Samhold når det gjelder

«Erling» mener ledere på alle nivå må ansvarliggjøres i dette arbeidet. 

– Som avdeling må vi være bevisst hvordan vi forholder oss til begreper som kultur, miljø, tradisjoner og historie og legge til rette for det. En ting jeg oppfordrer til er å bygge sterke skvadronskulturer. Det vil også skape en god regimentskultur, sier han. 

Like viktig er det å forstå hvor sentrale og viktige disse begrepene er, mener han. Hvis man ikke er bevisst kan det like gjerne danne seg en ukultur. Man må sørge for å ha den riktige kulturen som bygger opp under det lederskapet sjefen ønsker å ha, mener «Erling».

Seleksjon

FSK har den mest omfattende seleksjonsprosessen i Forsvaret. Kandidatene går igjennom et krevende grovopptak som skal bestås med god margin. Deretter gjennomgår de et utdanningsår bare noen få kommer seg i gjennom. De som derimot klarer det, blir en del av en avdeling som setter oppdraget først og der kollegaer kjenner hverandre svært godt. «Erling» forteller at seleksjonen består av to ting.

– Det er selvfølgelig at de formelle kravene bestås. Det er en hel rekke med ulike tester, men det andre vi ser etter er de riktige holdningene, og de skal bevises.

– Du klarer ikke å bevise de riktige holdningene ved å kun å tenke på deg selv. Kandidatene er avhengige av å spille på både hverandres styrker og svakheter for å kunne bevise de holdningene vi er ute etter, forklarer han. 

Gjennom dette skapes det et sterkt samhold i utdanningstroppen. Også de som rekrutteres til stabs- og støttefunksjoner går igjennom et program der regimentets kultur og historie er en viktig del, for at disse også skal begynne å ta eierskap til avdelingens samhold. 

Trygghet

Flere av operatørene vi snakker med sier at samholdet er med på å skape en trygghet i skarpe situasjoner. «Petter» har til sammen 19 år i FSK og har kjent på hva samhold har å si for å kunne løse oppdrag.

– Det er jo basert på egne opplevelser, men jeg har mange ganger kjent på den enorme tryggheten i at det er akkurat disse folkene jeg er ute med. De jeg har trent med som er både kollegaer og mine nærmeste venner. Den vissheten er utrolig viktig for å klare å fokusere på oppgaven og ikke situasjonen. For situasjonen kan være kaotisk og uoversiktlig, sier han.

– Når får du testet samholdet? Spør «Erling» retorisk. Det er jo de gangene du opplever noe som ikke er normalt. Det kan være tap eller skade på personell, lange og harde oppdrag der du føler deg alene. Du er kanskje isolert langt unna nærmeste støtte. Da må du basere deg på makkeren, patruljen eller troppen din. Da kjenner du på viktigheten av samholdet.
– En annen måte å forstå begrepet samhold er å tenke på det engelske ordet «density» som betyr tetthet. Hvor hardt er materialet? Hvor mye ytre påvirkning tåler vi? Hvor mye friksjon klarer vi? spør han. 

Medbestemmelse

«Edvard» tilhører sambandstroppen og har vært en del av FSK i seks år. Han leder en støtteavdeling som bygger samhold gjennom å ha fullt fokus på de oppdragene de skal understøtte.

– Støtteskvadronene og kampskvadronene ser hverandre daglig og er gjensidig avhengig av hverandres kompetanse. Da sambandstroppen ble etablert for 11 år siden, var det klart hva oppdraget var. Det å ha et definert oppdrag setter til enhver tid retning for hva vi skal ha fokus på, som er å understøtte andre, forteller han. 

Et annet stikkord for å bygge godt samhold er medbestemmelse, sier de tre. Det er ikke bestandig sjefen tar avgjørelsene. 

– Det er jo avhengig av situasjonen, men når begynner du å involvere patruljemedlemmene og lar dem påvirke oppdragsløsningen? Vårt svar på det er fra start av. De som løser våre typer oppdrag må ha et sterkt eierforhold til det. Så det å ha med folk fra start er viktig, pluss at vi også er avhengig av å få fram alle alternativene, valgene og mulighetene. Flere hoder tenker bedre enn ett, stadfester «Erling».

– Jeg merker veldig stor forskjell på de periodene der vi har overskudd og tid til å gi god informasjon og situasjonsforståelse, og de periodene der vi ikke får gjort det. Vi i sambandstroppen er fagmennesker, men vi er helt avhengig av at hvert enkelt hode er vridd inn på det problemet vi skal løse for å få de beste løsningene.

– I evaluering og debrief etter oppdraget får alle komme med sine meninger, forteller «Petter». FSK er mindre hierarkisk enn andre avdelinger i Forsvaret.

– Vi har jo et veldig høyt kompetansenivå og løser avanserte oppdrag. Da må vi støtte oss på ekspertise. Det betyr at det ofte er de med best fagkompetanse i den aktuelle situasjonen som tar avgjørelsen der og da. Sjefen er alltid sjef, men ofte tas beslutningene av de med ekspertisen på området, forklarer «Petter».

FSK og Heimevernet

Så hvilke råd kan de gi til heimevernssoldater som bare treffer hverandre på årlig trening noen dager hvert år? Går det an å skape godt samhold med de forutsetningene?

– Jeg tenker det viktigste de gjør er å løse oppgaver sammen. Hadde jeg vært i den situasjonen og hatt den samme utfordringen ville det vært viktigere å skape et sterkt lag versus å få flest mulig eksperter, sier «Erling».

– Skape felles mestring med nok grad av utfordring. Om de lykkes med å løse tøffe oppdrag, skapes det en mer sammensveiset gruppe, sier «Edvard». 

– Det er også viktig å forstå hensikten og meningen med det de gjør. Når de samles er det nettverket som kommer sammen. De er ikke HV-soldater bare når de er inne til trening. De er det hele tiden. Det er viktig å forstå, avslutter «Petter».