Frivillig tilbake på grensa igjen

Heimevernet (HV) bidro med grensekontroll fra mars til juni tidligere i år. Nå er HV tilbake for å bistå politiet med økt grense- og personkontroll langs grensen mot Sverige i Innlandet, Trøndelag og Nordland.

En av de HV-soldatene som var med i forrige runde er Tom-Erik Larsen. Da områdesjefen hans i Ofoten HV-område i Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16) før helgen sendte ut tekstmelding om hvem som kunne stille opp til et nytt grenseoppdrag, var Larsen en av mange som svarte relativt kjapt at han kunne møte på kort varsel.

Tirsdag morgen var Larsen og hans medsoldater, sammen med politiet, igjen på plass på et vinterkledd Bjørnfjell i nord i Nordland fylke. 

– Jeg synes det gir mening å være med på dette oppdraget. Nå kan vi vise frem at HV kan brukes ved en nasjonal krise. Samtidig synes jeg det er spesielt å få være med på å bekjempe et farlig virus. Kanskje vi kan begrense smitten og dermed berge noens liv med å stå her på grensen, sier Larsen.

Motiverte soldater

Han får støtte fra områdesjef Tor Einar Olaussen.

– Det er meningsfullt å være tilbake på grensen. Dette er et samfunnsoppdrag og når politiet ber om støtte fra oss, så stiller vi opp. Da er vi med og bidrar til å bekjempe koronaviruset slik at vi kommer tilbake til et normalt samfunn igjen, sier kapteinen.

Områdesjefen sier han har godt motiverte soldater klar til innsats.

– Dette er voksne folk med erfaring. De takler oppdraget veldig godt. Både det militærfaglige, men også det sosiale og menneskelige som dette oppdraget består av. I tillegg skjønner de veldig godt hvorfor vi står her. Det er derfor vi blir brukt, sier Olaussen, som heller ikke vil undervurdere betydningen at for de fleste av soldatene er hjemstedet bare noen mil unna grensestasjonen på Bjørnfjell.

– Det er lokale folk som står og passer på sin egen teig og det er jo det Heimevernet handler om.

Ordner seg på hjemmebane

Tom-Erik Larsen meldte seg frivillig til oppdraget, men innrømmer at det ble en liten kabal å få til å gå opp på hjemmebane før han dro.

– Jeg driver et eget tømrerfirma og ble tatt litt på sengen da jeg fikk meldingen fra områdesjefen. Men det ordnet seg fordi jeg har flinke folk i bedriften som bidrar denne uka. For hun hjemme betyr selvsagt dette mer styr. Vi har tre barn og det er hun som må styre skuta når jeg er borte. Det går greit, blant annet fordi resten av storfamilien hjelper til, sier Larsen, og legger til:

– De skjønner hvorfor jeg er borte. At det er litt alvor i dette oppdraget.

– Da du startet i HV, hadde du trodd at du skulle ende opp en situasjon som dette?

– Nei, det hadde jeg ikke. Det tok lang tid fra jeg var ferdig i førstegangstjenesten til jeg ble kalt inn i HV. Da hadde jeg helt andre tanker rundt HV enn det jeg opplevde da jeg kom inn. Jeg er veldig glad for å være i HV-16 og synes de har et bra opplegg. Derfor har jeg fått et helt annet syn på HV de siste ti årene, og spesielt det siste året, fastslår Larsen.