. Forenkling og standardisering vil gi rom for å tilpasse Forsvarets organisasjon, herunder staber og støttestruktur.

Parallelt har Forsvarsdepartementet i rammen av regjeringens tillitsreform besluttet å iverksette endringer i styringen og innretningen av sektoren slik at Norge kan få mer forsvarsevne ut av de ressursene som er tilgjengelig. De pågående prosessene vil påvirke organiseringen av og styringen i Forsvaret. Forsvarssjefen har identifisert et mulig potensial for å omorganisere og redusere antall driftsenheter, samtidig som prinsippet likhet i fred, krise og krig i større grad blir ivaretatt. Når dette rådet gis er det for tidlig å forskuttere antall driftsenheter og en fremtidig innretning av staber og støttestruktur. Forsvarssjefen vil derfor komme tilbake til dette i arbeidet med den kommende langtidsplanen.

Forsvarssjefen ser at navnsetting av Forsvarets avdelinger og ledelsessentre i varierende grad kommuniserer enhetens funksjon og oppgave. Forsvarssjefen bør gis rom til å fastsette benevnelsen av sine enheter og avdelinger. En løsning kan være at besluttende myndigheter beskriver kapabiliteter fremfor strukturnavn i langtidsplaner slik tilfellet er i dag.