Jeg trekker det tilbake. Husfarferie.

Dette leserinnlegget er fra heimevernsblad nr. 3 2023.

Heimevernsøvelse. Så kjipt, der kom innkallelsen.Passer så dårlig!

Det virker som om de planlegger ut ifra verst mulig tidspunkt for meg. Ungene er syke, og jeg er syk. Orker ikke! «Kan ikke du be om fri da, de må jo skjønne at du ikke kan la meg stå med alt mens du er ute i skogen og slapper av, tøyser, fjaser og leker krig.»

Bortsett fra...de leker jo ikke krig. De forbereder seg på å være i stand til og være klar for et angrep. De øver på å forsvare, beskytte og redde ditt og barna dine sine liv. Ikke minst øver de på å ha best mulig forutsetning for ikke å miste sitt eget liv. Krig kommer uavhengig av hvilke planer mennesker har. Krig tar ikke hensyn, skjermer og justerer seg ikke ut ifra individer sitt behov. Se på din kjæres øvelse som også DIN øvelse. For blir det krig, da må han ut og hjelpe til. Og DU MÅ klare alt selv.

Han kan ikke komme hjem og har han ikke øvd godt nok, da er det ikke sikkert han noen gang kommer hjem....så da står du der. Alene. Alene, ikke i 4 dager, 4 uker, men måneder og år. Evig. Og sannheten er at om ikke alle menn og kvinner som skal forsvare oss er der de SKAL være hvis det blir krig, hvem beskytter oss da?

Hadde du godtatt og forstått at de som skulle passe på deg og dine barn ikke var der, fordi det er influensasesong og soldatene måtte være hjemme med sine syke koner og barn. Slik at dere ble tatt til fange, skadet, voldtatt og drept?

Jeg forstår det er tungt, slitsomt og kan virke urettferdig. Ting blir ikke gjort som planlagt, og barna blir litt forsømt. Huset er kaos og det er støv «overalt». Du føler du ikke leverer som forventet.

Vel, DIN kjære er der han skal og gjør det han må. Det er slett ikke sikkert han føler at han burde vært der han heller, fordi han trengs i hverdagen. Men ikke få han til å føle seg mer dritt av den grunn, for dette er også DIN øvelse.

Blir vi angrepet, så blir du alene. Øv deg på det. Øv deg på å klare det du må, så kan du det. For det er slik i krig, for ingen hensyn kan eller blir tatt. Jobben må gjøres, og det av mennesker som kan. Som vet hvor de skal være, hva som må gjøres og hvordan det best gjøres. Med støtte, tillit og kompetanse. Og det er viktig at de vet at de hjemme klarer seg selv, og at du klarer å være hjemme med barna alene. Slik at de kan fokusere på å være sitt beste der de er, for alt vi har. Og alt vi er.