Alltid beredt

Bruken av førstegangstjeneste

Ledende menig Håkon Mudenia er nyinnrullert i Heimevernet og tjenestegjorde som troppsassistent i 2. bataljon på Skjold i Troms under førstegangstjenesten. Han regner med å få en liknende stilling i Heimevernet.

– Med en så profesjonell utdanning jeg og andre i førstegangstjenesten får, tror jeg Heimevernet er godt forberedt for fremtiden, poengterer Mudenia. 

Å være beredt

Det Millang legger i begrepet «beredskap» er å planlegge nok til at man ikke blir overrasket.

– Det er viktig å planlegge selv om ikke ting blir helt etter planen. Man skal ha gjort seg opp en formening om hva det er man skal gjøre, forteller sersjanten.

– Å være beredt på å sikre befolkningen vår er veldig viktig for meg. Og selv om jeg er en nesten forsvinnende liten brikke i det, tar jeg min del seriøst. Selve oppdraget er ikke hovedpoenget, det er det å alltid holde fast på gjennomføringen, mener Millang.

Han mener man løser oppdraget så godt som mulig med at laget er klart, man har tillit til ledelsen og folkene rundt seg.

I hverdagen, hvor man tar alt fra rennende vann til tilnærmet gratis helsehjelp for gitt, ønsker han å være en som gjør en forskjell og bidrar. Han vil være en del av løsningen, ikke problemet.

– En del av Heimevernets fordel er at vi stiller med kjennskap til lokale forhold. Under løsning av grenseoppdraget har temperaturen vært nede på 38 minusgrader og da er det en fordel at vi har levd i dette klimaet hele livet. Forsvarets utstyr hjelper, forteller Mudenia.

Grenseoppdraget

– Grenseoppdraget er mitt første møte med HV og jeg visste ikke hva jeg gikk til før vi møtte opp i garnisonen og fikk briefing. Jeg tenkte dette ble et oppdrag hvor jeg kunne bli kjent med organisasjonen, forteller ledende menig Mudenia.

– Da oppdraget kom var jeg rustet og klar. Jeg tok faktisk kontakt selv med heimevernsdistriktet for å tilby hjelp og ledet det første laget på grensen, bemerker Millang fra HV-14.

– Det er viktig å se helheten i hvorfor vi gjør dette og hvilken brikke akkurat du som HV-soldat spiller på grensen. For at jeg skal kunne løse oppdraget er det mange andre sivile i nærsamfunnet som gjør en innsats, blant annet arbeidsgiver, legger sersjanten til.  

– Det er bra Heimevernet blir brukt til krisehåndtering. Med krisetrening vil Heimevernet være rustet til eventuelle krigshandlinger, selv om sannsynligheten er liten for at det skjer, fastslår Aleksander Millang.

Millang mener han er beredskapsklar takket være ledelsen både på distriktsnivå og områdenivå. 

– HV-14 er drevet av dyktige ledere, både de som har vanlige jobber på siden og de som jobber fulltid. Jeg vil blant annet hedre områdesjef kaptein Morten Myrvang som jobber hardt for å skape et område som er beredskapsklar, er stolt over området sitt og kjenner en tilhørighet for området han er en del av, sier Millang.

– Jeg opplever at soldatene trener for lite, og det å sende ut godt over halve området mitt på grensen er en kvalitativ trening. Oppdraget har skapt et helt annet HV-område der både samholdet og forståelsen på hva vi holder på med er blitt bedre, forteller Myrvang, områdesjef i HV-14.

Samhold

Millang har stått på grensa fire ganger og vært lagfører for fire forskjellige lag.

– Samholdet på grensa blir bare bedre og bedre. Lederstilen tilpasses ut i fra hvem man er med. Det er givende å tjenestegjøre med så mange forskjellige, men likevel ha ansvar for det samme oppdraget, fastslår Millang.

– Jeg blir utrolig stolt over å være en del av et samfunn som sammen bidrar til at vi skal overvinne krisen pandemien har gitt, konstaterer Millang. 

– Det å stå sammen som en beredskapsorganisasjon fungerer veldig greit. Vi HV-soldatene har et godt samarbeid med politiet. Heimevernsområdet mitt prøver på fast makker så langt det er mulig. Jeg har hatt tre forskjellige makkere og det har gått veldig fint. Alle er motiverte og klar til å gjøre denne jobben, forteller Mudenia som står på grensen til Finland.

Kommunikasjon

Aleksander Millang i HV-14 jobber innenfor digitalisering og kommunikasjon i det sivile. Det er mer bruk for denne kunnskapen i Heimevernet nå enn før, da trusselbildet er blitt mer digitalt

– Da covid-19 kom og jeg ble sendt på grensa var store deler av befolkningen redde fordi de ikke viste hva pandemien innebar og ikke minst signaleffekten av Heimevernet på grensa. De var kanskje sinte fordi de ble stoppet av oss, men da var det viktig å ta seg god tid til å snakke med dem og forklare at Heimevernet er en trygghet, forklarer Aleksander Millang.

– Heimevernets egenart er lokalkunnskapen. Mange pendlere som passerer grensa fra Finland til Norge snakker ikke norsk. Fordelen med så mange samiske soldater i heimevernsområdet mitt er at de kan kommunisere med de på samisk, avslutter Mudenia