
IFS Insights: Maritim kontraterror
Håndteringen av et terrorangrep er særdeles kompleks, og Forsvaret kan bli et aktuelt verktøy for å gjenopprette normalsituasjonen.

De grufulle terrorangrepene i Oslo og på Utøya sommeren 2011 står igjen blant de mørkeste øyeblikk i nasjonens historie i fredstid.
Se for deg noe lignende som skjer på en oljeplattform i Nordsjøen, eller om bord på en fullbooket danskeferge med 2600 oppredde sengeplasser som seiler ut Oslofjorden.
Flere terrorister, med eksplosiver og store mengder ammunisjon, som også fremsetter krav om politisk handling. Norge som nasjon står i et surrealistisk dilemma.
Håndteringen av en slik situasjon er særdeles kompleks, og Forsvaret kan bli et aktuelt verktøy for å gjenopprette normalsituasjonen.
Hovedpunkter
- Etter at den nye instruksen for Forsvarets bistand til politiet trådte i kraft i 2017, har den operative gjennomføringen av maritime kontraterroroperasjoner (MKT) blitt mer effektiv. Avbyråkratiseringen av bistandsanmodninger er sterkt medvirkende til dette.
- Instruksen åpner for en tidlig innsetting av system kontraterror. Det er avgjørende for å utnytte denne betydelige ressursen best mulig ut fra helhetlige politiske og samfunnsmessige hensyn.
- Den nye instruksens klare forventning om at alle tiltak som bedrer samarbeidet skal treffes, har bidratt til økt gjensidig kunnskap og forståelse i politiet og Forsvaret av hverandres ressurser og behov, og da særlig knyttet til MKT. Instruksens vekt på handlingsplikt er kjernepunktet i dette.
- Et gjenstående spørsmål er om forhåndsgitte terskeldefinisjoner etter britisk modell – altså knyttet til terrorangrepets omfang – ytterligere kunne avklart ansvarsforholdene innenfor MKT. Mye tilsier at det er behov for å videreutvikle et nasjonalt kontraterrorsystem med klare terskler og responstider.