En vilje som bor i oss alle
Gjert Grave har vært mentalt godt forberedt på de fleste operasjoner han har deltatt i, men da terroren traff her hjemme for snart 11 år siden var han ikke det. Hva vil det egentlig si å være klar til strid?
«10 stykker er skutt, 20, 30». Meldingene spesialsoldatene får i bilen på veg sørover fra Rena er ikke til å fatte. En stor eksplosjon har tatt liv i regjeringskvartalet. I tillegg kommer det meldinger om skyting på Utøya.
Bare timer tidligere befant han seg på ferie i Nord-Norge sammen med kona og to små barn. Da de første meldingene kom om det som utspilte seg i Oslo, måtte han komme seg hjem så fort som mulig. På flyplassen møte han flere kollegaer som også var på ferie akkurat da. De fikk omsider et fly sørover for å komme seg til basen på Rena. Vel fremme fikk de umiddelbart beskjed om å pakke og gjøre seg klar.
– Utstyret lå allerede klart så vi lastet opp i bilen og satte kursen sørover uten å vite hva som ventet. Det eneste vi visste da var det vi hørte over sambandet, sier Gjert Grave.
En regntung julidag for snart 11 år siden traff terroren Norge. Da hadde operatørene i Forsvarets spesialkommando vært på bakken i Afghanistan og Irak i nesten ti år allerede og var ikke ukjente med hva terror og krig kan gjøre med land og folk. Gjert hadde sju år bak seg som operatør, med erfaring fra flere lange deployeringer til krigsrammede områder. Dette var oppdrag de var godt forberedt på gjennom systematisk og detaljert trening hjemme.
Ute i operasjonsområdet kunne de norske soldatene som oftest velge tid og sted med planlegging ned til minste detalj. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene. Ofte tok det dager og uker å gjøre seg klar til én operasjon. Men det var altså der, i bilen på veg sørover, sent på ettermiddagen 22. juli 2011, Gjert fikk en følelse han aldri tidligere hadde kjent på. Mer om det til slutt i artikkelen.
Fra sivil til militær
Med krigen i Ukraina er ikke lenger tanken på krig fjern og uvirkelig. Norges nabo i øst har nå vist både vilje og evne til å bruke militærmakt mot en fredelig nasjon. Hva gjør det med oss? La det være sagt – trusselnivået i Norge er uendret og det er ingenting som tilsier at det skal skje noe her hjemme. Derimot har ting rykket nærmere i folks bevissthet og for soldater i Forsvaret betyr det noe.
I dag er Gjert Grave sjefssersjant i Heimevernet og den soldaten i Norge med flest stridsdekorasjoner. Han lener seg på 24 års erfaring når han forklarer hvor viktig det er for alle å være klare når det kreves.
– For meg handler «klar til strid» om at alt må være klart. Da er du forberedt både materielt og mentalt. Da har du gjort forberedelsene. Du har sjekket at utstyret er klart og at du er mentalt påskrudd for å gjøre den jobben du er satt til å gjøre, sier han.
– Hva med heimevernssoldaten som er inne til trening noen dager hvert år?
– Det har jeg sett selv og er nok en av de største utfordringene heimevernssoldaten har. Det å skru om fokuset fra sivilt til militært – å kunne være klar til strid på kort varsel. Der har vi som er inne til daglig et stort ansvar. Ikke minst setter det krav til hvordan vi legger opp årlig trening slik at det blir en operativ arena i stedet for en oppsetningsbasert prosedyre. Der du skyter for å bli bedre til å skyte og ikke bare sjekker at våpenet fungerer. Soldatene må også vite og forstå hvorfor det er viktig å trene på disse ferdighetene. Det kan være krevende når du kommer rett fra det sivile. Du skal skru av og på i løpet av noen dager, sier han.
Gjert Grave mener du kan forberede deg bedre hvis du prøver å være litt soldat hele tiden. Selv om han har bakgrunn som profesjonell heltidssoldat, gjelder de samme tingene for alle andre i Forsvaret.
– Det er gjerne de enkle tingene det dreier seg om. For eksempel at du vet hvor utstyret ditt ligger slik at du ikke må begynne å lete etter det. Hvis du skal være borte over lengre tid må det også gjøres noen avklaringer hjemme. Familielivet fortsetter jo selv om du er borte, sier han.
Mentalt klar
Hvordan forbereder du som heimevernssoldat deg mentalt på det utenkelige – kan man forberede seg på det? Svaret er ifølge Grave, ja-isj. Stridsdrill ALFA - en materiell sjekkliste kan ikke forberede deg på den usikkerheten og frykten som naturlig kommer av krig. Derimot handler det om å være så forberedt som mulig – også i hodet.
For meg handler det om at du er forberedt og trent i de oppgavene du er satt til å løse.
Sjefssersjant Gjert Grave
– I ytterste konsekvens kan du bli lenge borte. Har du snakket med familien og arbeidsgiveren din om dette? Hvis disse tingene er avklart på forhånd gir det deg færre bekymringer og gjør deg mer klar til å løse andre oppgaver, sier Gjert og legger til:
– Selv har jeg satt driften av AS Grave ut til kona. Jeg har for eksempel ingenting med familieøkonomien å gjøre. Jeg har vært så mye borte i jobben disse årene at om jeg skulle begynne å blande meg inn igjen i dette nå, tror jeg det hadde blitt dårlig stemning, smiler han.
Derimot anbefaler han alle om å reflektere rundt hva det vil si å være en del av Heimevernet sammen med familien.
– Det er dessverre blitt aktualisert med krigen i Ukraina. Vi ser hvor fort det kan snu fra fred til krig. Jeg mener det er realt overfor familie og arbeidsgiver å snakke om hva det vil si å være en del av Heimevernet og hvilke konsekvenser det kan ha. Det er mentalhygiene å ha gjort disse forberedelsene og ikke må begynne med det når det plutselig haster.
Grave tror også bevisstheten rundt disse temaene er større nå som det er krig i Europa. Ting blir nært og folk blir bekymret over bildene i TV-reportasjer og det det skrives om i avisene.
Vi som jobber i Forsvaret har jo tilgang til informasjon som de sivile og soldater i områdestrukturen ikke har. Jeg merker at flere av mine sivile venner er bekymret på en helt annen måte enn jeg er. Noen er redde for å sende sine sønner og døtre i førstegangstjeneste for eksempel. Ting har rykket nærmere og folk er nok mer bekymret nå, sier han.
Effektiv trening
Gjert Grave sier det er veldig viktig at offiserer og befal i Heimevernet planlegger med å få så mye som mulig ut av den treningstiden som er til rådighet. Han mener utviklingen er på veg i riktig retning.
– Vi har sikkert en del å gå på, men det er mer fokus på det nå enn det har vært. Når jeg er ute og besøker avdelingen ser jeg at det legges vekt på det operative. Så ønsker jeg at det skal bli enda mer operativ tenking og mer effektiv trening, men det er bra å se at det går riktig veg.
– Hvor viktig er det å trene årlig?
– Her er det forskjellige meninger, men en kort årlig trening er «klar til strid»-biten av det. Sjekk av våpen, at du har det utstyret du skal ha og har de samme folkene i laget ditt. Du blir vel neppe bedre soldat av det, men det blir en årlig sjekk. Skal du derimot bli en bedre soldat og mer mentalt forberedt og få trent på ferdighetene er det mengdetrening som gjelder, sier han.
Forsvarsvilje
Tilbake i bilen 22. juli 2011. Operatørene fra Forsvarets spesialkommando er på veg sørover og regner med at de vil få nærmere beskjed om oppdraget mens de sitter i bilen. All operativ erfaring til tross – dette er noe annet enn de har vært med på tidligere.
– Alle deployeringer til internasjonale operasjoner er du godt forberedt på. Du trener på det hver dag. I spesialstyrkene er det mengden trening som gjør at du får overskudd og føler deg komfortabel med oppgavene som venter. Du er mentalt forberedt på å gjøre en jobb.
– Men 22. juli var jeg ikke forberedt på. Jeg var i feriemodus og måtte skru om mentalt veldig fort. Det er noe heimevernssoldaten kanskje kan kjenne seg igjen i. Nå gjorde vi oss klar til å gjennomføre operasjoner i Norge og det føltes helt annerledes enn det jeg hadde følt på tidligere. Det gjorde noe med meg og jeg fikk en helt annen tilnærming til situasjonen enn jeg hadde hatt tidligere. Jeg følte på en innbitthet om at dette måtte vi bare få løst så fort som mulig. Etter hvert fikk vi melding om at politiet var satt inn og vi kjørte videre til Rygge og var i beredskap inntil ting ble mer avklart. Men den dagen fikk jeg kjenne på min egen forsvarsvilje, en vilje som jeg tror bor i oss alle om det skulle bli alvor, sier han.
