– Vi var naive i starten
Redaktør i faktisk.no Kristoffer Egeberg ble overrasket over hvor godt fotfeste spredning av desinformasjon og falske nyheter hadde fått i Norge da de lanserte nettstedet for fem år siden.
Saken er fra heimevernsblad nr. 2 2022
Nei, Russland angriper ikke amerikanske laboratorier i Ukraina. Nei, vindturbiner produserer ikke strøm bare 4 av 12 måneder i året. Nei, MDG vil ikke forby vedfyring. Nei, det har ikke dødd flere av korona-vaksinen enn av covid-19. Nei, Vinmonopolet skal ikke selge Smirnoff-Is.
En rask scroll på faktasjekksidene til nettstedet faktisk.no kan gjøre noen og enhver av oss forlegne. Sjansen for at du kjenner igjen saker fra nyhetsbildet er relativt stor. Saker du godtok som sanne, men som ikke stemmer eller i beste fall er unøyaktige. Noen saker er uskyldige nok og grenser mot rampestreker, mens andre er forsøk på bevisst villedning av befolkningen.
Etter en oppsiktsvekkende valgkamp ble Donald Trump innsatt som ny president i USA, britene bestemte seg for å forlate EU og Språkrådet valgte «falske nyheter» til årets ord. I mars 2017 kunne vi lese at «VG, Dagbladet og NRK går sammen for å ta knekken på falske nyheter». TV 2 ble også med, og Faktisk.no ble lansert 5. juli – akkurat i tide til stortingsvalget.
Sant og usant
At fire konkurrerende mediehus i Norge inngikk et slikt samarbeid, ble sett på som både historisk og unikt for fem år siden. Siden den gang har også Polaris Media og Amedia blitt med på eiersiden med lokalaviser over hele landet. Hundre – om ikke tusenvis av små og store saker, artikler og påstander er blitt faktasjekket siden den gang. Noen har vist seg å være sanne, andre det reneste sludder. Imidlertid er oppdraget det samme nå som da. Faktisk.no skal motvirke bevisst eller ubevisst feilinformasjon, faktasjekke sannhetsgehalten i det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter. I planleggingen og oppstarten for fem år siden trodde redaktør Kristoffer Egeberg at desinformasjon og falske nyheter var noe andre land slet med. Det ble en vekker.
– Vi var nok litt naive i starten. Falske nyheter, løgnfabrikker og desinformasjon var noe vi forbandt med andre land. Det vi fant ut var at dette for lengst hadde slått rot og spredt om seg i Norge, sier han.
Svindel og propaganda
Egeberg og hans kolleger oppdaget etter hvert at det var regelrette løgnfabrikker også her hjemme. I 2018 avdekket de et nettverk av slike «fabrikker» i Norge. Flere nettsteder som hadde tilforlatelige navn som dagmagasinet.com, aftenstidende.com og norsknaturinformatikk.com regelrett spydde ut oppsiktsvekkende artikler som la seg til i nyhetsstrømmen.
– Det disse sidene gjorde var å spre falske nyheter på sosiale medier som ble en del av nyhetsbildet. Det var gjerne i betente og kontroversielle debatter som innvandring og klima der temperaturen allerede var høy. Det var falske saker som spilte på følelser og bidro til enormt engasjement og spredning. Motivet her var altså penger. Jo flere klikk, dess mer penger, sier Egeberg.
Egeberg sier det er tre områder som peker seg ut i Norge der de ser at folk blir lurt. Det første er som nevnt løgnfabrikkene der motivet er å få deg til å klikke slik at avsenderen tjener penger. Den andre kategorien som lurer mange nordmenn er ren svindel, sier han.
– Dette er noe vi utsettes for hver eneste dag. Et godt eksempel på det er alle som nå prøver å selge deg bitcoin. De fleste har vel sett annonsene der kjendiser står frem og forteller at de har tjent millioner på handel med bitcoin og de nå er klare for å «dele hemmeligheten» med deg. Det er urovekkende mange som blir lokket inn i dette og svindles for hundretusenvis av kroner, sier Egeberg.
En kjent fremgangsmåte er at det lages falske nettsider som minner om nettsidene til de største mediene her i landet. Artiklene inneholder gjerne en kjendis som forteller om hvor mye penger hun eller han har tjent på dette. Ettersom dette ser ut som en troverdig avisartikkel, klikker du deg inn og blir lurt.
– Dette er noe vi utsettes for hver eneste dag.
Kristoffer Egeberg
– Effekten og ringvirkning av slik svindel går også utover at de tømmer bankkontoen. Pengene er borte, og banken kan ikke gjøre noe med det. Du har selv godkjent å gi penger. Du mister tilliten til banksystemet. Politiet henlegger saken fordi pengene er ute av landet for lengst. Du mister tilliten til politiet. Du ringer og kjefter på Aftenposten, fordi det var tross alt de som skrev dette. Du mister tilliten til mediene. Så effekten av en slik svindel er enorm, sier han.
Sprer seg raskt
Den tredje kategorien er desinformasjon på nettet som er ment for å påvirke folks vilje og oppfatning av virkeligheten. Egeberg sier det finnes flere norske nettsider som deler saker fra blant annet Russland. Saker som er åpenbart propaganda og uriktige.
– Vi har hatt en sak som skapte en del debatt. Det var nettstedet steigan.no som er en stor spreder av russisk propaganda. Det er det også enkeltgrupper og store aktører som er. Vi ser en økt spredning av konspirasjonsteorier om for eksempel Koronasykdom, vaksiner og 5G-teknologi. De er ikke mange, men de er ekstremt energiske og slik får de spredning og klikk, sier Egeberg.
En studie fra 2018 utført av Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA viser at falske nyheter sprer seg seks ganger så fort som en sak som er sann og at det er 70 prosent større sjanse for en falsk nyhet å bli re-tweetet enn en sann sak. Sosiale medier bruker algoritmer som er engasjementsdrevet. Algoritmen greier derimot ikke å skille mellom godt eller dårlig innhold, men bare hva som skaper engasjement og ikke. Problemet oppstår når algoritmen promoterer innhold som er falskt.
Ikke immune
Egeberg sier norske medier ikke er immune mot de kreftene som er i sving for å påvirke nordmenn. Om det dreier seg om løgnfabrikker, svindelforsøk eller propaganda sier han de fleste mediene i Norge på ett eller annet tidspunkt har sitert og videreformidlet saker som har vist seg å være høyst tvilsomme.
– Men vegen inn til en del alternative medier der filteret er litt dårligere, er jo kortere. Og det finnes jo miljøer i Norge som er mer mottakelig for propaganda og konspirasjonsteorier.
– Her er det en konflikt som vekker følelser i folk.
Kristoffer Egeberg
– Hvilke kriterier avgjør om dere starter en faktasjekk?
– Det er flere ting, men vi ser først på viralitet. Altså hvor mye sprer denne saken seg og hvor stor denne saken mulig kan bli. Vi ønsker jo å ta det så tidlig som mulig om det skulle vise seg å ikke stemme. I tillegg ser vi på viktighet og aktualitet. Her er ikke antall likes så interessant, men antall sinnafjes kan være det. Det betyr at her er det en konflikt som vekker følelser i folk. Så ser vi selvfølgelig på de store sakene i de største mediene. For oss handler det like mye om å publisere ting som viser seg å være sanne.
Dreper vindmøller ørn? Ja, de gjør det. Er Tesla mer skadelig for miljøet enn en dieselbil? Nei, det er den ikke. Slike saker setter jo fyr på sosiale medier og er interessante for oss å finne ut av, sier Egeberg.
