I november 2022 ba regjeringen forsvarssjefen om hans anbefaling for hvordan Forsvaret bør se ut fremover. Dette er forsvarssjefens fagmilitære råd.
Verden og teknologien er i rivende utvikling. Det samme er sikkerhetssituasjonen rundt oss. Det stiller nye krav til Forsvaret og veien videre. I sitt fagmilitære råd (FMR) kommer forsvarssjefen med sine anbefalinger til hvordan Forsvaret bør utvikles i årene fremover. Her kan du lese hele rådet.
Forsvarssjefen anbefaler en utvikling i tråd med følgende fokusområder, listet ut ifra innbyrdes viktighet:
▪ Utbedre svakheter ved dagens struktur
▪ Maritim overflatestruktur
▪ Luftvern
▪ Langtrekkende presisjonsvåpen
▪ Øke Forsvarets volum
For å legge til rette for at Forsvarets eksisterende og allerede vedtatte strukturelementer kan oppnå tilfredsstillende operativ evne, anbefaler forsvarssjefen i dette fokusområdet tiltak som bidrar til å utbedre identifiserte svakheter ved strukturen med vekt på følgende områder:
▪ Fylle strukturen med tilstrekkelig kompetanse og personell.
▪ Sørge for at EBA tilfredsstiller krav til forsvarlige bo- og arbeidsforhold til personellet.
▪ Øke materiell- og ammunisjonsbeholdninger.
▪ Modernisere og effektivisere Forsvarets IKT.
Fra syv fartøysklasser til to standardfartøy. Forsvarssjefen anbefaler å erstatte Sjøforsvarets aldrende overflatestruktur og redusere variantbredden i løpet av de neste tiårene. Foruten nye fregatter vil den øvrige maritime overflatestrukturen bygges opp omkring to størrelser av standardfartøy.
Norges store havområder, lange kystlinje og betydelige økonomiske interesser i maritim sektor gjør det nødvendig å utvikle Forsvarets evne til å håndtere aktivitet som truer og utfordrer nasjonale interesser både under vann, på overflaten og i luften.
Russland har sin viktigste marinebase på Kolahalvøya og utvikler moderne, stillegående og slagkraftige ubåter. Evne til antiubåtkrigføring, i samvirke med allierte, spesielt USA og Storbritannia, er derfor en prioritert kapabilitet også i fremtiden.
Først anbefaler forsvarssjefen å øke volumet i Forsvarets eksisterende luftvern med kort og mellomlang rekkevidde slik at det kan beskyttesivile og militære områder samtidig, for så å investere i nye luftvernsystemer med lang rekkevidde som også kan forsvare mot ballistiske missiler. Styrkingen bør skje i rammen av dagens NASAMS-system og eksisterende planer der det er mulig. Deler av luftvernet bør baseres på en mobiliseringsordning.
Deretter anbefaler forsvarssjefen å etablere lagdelt luftvern for landstyrkene. Både Brigade Nord og Finnmark landforsvar bør være oppsatt med luftvern med kort rekkevidde som også har effekt mot droner. I tillegg anbefales det å etablere en luftvernbataljon i Hæren som i rammen av NASAMS-systemet har luftvern med kort, middels og lang rekkevidde. Deler av luftvernet bør baseres på en mobiliseringsordning.
Forsvaret må ha evne til å påvirke en motstander med et bredt spekter av virkemidler. Mulighet til å slå tilbake blir særlig viktig i kamp mot en motstander som opererer flere typer langtrekkende våpensystem.
For å styrke evnen til å påføre en motstander tap, anbefaler forsvarssjefen å øke Forsvarets evne til langtrekkende presisjonsild i alle domener.
Forsvarets volum bør økes i alle domener for å styrke kampkraften og legge til rette for effektive fellesoperasjoner, utover styrkingen beskrevet i de andre fokusområdene. Økt volum gir mulighet til å kraftsamle styrker mot de viktigste oppgavene og evne til å operere i flere områder samtidig, både ute og hjemme. Større volum gir også Forsvaret nødvendig utholdenhet til å holde operasjoner av både lav og høy intensitet gående over tid.
Innenfor fokusområdet bør tiltak som øker Forsvarets evne til situasjonsforståelse, kommando og kontroll, ildkraft og mobilitet, vektlegges. Forsvarssjefen anbefaler derfor at følgende tiltak prioriteres avhengig av de tildelte økonomiske rammene: styrking av elementer innenfor helhetlig etterretning, elementer innenfor cyber- og romdomenet, anskaffelse av nye helikoptre, øke antall ubåter, etablering av en mobiliserbar brigade og styrking av luftvarslingskjeden. I tillegg skisserer fokusområdet ytterligere forslag som bør realiseres forutsatt et økonomisk handlingsrom.
