Forsvarer sin lille del av landet
Heimevernets rolle i en nasjonal krise er de siste tre årene blitt klar for de aller fleste. Samtidig har soldatene trent mer enn på mange år.
Saken er fra heimevernsblad nr. 3 2022
Klarer soldater som møtes noen få dager hvert år å skape et fellesskap og samhold i treningene og oppdragsløsningen?
I år har Heimevernet nær doblet antall treningsdager i forhold til foregående år. De siste tre årene har Heimevernet bistått under pandemien, leirskredet og ved
gassanleggene på Vestlandet. En av de som har vært inne til trening i høst er Truls Pedersen. Han er 26 år gammel, student og heimevernssoldat i Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16 (HV-16). Under høstens trening har han vært instruktør, drukket kaffe, hatt patruljetjeneste og lengtet litt hjem i ny og ne. Til vanlig bor og studerer han i Tromsø.
– Ettersom jeg er student kunne jeg fått utsettelse om jeg hadde søkt, men det passer jo sjeldent uansett, og det er bare en uke. Da leser jeg bare litt mer før og etter, smiler han.
I år har han kjent litt ekstra på det å være soldat når et europeisk land er i krig.
– Spesielt nå om dagen kjenner jeg på hvor viktig det er at vi har et heimevern som trener hvert år. Skulle det bli alvor her hjemme, har vi en viktig oppgave, og da er det veldig godt å vite at vi fungerer sammen, sier han.
Motivasjon
Men er det mulig å skape godt samhold når man kun møtes én gang i året?
– Det rare er at det er mulig. Det er det samme laget som møtes, og både samhold og treningsbiten blir bedre når du får øvd med de samme, selv om det bare er én gang i året. Det blir en sammensveiset gruppe der alle har sin rolle både militært og sosialt, forteller han.
Truls sier medsoldatenes innstilling er viktig for samholdet, og for om det blir en bra trening.
– Vi gjør det beste ut av det. Om folk er motiverte og kommer inn med en positiv holdning, da blir det mer givende, men også mye artigere å være på trening, sier han.
Truls innser at han kommer til å være heimevernssoldat i mange år framover. Sammen med laget sitt skal han fortsette å passe på en liten bit av Norge.
– Heimevernet er deg og meg. Skulle det behøves må alle bidra, og det er viktig, mener han.
Verneplikt
Sjef HV-16, oberst Bjørnar Eriksen, understreker alvoret som ligger i verneplikten.
– Forsvaret av Norge er ikke frivillig. Skal HV opprettholde sin operative evne, er vi avhengige av at den enkelte soldat møter på øvelse, oppdaterer sine militære ferdigheter og bygger samhold med laget.
– Samhold er helt avgjørende for å lykkes som lag, tropp og område.
Bjørnar Eriksen
– Du må kunne stole på makkeren din, og da må man trene sammen. Samholdet, på lik linje med de militære ferdighetene, er nødt til å trenes opp, for så å vedlikeholdes, forklarer han.
Eriksen sier det er lett å glemme hvorfor vi trener.
– Dagens sikkerhetspolitiske situasjon er en påminnelse for hele heimevernsstrukturen om at vi har et ansvar om det kreves. Vi har den luksusen av å kunne trene sammen i fredstid, med varm kaffe på termosen og vissheten om at øvelsen snart er over. Vi har luksusen av å kunne trene for å bli bedre og mer beredt. Når vi trener sammen som lag og tropp, vet vi at vi sammen kan gjøre det vi må, når det gjelder, avslutter han.
