–Krigen går inn på meg
– Om krigen i Ukraina påvirker meg? Selvsagt gjør den det. Ikke minst når jeg ser bildene og hører beretningene fra mennesker som utsettes for denne brutaliteten. Russerne begår krigsforbrytelser over en lav sko.
Saken er fra heimevernsblad nr. 2 2023
24. Februar 2022
Russland går til fullskala krig mot nabolandet Ukraina; en krig som president Vladimir Putin imidlertid betegner som en «militær spesialoperasjon». Siden den dagen har utallige historier fra dette krigsherjede europeiske landet rullet over TV-skjermene våre.
Lidelseshistorier om en befolkning som opplever denne blodige «spesialoperasjonen» i all sin redsel og gru; det være seg soldaten i skyttergraven eller sivilpersonen hjemme på kjøkkenet. For den russiske presidenten bruker sitt artilleri og sine raketter også mot den ukrainske befolkningen; de ikke-stridende.
Det summer av stemmer og klirrer i kaffekopper. Gravdahl Bokhandel & Cafè i Hamar har noen minutter tidligere åpnet for dagen, og de første kundene har benket seg i lokalet denne mandagen. En av dem er Benedicte Røvik; politiker, kommisjonsmedlem, student og soldat. Føy også til adjektivet engasjert og da særlig i saker som omhandler klima og miljø, skole og utdanning, sikkerhetspolitikk og forsvarspolitikk.
Hun kommer så å si rett fra Bodø etter helgens landsstyremøte og sentralstyremøte i Venstre og forteller ideologisk oppglødd om flere vedtatte saker.
– God stemning i nord, ifølge politikeren, som har vært aktiv i partiet siden 2009 og sitter i sentralstyret. Videre leder hamarsingen partiets internasjonale utvalg. Lokalt er 29-åringen medlem av fylkesstyret og 1. vara til kommunestyret i hjembyen og nestleder i Hamar Venstre.
"Forsvaret for fred og frihet"
Det var nettopp i egenskap av politiker at hun ble medlem av Forsvarskommisjonen, ettersom Venstre lanserte henne som partiets kandidat. Den bredt faglig og politisk sammensatte kommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. desember 2021 for å vurdere sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer for Norge i et 10 - 20-årsperspektiv og skulle synliggjøre konsekvenser for den videre utviklingen av forsvaret av Norge. Rapporten fikk navnet «Forsvar for fred og frihet» og ble overrakt statsråd Bjørn Arild Gram 3. mai av kommisjonsleder Knut Storberget, som i det daglige er statsforvalter i Innlandet.
Om det sikkerhetspolitiske bakteppet for kommisjonens arbeid har vært dystert, er det også langt mellom lysglimtene i rapporten, som kort og godt anbefaler Norge å styrke landets forsvarsevne. Kraftig! Raskt!
– Jeg opplever at veldig mange setter pris på at vi har «malt» et såpass tydelig og ærlig bilde av Forsvarets egenevne og nåtilstand og behovet for et skikkelig økonomisk løft. Kommisjonen fikk mye medieoppmerksomhet under og etter fremleggelsen, og jeg håper dette positive engasjementet fortsetter.
– Det er avgjørende med en god debatt i Norge om disse spørsmålene, men debatten må være mest mulig inkluderende for å få folk flest med på den omstillingen og prioriteringen som trengs. Ett av stikkordene er kriseforståelse, fremhever Benedicte og innrømmer at kommisjonsarbeidet nok har gått noe på bekostning av studiene og masteren i rettsvitenskap hun tar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Krigens folkerett
Den skal etter planen fullføres i løpet av høsten. Nå skriver hun om nøytralitetsretten, som regulerer forholdet mellom krigførende parter og stater utenfor en væpnet konflikt, og krigens folkerett. Her har studenten hentet litt inspirasjon fra den debatten som har pågått i Norge om våpenleveranser til Ukraina og hvilken betydning det har for spørsmålet om nøytralitet.
– Det er veldig mange interessante spørsmål innenfor krigens folkerett, som jo er under stadig press og utfordres. Verdenssamfunnet trenger regler for krig. Selv om ikke alle stater er interessert i å overholde dem, må man like fullt kjempe for folkeretten, videreutvikle den og forsvare den. Som småstat er Norge avhengig av at disse internasjonale spillereglene følges og at det ikke er makten, altså den sterkestes rett, som avgjør om en stat får gjennomslag eller ikke. Ja; hele den internasjonale rettsorden er åpenbart under press.
Frivillig
Engasjementet hennes omfatter også avtjent førstegangstjeneste – frivillig – i militærpolitiet ved Garnisonen i Sør-Varanger i 2014; en tjeneste som for øvrig bidro sterkt til å styrke interessen for forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Seks år etter dimisjon gav imidlertid Kongeriket Norge nok en gang lyd fra seg med en ny innkalling til militærtjeneste; denne gang nytilføring i Opplandske heimevernsdistrikt 05 (HV-05) på Innlandet.
Både noe overraskende og litt frustrerende, ifølge Benedicte, ettersom informasjon om mulig overføring til Heimevernet etter avtjent førstegangstjeneste ikke akkurat var blitt overkommunisert fra Forsvarets side.
I 2022 møtte hun så til sin første årlige trening som nestlagfører i militærpolititroppen i HV-05 på Terningmoen.
«Magasin i – lad våpen!»
Under Forsvarskommisjonens rundreiser stod også besøk i Heimevernet på programmet. «Gjennomgangsmelodien» var at organisasjonen de siste årene er blitt modernisert med både mer og bedre materiell og sist, men ikke minst at HV-områder og innsatsstyrker trener og øver mer enn tidligere.
Det var derfor med en viss spenning at visekorporal Røvik møtte til årlig trening i Elverum i fjor høst, for med egne øyne å konstatere «tingenes tilstand». Og hun hadde knapt kommet innenfor leirgjerdet og meldt seg til tjeneste, før det bar rett ut på skytebanen og «full rulle».
Grønn tjeneste
– Jeg har ikke skutt på noen år, og det viste resultatene i blinken også, flirer hun og ønsker seg mye grønn tjeneste på hver trening, ettersom dette er noe den enkelte slettes ikke bedriver i sitt daglige sivile liv.
– Oppsummert var opplegget de dagene veldig bra og med mye god latter. Jeg ble også fortalt at den årlige treningen er blitt bedre år for år, så dette lover godt for den videre HV-tjenesten!
Sivil kompetanse
Også mer «tradisjonelle» MP-disipliner som blant annet å håndtere en trafikkulykke stod på dagseddelen. Pluss en leksjon i krigsfangetjeneste; gjennomført av en visekorporal i MP-laget, som i det daglige er politiker, student og tar en master.
– Jeg ble spurt om å bistå og svarte selvsagt ja. En fin måte å bruke min sivile faglige bakgrunn i en militær setting, og jeg opplever også at Heimevernet er ganske åpent og lyttende til å bruke nettopp soldatenes sivile fagbakgrunn og annen kunnskap som HV ikke har selv, mener hun.
– Jeg opplever at veldig mange mennsker setter pris på at vi har "malt" et såpass tydelig og ærlig bilde av Forsvarets egenevne og nåtilstand og behovet for et skikkelig økonomisk løft.
Benedicte Røvik
Lederutdanning
Og når det kommer til kompetanse: Benedicte berømmer distriktet for å være veldig på da det gjaldt å reklamere for Heimevernets kurstilbud og mulighetene til å heve den enkeltes ferdigheter.
– Det var mye snakk om alle de varierte tilbudene, og jeg har blant annet hørt veldig mye bra om lagførerkurset. For å si det sånn: når jeg først er innrullert, er jeg ganske motivert for å tilegne meg mer kunnskap og dermed få det fulle potensialet ut av tjenesten, poengterer visekorporalen.
Derfor er ytterligere egenskolering nettopp i form av et lagførerkurs noe som hun mer enn gjerne takker ja til; om tilbudet kommer. Uansett; senhøstes bærer det nok en gang inn til årets trening.
Digital læring
Apropos årlig trening og egne forberedelser: Hvorfor publiserer ikke Heimevernet leksjoner på en egen hjemmeside, slik at soldatene allerede hjemme kan forberede seg til årets trening eller annen aktivitet; er ett av spørsmålene MP-soldaten stiller seg.
– Mye kan læres digitalt i forkant, og det bør HV legge til rette for. Dette er også en god arena for å vedlikeholde grunnleggende kunnskap, eksempelvis sanitetsleksjoner, på en felles digital plattform. Videre for å kunne holde seg oppdatert innen spesielle fagfelt.
Å være forberedt gjør at den enkelte kan få et bedre utbytte av de få treningsdagene årlig, som må være mest mulig effektive, innholdsrike og meningsfulle, understreker Benedicte.
Tilhørigheten
At årlig trening lever opp til betegnelsen er viktig i hennes øyne.
– For å bygge et team som fungerer, må gjengen trenes jevnlig – altså hvert år med de samme menneskene for å skape de gode relasjonene internt. Det handler om tilhørigheten i laget og i troppen; å bygge kompetanse og utvikle seg i fellesskap jevnt og trutt over tid. Det handler om tilliten til hverandre – at man kjenner hverandre og er trygge på hverandre for å få et best mulig utbytte og dermed stå best mulig rustet – særlig den dagen oppdraget er skarpt.
Forsvarsevne og forsvarsvilje
– Krigen i Ukraina har vist oss flere ting. Blant annet hvor viktig det er å ha territorielle styrker med evne og vilje til å kunne forsvare landet og hjemtrakten med sin unike lokalkjennskap. I en slik sammenheng spiller Heimevernet her hjemme åpenbart en sentral rolle.
– Ukraina trenger all vår støtte enten det er våpen eller opplæring av ukrainske soldater i regi av HV-instruktører, som gjør en uvurderlig innsats gjennom operasjon Interflex og operasjon Gungne. Vi nordmenn må i våre dagligliv i fredelige Norge ikke glemme denne brutale krigen, der vårt naboland Russland har gått til en fullskala krig mot sin ukrainske nabo. Frihet er faktisk ikke noe man kan ta for gitt. Den må kjempes for. Hver dag.
