Julen alt raste sammen
22. juli 2011 fikk Pål Marius Johansen eskorte av militærpolitiet til flyplassen i Nederland slik at han skulle komme seg hjem til Norge. Nyttårsaften i fjor stod han som ansvarlig for ambulansepersonellet nede i rasgropa på Gjerdrum.
22. juli 2011 befant Pål Marius Johansen seg i Nederland og jobbet i Heimevernet sin stab som sanitetssoldat under Nijmegen-marsjen. Det var dag fire av arrangementet og HV begynte så smått å pakke ned. En svensk funksjonær kom og spurte om han hadde fått med seg det som hadde skjedd i Oslo. Det hadde han ikke, men i mediene gikk det rykter om at en gasseksplosjon i regjeringskvartalet. Dagen etter skulle noen fra følget fra Heimevernet til Amsterdam for å slappe av etter marsjen, da telefonen til Pål-Marius plutselig ringte.
– En sersjant fra HV-02 ba meg om å møte på Lutvann leir snarest. «Du vet jeg er i Nederland?» sa jeg. Det visste han, men jeg fikk beskjed om at det gikk fly fra Nederland og så ønsket han meg lykke til, sier Pål Marius.
Etter omsider å ha fått tak i flybilletter hjem, fikk han eskorte av militærpolitiet til Schiphol flyplass. Han husker det var rart å komme tilbake til de øde gatene i Oslo og det skulle bli noen lange og intense dager der HV-soldater i Oslo forberedte seg på det verste. Dette var også hans første møte med Sogn HV-område i Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02. Pål Marius fortsatte som sanitetssoldat i Heimevernet og ti år etter tragedien i regjeringskvartalet og på Utøya ble han oppringt nok en gang. Ikke som HV-soldat, men som leder av et team som snart skulle ut i et farefullt oppdrag.
.jpg?quality=70)
Ved firetiden natt til onsdag 30. desember i fjor rykket politiet ut etter å ha fått melding om et ras ved sentrum av Ask i Gjerdrum på Romerike. Skredet, som var et kvikkleireskred, har tatt med seg flere boliger og hus sto og vippet på raskanten. I de kaotiske timene som fulgte var det usikkerhet om skadeomfanget.
På ettermiddagen torsdag fortalte politiet at 26 personer ikke var gjort rede for. Tallet ble nedjustert en rekke ganger utover dagen og kvelden og senere fikk ti personer status som savnet. Da er 1000 personer allerede evakuert i frykt for at mer av området skulle rase ut. Letearbeidet var svært krevende, og redningsmannskapene fikk ikke gå fysisk ned i skredområdet på grunn av faren for nye ras de første dagene.
På vei til rasområdet
Ullevål ambulansestasjon høsten 2021. Han har egentlig fri denne dagen, men Pål Marius Johansen møter oss på jobben som ligger et steinkast unna Ullevål sykehus. 35-åringen og trebarnsfaren har jobbet på ambulanse siden 2004, og er akkurat ferdig utdannet som samfunnsviter.
Førstegangstjenesten gjorde han unna i 2007 på Madla, Sessvollmoen og på Garnisonen i Porsanger og var en periode i innsatsstyrke Derby før en kneskade gjorde at han måtte slutte i grønt – trodde han. HV-02 hadde bruk for sanitetskompetanse og Pål Marius fikk beskjed om at han var overført til Sogn HV-område.
– På telefonen lå det 12 ubesvarte anrop og x-antall tekstmeldinger.
Pål Marius Johansen
På morgenen 30. desember våkner Pål Marius senere enn vanlig. Minstemann i huset hadde for en gangs skyld latt foreldrene sove en stund. Da han tar opp telefonen skjønner han at noe har skjedd.
Da jeg slo på fjernsynet og så hva som hadde skjedd, sa jeg til kona «Du er alene i dag, jeg må dra nå». Jeg reiste innom jobben og fikk med meg klær og utstyr. I tillegg måtte jeg nedom beredskapslageret i byen for å hente forsterkningsutstyr før det bar oppover til Gjerdrum, forteller han. Turen nordover mot raset var nesten uvirkelig. Oppdragsteksten forandret seg hele tiden til det verre, sier Pål Marius.
– Utifra det jeg leser får jeg et bilde av hvordan det ser ut på rasstedet, men det kunne ikke forberede meg på hva som faktisk møtte oss da vi kom, sier han.
Det de kom til, var en avgrunn på nesten én kvadratkilometer. Deler av et boligfelt hadde rast ut og det krydde av redningsmannskaper både på bakken og i luften. Innsatsstyrke Derby var tidlig på plass for å slippe folk inn og ut av området og slapp Pål Marius og kollegaen gjennom sperringene.
– Det hadde sluttet å snø og var i ferd med å lysne og det akutte redningsarbeidet hadde pågått noen timer i snødrev og bekmørke. Da jeg kom var redningsarbeidet godt organisert og mine folk gjorde en god jobb, men de begynte å bli slitne etter mange timers jobb, sier Pål Marius. De får rullert på mannskapene og i starten blir Pål Marius en del av staben som støtter de som jobber aktivt med søk nede i gropa. Første dagen går og han reiser hjem utpå ettermiddagen for å hvile seg.
.jpg?quality=70)
Lørdag er han og kollegaene tilbake på rasstedet. De deler seg inn i to lag og etter en sikkerhetsbrief tar de seg inn mot selve rasstedet. Pål Marius er blitt utnevnt som leder for teamet og oppdraget nede i rasgropen er å holde seg litt på avstand til det blir gjort funn. Oppdraget er naturlig nok svært belastende på mannskapet og Pål Marius bestemmer seg snart for å minimere eksponeringstiden til folkene sine. Teamene skal være nede én time og oppe én time.
– På det tidspunktet var det kun brann og redning som var aktivt ute og søkte, mens våre folk sto i beredskap for å gå ut ved funn. Men det å stå dere nede over tid er krevende. Hvis du tråkker feil, synker du. Vi måtte gå på flytebryggene som var lagt ut og alle måtte ha på seg sikkerhetsutstyr som flytevest, klatresele og hjelm. Konsekvensen av denne turnusen var jo at jeg ble stående der hele tiden selv sammen med innsatslederne fra brannvesenet og politiet, sier han.
– Kan du beskrive stemningen ned i rasgropen?
Det var en veldig fokusert stemning. Alle hadde arbeidsoppgaver og det ble en «maurtue» som arbeidet systematisk og metodisk. Det ble derimot mer hektisk da det ble gjort funn av mennesker.
Sikten var dårlig og ofte var det vanskelig å si tilstanden på de som ble funnet. Da ble det et intenst arbeid for å frigjøre disse.
Redningsmannskapene håpet hele tiden å finne overlevende, men alle som var i live ble hentet ut i løpet av det første døgnet. Mens Pål Marius sto nede i rasgropen ble det funnet tre mennesker som ikke hadde overlevd.
FØLELSESLADD
– Jeg hadde ikke store forventinger om at vi skulle finne noen i live der. Vi hadde et lite håp selvfølgelig, men målet vårt var først og fremst å finne alle. Jeg var med å frakte de vi fant opp til en samleplass der de ble bekreftet døde av en lege. Det å finne døde mennesker er en del av jobben min i det daglige, men i denne settingen ble det veldig spesielt. Vi forsøkte å skåne folk så mye som mulig. Vi ga beskjed om at nå vil det bli fraktet levninger ut av området og de som ikke ønsket å se det kunne gå og gjøre noe annet. Det var mye følelser akkurat da – også blant de som lette. Du vet at det finnes mennesker igjen i gropa du ønsker å finne. Arbeidet er farlig og jeg kjente på stresset ved å ha ansvaret for folka våre i denne situasjonen, forteller Pål Marius.
Det var mye følelser akkurat da – også blant de som lette. Du vet at det finnes mennesker igjen i gropa du ønsker å finne.
Pål Marius Johansen
Arbeidet er farlig og jeg kjente på stresset ved å ha ansvaret for folka våre i denne situasjonen, forteller Pål Marius.
– Var du bekymret for din egen sikkerhet noen gang?
– Jeg var ikke så bekymret for min egen sikkerhet for der jeg sto sviktet ikke bakken. Jeg sto på utsiden av det området som redningsmannskapene hadde definert som utrygt. Om alarmen plutselig skulle gå hadde det bare vært å snu 180 grader å løpe.
Til sammen ti personer mistet livet i skredet på Gjerdrum og den siste savnede ble funnet 22. mars, nesten tre måneder etter at området raste ut.
Bruker kompetansen i HV
Heimevernet var tidlig på stedet etter at raset hadde gått. Senere kom det flere avdelinger fra Forsvaret som hjalp til i redningsarbeidet. Heimevernet fikk en sentral rolle med å samordne innsatsen mellom sivile og militære.
Pål Marius har lang erfaring som ambulansemann, men han er også HV-soldat. Han har vært i mange skarpe og krevende situasjoner som ambulansemann, og denne erfaringen nyter også Heimevernet godt av.
– Erfaringen min gjør at jeg er ganske trygg i rollen som sanitetsbefal i Sogn HV-område, selv om de skadene som oppstår på årlig trening er mer trivielle. Det handler uansett om å ha gode sanitetsplaner og at folk kan spørre meg om det er noe. På siste trening holdt jeg et «First responder»-kurs for soldatene og foreløpig er det ingen som har satt spørsmålstegn ved det jeg bestemmer, smiler han.
Fokuset på sanitet er blitt bedre i Forsvaret, sier han, men mener faget er blitt stemoderlig behandlet i flere år.
– Det er lettere å måle effekten av kuler og krutt enn sanitet. Derfor er det blitt satset på det, men jeg ser en bedring og nå må vi jobbe for at soldatene får riktig sanitetsutstyr. Nye soldater er utdannet i et nytt system, men får utlevert gamle sanitetspakker. Der har vi en liten vei å gå, sier han.
Men Pål Marius trives i Heimevernet og får brukt den sivile kompetansen sin på en riktig måte med å undervise andre. Ja, selv erfaringen fra HV får han brukt i ambulansetjenesten.
– Viktigheten av å ha situasjonsforståelse er noe du lærer i Forsvaret. Det er noe jeg har hatt bruk for mange ganger i det sivile, sier han.
– Erfaringen min gjør at jeg er ganske trygg i rollen som sanitetsbefal i Sogn HV-område, selv om de skadene som oppstår på årlig trening er mer trivielle. Det handler uansett om å ha gode sanitetsplaner og at folk kan spørre meg om det er noe.
På siste trening holdt jeg et «First responder»-kurs for soldatene og foreløpig er det ingen som har satt spørsmålstegn ved det jeg bestemmer, smiler han.
Fokuset på sanitet er blitt bedre i Forsvaret, sier han, men mener faget er blitt stemoderlig behandlet i flere år.
– Det er lettere å måle effekten av kuler og krutt enn sanitet. Derfor er det blitt satset på det, men jeg ser en bedring og nå må vi jobbe for at soldatene får riktig sanitetsutstyr. Nye soldater er utdannet i et nytt system, men får utlevert gamle sanitetspakker. Der har vi en liten vei å gå, sier han.
Men Pål Marius trives i Heimevernet og får brukt den sivile kompetansen sin på en riktig måte med å undervise andre. Ja, selv erfaringen fra HV får han brukt i ambulansetjenesten.
– Viktigheten av å ha situasjonsforståelse er noe du lærer i Forsvaret. Det er noe jeg har hatt bruk for mange ganger i det sivile, sier han.
