– Troverdig beredskap forebygger krig
Heimevernets fremste oppgave er å forsvare landet om det skulle bli krig. Troverdig beredskap for Heimevernet, Forsvaret og NATO handler om å forhindre at det blir krig, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen satte fire prioriteter for Forsvaret da han tiltrådte i fjor høst: Forsvarets verdier, beredskap, evne til samvirke og utvikling. I beredskapsåret 2021 skal Forsvaret levere i forhold til det som forventes, sier Kristoffersen.
–Forsvaret er en beredskapsorganisasjon og det forventes at vi leverer på operativ evne. Det er dette vi blir målt på hvert år når vi rapporterer til Stortinget, sier han. I det landet står i en pandemi mener han tidspunktet egner seg godt for å få Forsvaret beredskapsklart.
–Vi bruker anledningen nå under pandemien og i et år uten en stor øvelse til å prioritere beredskapen vår. Beredskap er grunnleggende viktig for vår operative evne, sier han.
Både i forrige og inneværende langtidsplan ligger det en satsing i få bygget opp grunnberedskapen til Forsvaret gjennom vedlikehold, innkjøp av reservedeler og lagre for etterforsyning.
Beredskap i forhold til hva?
Norge vil bli overrasket igjen, sier Kristoffersen. Dertil viser all historie det. 9. april, Berlinmurens fall, borgerkrigen i Jugoslavia, 11. september, 22. juli og nå Covid-19 er alle eksempler der Norge og verden mer eller mindre ble overrasket.
For ti år siden påpekte 22. juli-kommisjonen i sin rapport at organisasjonskart, planer og øvelser i seg selv ikke er nok for å bygge god beredskap. Den konkluderte blant annet med at evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser hadde vært for liten. I tillegg hadde evnen til å gjennomføre det man hadde bestemt seg for, og til å bruke planene vært for svak. Rapporten beskrev riktignok svikt på flere plan i den sivile beredskapen, men bevisstgjorde hele befolkningen på hvor viktig arbeidet med beredskap er. Dette satte også krav til Forsvaret.
–Vi blir målt på operative krav. Det vil blant annet si hvor lang tid det tar for Forsvaret å komme seg fra «beredskapsklar» til «klar». Denne tiden må være kortest mulig og vi må ha den utholdenheten som forventes av oss, sier Kristoffersen. Konkret for Heimevernet handler det om tiden det tar fra man kaller inn soldatene til de står klare til å løse oppdrag.
I Heimevernet har vi sett at den tiden kan være veldig kort. Alarmøvelser har vist at soldatene kan være på sitt oppsettingssted veldig kjapt. Dette krever imidlertid at vi har utstyret, personellet og kompetansen til stede, sier han.
Det uforutsette
I stort defineres beredskap med å være forberedt. Vi må forberede tiltak for å unngå, begrense eller håndtere uønskede hendelser på best mulig måte. Kristoffersen sier dagens trusselbilde er sammensatt, men at det farligste scenarioet med en territoriell krig heldigvis også er den minst sannsynlige.
–Vi skal selvfølgelig trene på å motstå det, men vi må også evne å trene på det uforutsette. Det er en forventing om at Heimevernet bistår når kriser inntreffer. Vi har sett det under pandemien og vi så det etter leirskredet på Gjerdrum. Heimevernet skal trene på det militære oppdraget, men det gjør også at de kan settes inn raskt inn annen type bistand, sier han.
Beredskapen er blitt bedre
Forsvarsjefen er klar på at beredskapen i Heimevernet er mye bedre nå enn for 6-7 år tilbake. Som tidligere sjef HV var han klar på at HV skulle bli beredskapsklart i løpet av jubileumsåret 2021. Det mener han fortsatt.
–Heimevernet er ikke helt i mål ennå, men det er lagt ned mye godt arbeid over tid for å få dette til. Det gjenstår bare noen små knepp, så er HV der de skal være. Samtidig er det i Heimevernet dette er lettest å få til nettopp fordi forståelsen for og bevisstheten rundt beredskap har vært der lenge, sier han.
